NIB – NYHOLMEN SKANDSE. Farlig åpent la de byen.

I dag vil jeg la hovedfokus for vår vandring i byen ligge på vakre og historisk viktige Nyholmen Skandse i Bodø.

Nyholmen Skandse som ligger ved innløpet til Bodø havn, ble bygget i 1810 for å beskytte faktoriet på Hundholmen, som Bodø den gang het, mot angrep fra de engelske krigsskip.

Noen av kanonene  på Skandsen i nærbilde.

Skansen på Nyholmen er det eneste byggverk som er bevart fra Bodøs første år som by. Det ligger nær et av Bodøs industriområder på Burøya. I den forbindelse kan jeg nevne:

  

20. mai 1816 fattet Stortinget det endelige vedtaket som ga Bodø kjøpstadsrettigheter. Tanken om en egen kjøpstad i Nordland var gammel og arbeidet med å få realisert prosjektet hadde pågått i flere år – med Nordlandenes første biskop, Mathias Bonsak Krogh, som den store ildsjelen. Fra å telle 55 (!) mannlige innbyggere i 1816, vokste byen veldig sakte fram til midten av 1860-årene. Her ser vi dagens politiske sentrum i Bodø, nemlig Bodø Rådhus.

Utsyn mot  Skandsen fra  stranda ved  Pelle Molins plass .

Ytterste del av Bodøs bebyggelse. Helt her ute blir det nå reist nye boliger. Jeg vil i stor grad la bildene fra Skandsenanlegget  og byen forøvrig tale for seg selv og gi et riss av Skandsens betydning, for det meste  basert på Ola Sæthers informasjon på Skandsens hjemmesider. Mer informasjon om Skandsen, historien og gjennoppbyggingen finner du her:

Hundholmen, forløperen for Bodø, ble en viktig havn og opplagsplass for russisk korn under krigen Kornforsyningene fra Kvitsjøen fikk vital betydning for Nord-Norge under den engelske blokaden, og bidro i stor grad til å berge landsdelen fra hungersnød.
Også militære forsyninger kom fra Russland via Kvitsjøen, krutt, våpenmateriell.  Her ser vi mot Skandsen  og fyret.
Under krigen 1807-14 ble det bygget ca hundre provisoriske kystfort langs Norskekysten som støttepunkter for kystfarten. I Nordnorge ble bygget to fort, det ene på Nyholmen, det andre ved Hammerfest i Finnmark. Her fra Nyholmen mot Børrvasstindene.

I den lange fredsperioden for Norge før 2. verdenskrig var det krigen mot Sverige og England 1807-14 som var selve KRIGEN for generasjoner av nordmenn, vår Fedrelandskrig, da vi vant selvstendighet og fikk vår frie konstitusjon. Vestfjorden var da som nå, viktig for folket i nord.
Kystbefolkningen og nødsåra under blokaden fikk også sin symbolfigur, udødeligghjort i Henrik Ibsens dikt Terje Vigen.
I denne nasjonale mytologi har krigsåra i Nord-Norge kommet noe i bakgrunnen.

Tjenesten for de utkalte fiskerbønder i kystvernet var viktig, og den var hard. Underernærte og dårlig kledd møtte de om våren etter en sjø reise på i opptil 70-80 mil i åpen båt. Så tjeneste i egne klær, med elendig kost og innkvartering, til de kunne dra heim utpå høsten, ofte i storm og uvær. Et forsvar av hjemstedet, familien og levebrødet.

Tjenesten i kystvernet ga resultater. Motstanderen fikk ikke satt seg fast på kysten, vårt eget forsvar fikk brukbare støttepunkter. Kornfarten på Russland ble  holdt i gang og bidro til at land et og landsdelen kom helskinnet gjennom nødåra.

Med sine 12 kanoner og en besetning på inntil 150 mann var fortet på Nyholmen et forsvarsanlegg å regne med for en angriper. Skansen kom ikke i kamp så lenge krigen varte, de engelske krigsskip holdt seg unna og viste seg ikke i farvatnene ved Hundholmen.
I 1818, etter at krigen var slutt og skansen på Nyholmen var overført til de sivile myndigheter, fikk Skansen en rolle å spille under en affære med engelske smuglere. Hele denne affæren, som i ettertid er kjent som Bodøsaken, fikk internasjonale ringvirkninger, og førte til komplikasjoner i forholdet til Sverige.

Etter at Nyholmen Skanse ble endelig nedlagt som kystfort i 1835 gikk forfallet raskt.  Her ser vi ytterste del av Skandsenanlegget, litt av småbåthavna og ytterste del av moloen.

Da arbeidet for å bevare og gjenoppbygge Skandsen ble tatt opp i slutten av 1960-åra, framsto Skansenanlegget som ruin på toppen av Nyholmen. Her står en orienterinstavle om selve prosjektet.

Like i nærheten sto et annet verdifullt kulturminne i forfall, det første innseilings-fyret til Bodø fra 1875.

Til et fyr hører det en fyrvokterbolig.

 

I dag er fyrbygningen restaurert og Nyholmen Skandse gjenoppbygget.

Inngangen til Nyholmen Skandse slik den ser ut i dag.

Kanonene er av autentisk modell og størrelse, og kanonmannskapene i tidsriktige uniformer sørger for salutt fra festningen på høytidsdager og ved arrangementer.

Fylkeshovedstaden Bodø er i dag som en ny by. Det meste av en gamle trebebyggelsen i sentrum gikk tapt under tyskernes angrep i 1940. Her ser vi mot moloen som beskytter  store deler av byen når vinterstormene raser.

27. mai 1940 ble Bodø lagt i ruiner av tyske bombefly. På 2 1/2 time var det meste av gamle Bodø lagt i grus. Mer enn 400 av byens ca. 600 bygninger ble totalt ødelagt. På noen få etterkrigsår ble Bodø gjenreist. Og ikke bare ble bybildet totalt forandret. Byen har gjennomgått en rivende utvikling og vekst .

Den gjenoppbygde skansen er det eneste intakte av de omlag hundre kystfort som ble bygget under Englandskrigen 1807-14, og et minnesmerke over de nordlandske fiskerbønders innsats i kystvernet.

Skansen har også en historie å fortelle om godt naboskap over grensa i nord , og om den verdifulle støtte Nordnorge hadde fra Russlansd med kornforsyningene i nødsåra.  Her ser vi et bilde fra Skandsen inn mot byen som anlegget skulle beskytte.

Det gamle kystfort har nå fått en ny tilværelse som levende kulturminne, landemerke, og populært samlingssted under arrangementer.  Fin utsikt mot en hurtigbåt og Børvasstindene.

Her ser vi Nyholmen Skandse fra vest.

. Her ser vi stien opp mot Skandsen.

 

I Nord-Norge trengte  man en kombinasjon av en sjøgående eskadre og støttepunkter i befestede havner for nordnorske farvann. Som støttepunkter pekte Hundholmen i Nordland og Hammerfest i Finnmark seg ut, begge steder knutepunkter i handelen og med gode havneforhold, hvor skip kunne samles i konvoi før etappen over Vestfjorden og Østhavet..

Faktoriet på Hundholmen fikk stor betydning for handelen og det var viktig med sterk beskyttelse.

Hundholmen hadde god havn, og to innløp så det kunne seiles uansett vindretning. Men stedet lå åpent til ut mot Vestfjorden, her kunne en angriper seile rett inn uten å behøve los.

Samtidig var stedet viktig som opplag og transitthavn, besøkt av et stort antall fartøyer, både norske og utenlandske.  Bodø er også i dag et meget viktig trafikk-knutepunkt.

. Den engelske blokaden gjorde at seilingssesongen langs Nordlandskysten ble utvidet. Ennå midtvinters 1808/09 kom det mange skip til Hundholmen, fra Vestlandet og Trøndelag, og også fra Russland

Også høsten 1809 lå et stort antall fartøyer på havna i Hundholmen og ventet på kornskutene fra Arkhangelsk.
Frykt for de engelske krigsskip etter aksjonene mot Kola, Hasvik og Hammerfest gjorde at russerskipperne lot være å seile vestover, før 38 skuter gikk ut fra Arkhangelsk mot slutten av seilingssesongen.

Denne flåten kom ut i en voldsom storm, og bare 11 av skutene nådde Norge med kornlast. Den høsten forliste også faktoriets galeas på veg til Arkahangelsk, hele mannskapet omkom.

All ære til ildsjelene som har satt Nyholmen Skandse i stand igjen. bevisstgjort oss denne delen av kysthistorien og gjort området trivelig å ferdes på.

Her kommer en liten småbåt i solgangsbrisen.

På en av kanonene finnes en inskripsjon med minneord over ildsjelen for gjenoppbyggingen, Jon Arne Blomseth, som var leder av foreningen Nyholmen Skandse.

Langt bak Landegode kan man se Lofotveggen i klarvær. Neste stopp for hurtigruta er Stamsund i Vestvågøy kommune.

På Nyholmen Skandse er det mange idyller og man finner benker og rolige steder der man kan sitte og tenke over historien eller bare slappe av og nyte livet og utsikten.

På Skandsens nordside har man godt utsyn til Bodøs landemerke mot nord, Landegode.

Her er også et minne fra  Bodøs historie: Kirkegård mot havet. I juni 1884 søkte Bodø Bystyre om tillatelse til oppføring av ny kirke og anleggelse av kirkegård i Breivika. Den var omkranset av et torvgjerde og beplantet med bjørk, rogn og selje.

Gravstøtten over Pelle Molin finnes her.

På kirkegården ligger det gravlagt i alt 745 personer,
av dette hele 318 barn i alderen 0-5 år.
Kirkegården i Breivika ble ikke brukt særlig lenge. Det viste seg nemlig at jordsmonnet var ugunstig for gravlegging.

Nå bygges det vest for den gamle kirkegården. Storhavet rett utenfor, og ny bebyggelse blir oppført i tillit til fred og oppgangstider i nord.  

HER kan du lese om BODØ – bombet og gjenoppbygget ,og  her finner du også Bodøsangen som  Bernt Lie har skrevet:

Farlig åpent la de byen
ut imot sørvest,
alt hvad vær der brast av skyen
rammet her som best!

slik som storm og hav i hundre
år vår by har slått,
kan det bare bent ut undre
oss – at den har stått!

Sten på sten vi bar og bygget
skjerm mot storm og hav,
arbeidsfred og flid betrygget,
vern om fedres grav;

 

vi har sett det gro så stille
som det led og skred,
vi har visst at kraftens kilde
er vår kjærlighet.   

Men så vet vi; Ingen finner
slikt et hjem på jord
som imellom disse tinder
og den blanke fjord!

Fra den stund vårt barneøye
møter dette dikt,
slår det tempelbuer høye
om vår dåd og plikt. 

 

Og vi elsker denne byen
som har tatt seg frem
under allslags vær i skyen
til vårt sterke hjem,–

til en fremtidsdag vel verdig
lys og sund og god,
– la den komme! Vi står ferdig
til å ta imot!

Ditt neste reisemål: BØRTEVANN SARPSBORG