Starletts hyllest til Martin Luther KING og Rosa PARKS.

15. januar 2007 var det 78 år siden baptisten og menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King ble født i Atlanta , Georgia. Hans far var baptistprest, og Martin valgte samme livsvei. I 1948 gikk han ut av college, og i 1955 fikk han professorgrad i Boston.

Martin Luther King var en kristen som IKKE var så opptatt av det metafysiske og livet etter døden, men som først og fremst la vekt på at kristendommen skulle representere en forsonende kjærlighet, og at menneskene skulle leve i solidaritet med hverandre. I sitt virke gjennomførte han en konsekvent ikkevoldslinje akkurat som han mente Jesus hadde gjort, men han hentet også inspirasjon fra Mahatma Gandhi. I dag kjenner vi ham som den viktigste personen bak opphevelsen av raseskillelovene i USA på 60-tallet.

På denne tiden var segregeringen i USA hard, særlig i sørstatene, der svarte og hvite levde adskilte liv.Første desember 1955 nektet menneskeretts-forkjemperen Rosa Parks , (bildet), å reise seg på bussen for en hvit mann. Om henne kan du lese mer her. Hun ble fengslet for sin handling,  Nå var folk lei av byens raselover, og Martin Luther King, som da var relativt ukjent utenfor lokalmiljøet, ble valgt til å organisere motstanden mot raselovene i Montgomery. Bussene ble boikottet i 381 dager.Mange busser ble stående helt til regelen om segregering på offentlige busser ble fjernet. Dette markerte begynnelsen på Martin Luther Kings arbeid for menneskerettighetene.

Han er berømt for sitt store arbeid for et USA uten raseskiller, og for sin  absolutte ikke-vold-linje, selv når han så sine svarte brødre og søstre bli stygt diskriminert og skånselsløst utnyttet.

Hans tale «I HAVE A DREAM» er blitt stående i historien. Den holdt han på Lincoln Memorial i Washington DC for over 200 000 tilhørere den 28. august 1963.

Her er et utdrag fra talen:

Så jeg sier til dere, mine venner, at jeg tross dagens og morgendagens problemer har en drøm.
Det er en drøm med dype røtter i den amerikanske drømmen om at denne nasjon en dag skal reise seg og leve ut den innerste betydning i sin overbevisning som vi alle holder for en selvfølgelighet: at alle mennesker er skapt med lik verdi.Jeg har en drøm om at en dag skal tidligere slaver og tidligere slaveeiere sitte sammen rundt brorskapets bord på Georgias røde fjell.

Jeg har en drøm om at en dag, vil til og med staten Mississippi, en stat som visner i urettferdighet og hat, at den skal forvandles til en oase av frihet og rettferdighet.
Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i et land, der de ikke vurderes etter fargen på deres hud, men etter sin karakter.
Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama med sine hatske rasister, og med en guvernørs lepper som drypper av ord som middelvei og bortforklaring, en dag skal små svarte gutter og små svarte jenter skal kunne ta hendene på små hvite gutter og små hvite jenter som søstrer og brødre her i Alabama.

Med denne trøst kommer vi til å kunne arbeide sammen, be sammen, streve sammen, bli satt i fengsel sammen, stå opp for friheten sammen, med vissheten at en dag kommer vi til å bli fri.

Så la frihetens klokker lyde fra de mektige fjell i staten New York.
La frihetens klokker lyde fra knausene i Alleghennierna i Pennsylvania.
La friheten ringes ut fra snødekte fjelltopper i Colorado.
La friheten ringes ut fra de bølgende høyder i California.
Men ikke bare der.
La friheten lyde fra Stone Mountain i Tennessee.
La friheten lyde fra hver berg og ås i Mississippi, fra hvert høydedrag, la frihetens klokker lyde.
Og når vi lar frihetens klokker lyde, når vi lar dem lyde fra hver by og bygd, fra hver region og stat, da kommer vi nærmere den dag når alle Guds barn – svarte menn og hvite menn, jøder og kristne, katolikker og protestanter – kan ta hverandres hender og stemme i ordene i en gammel negro spiritual: «Free at last! free at last! thank God Almighty, we are free at last!»

 

I 1964 fikk Martin Luther King Nobels Fredspris, og i 1968 ble han drept av en snikskytter i Memphis, forøvrig samme år som Robert Kennedy ble myrdet. Hadde USA gått en annen vei om disse to menneskerettsforkjemperne hadde fått leve videre og fortsette sin gjerning?

Martin Luther King er et enkelmenneske som ruver i historien og som viser at det nytter. Vi kan nok ikke si at det ikke finnes forskjell på levevilkårene mellom svarte og hvite i USA i dag, men de svartes liv er vesensforskjellig fra tiden før de svarte, med Rosa Parks og Martin Luther King i spissen, reiste seg, og de har nå likhet for loven.

Mitt drøm og mitt håp er at også asiatene, afrikanerne og alle som nå lever i fattige og uverdige kår, som er Aids-syke og lider av andre sykdommer som lett kunne ha blitt helbredet i Europa, og de som blir angrepet av vestlig militærmakt, skal kunne reise seg til samme verdighet som afroamerikanerne nå kan.

I dag vil jeg hylle Martin Luther King og Rosa Parks!

Reklame