NIB – GILDESKÅl: Inndyr.

I dag skal jeg ta deg med til på tur fra Bodø til Gildeskål, kommunesenteret Inndyr, og Gildeskål kirkested, der Gildeskål gamle middelalderkirke er en av severdighetene. Våren er kommet, og bjørkene har et anstrøk av lysegrønt.

Saltstraumbrua sto ferdig i 1978 og føyer seg fint inn i den storslåtte naturen i området. Da de to mindre bruene Sunnan bru og Åseli bru var ferdigstilt våren 1980, kunne hele veistrekningen Bodø – Gildeskål åpnes for trafikk, og ferja Bodø-Sund ble en saga blott. Ferdigstillingen av kystriksveien gjør det enkelt å reise fra Bodø til Helgeland. 

På turen tar vi en kort pause i Saltstraumen. Her ser vi Saltstraumen hotell som også rommer et kunstgalleri.

Skaugvoldlia. Da kystriksveien ble bygd og man skulle ferdigstille veien mellom Gildeskål og Tverlandet, var det mange diskusjoner om hvor veien skulle gå. I 1969 påbegynte man veien over Skaugvoldlia, og det har blitt en fin veistrekning i vakker og storslått natur.

Her ser vi ned mot Skaugvolldal. Mange mennesker trives på de idylliske småstedene langs kysten, og ønsker ikke å flytte til mer sentrale strøk.

Skaugvolldal ligger lunt i en fjordbunn, og gresset er irrgrønt på våren.

Her ser vi lette vårbølger  fra fjorden som møter strandlinja i Skaugvolldal.

Ferjestedet Sund. Før var det en hovedtrafikkåre mellom Bodø og Meløy. Da bruforbindelsene og kystriksveien gjennom Gildeskål sto ferdig, ble ferjeforbindelsen Bodø – Sund nedlagt. Vnterstid kunne det være en tøff påkjenning for landkrabber å reise med Sund-ferja. Det kunne rulle hardt og være vanskelig å sette sjøbein på denne harde havstrekningen.

Sund. Der det før var yrende trafikk året rundt, er det nå en ganske stille idyll, men det er ikke slutt på all ferdsel. Nå kan man reise med ferje til Arnøyene og Horsdal. Fra Sør-Arnøya kommer du til ferieparadiset Salmon Islands.

Gildeskål gamle kirke. En vakker liten middelalderkirke fra år 1130 omtrent. Den har altså vært katolsk kirke i over 400 år. I Det vitner om gammel bosetning og kultur i frodige og lune Gildeskål. I disse veggene ligger det mye historie med mange gleder og sorger gjennom snart 900 år.

Gildeskåls og hele Norges store dikter, prest, politiker og språkmann Elias Blix var godt kjent i Gildeskål gamle kirke som en av Norges aller eldste steinkirker.

Elias Blix ble født i Gildeskål i 1836. Han utdannet seg til teolog, ble professor i hebraisk ved Universitetet i Kristiania (Oslo) og utnevnt til kirkeminister i 1884. Etter sin død har han blitt mest kjent for sin store salmeskatt. Elias Blix har gitt oss mange vår- sanger og sanger som gjenspeilte hans lengsel til Nordland. Blant de mest kjente og folkekjære er «Å eg veit meg eit land», No livnar det i lundar» og Fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland». I denne reportasjen vil jeg bruke noen sitater fra disse sangskattene.

Derfor synes jeg at hans hjertekirke med et strøk av grønt i bjørkene passer godt for å illustrere hans mange hyllestsanger til våren, til de » fagre stunder når våren kjem her nord.»  I bakgrunnen til høyre ser vi statuen.

No livnar det i lundar no lauast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid.«

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Her ser vi Gildeskål prestegård med stabbur, og i bakgrunnen skimter vi Gildeskål nye kirke.

Her er et minnesmerke over mennesker som har omkommet på havet. Fiskerbonden hadde et risikabelt yrke i nærkontakt med naturelementene.

Prestegården sett fra forhøyningen med minnesmerket.

Sjarmerende stabbur i kveldssol bringer tanker og minner om en tid som er forbi.

Gildeskåls vakre prestegård har vært sammenhengende bebodd av sogneprester siden 1600-tallet.

Her ser vi den gamle kirken til venstre og prestegården til høyre.

Der eit fjell stig mot sky med si kruna av snø,
og i lauvklædnad ny det seg speglar i sjø,
og det smiler mot strand med si bringa i brand
i den solklåre kveld.
Å eg minnest, eg minnest so vel dette fjell!

Elias Blix savnet fjellene rundt stedet der han vokste opp.

Gildeskål hovedkirke, bygd i 1881, med spir som strekker seg mot en blå mai-himmel.

Her ser vi en fjøs og en låve. Kombinasjonsbruk av jordbruk og fisk var vanlig i Nordland. Man fikk sitt utkomme av det jorda og havet ga. .

To gamle Nordlandsbåter ligger i kveldssola og vitner om en forgangen tid, den gang utror var en viktig livsbetingelse for et variert kosthold for folket som bodde her nord.

Derfor var både fjøset og båten bærebjelker i folks hverdag.

Maritimt miljø finner vi også i Inndyr i Gildeskål.

Her er vi på Øya i Inndyr. Vi ser et glimt fra havna.

Videregående skole med avdeling for naturbruk. Kurs i Vg1 Naturbruk, Vg2 akvakultur og Vg2 fiske og fangst. Skolen holder til i eget bygg med perfekt beliggenhet nesten ved strandkanten.

Skolebygget er 10 år gammelt, og øvingsfartøyet, M/K Salthammer, er velutstyrt og fornyet de siste årene. I tillegg har skolen eget landbasert oppdrettsanlegg som elever og lærlinger har praksis på. Den ligger i naturskjønne omgivelser, og foreløpig er det ikke opparbeidet noe hage- anlegg, så tomta er en naturtomt som skråner ned mot fjorden.

Her er skolen fra den andre siden. I midten ligger hovedinngangen.

Dette bildet er knipset like i nærheten av skolen på øya. Stille og vakker vårkveld i Inndyr.

Små og store båter både til hygge og nytte.

Et av de mange vakre Nordlands-husene i Gildeskål, badet i kveldssol.

Naust ved strandkanten er et vanlig syn i Nordland. Her like utenfor Inndyr.

Stille på fjorden, og brygga speiler seg i vannet.

Allerede sent på kvelden, men fremdeles ikke mørkt. Kveldens solstråler forgyller fjellene.

No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen. Um sædet enn gror på ymist lag det brydder då etter plogen. So signa da Gud det gode såd, til groren ein gong er mogen.

(Fra Fedrelandssalme av Elias Blix)

«Og eg minnes så vel denne fjord.» Natten har senket seg i Gildeskål.

Her kan du høre små musikksnutter fra Bodø Domkor.

Ditt neste reisemål: LADE (Trondheim)

Din reiselink: http://www.vgb.no/12259/perma/210291/