NIB – KJERRINGØY handelssted.

Velkommen til Kjerringøy Handelssted! Her er kaien der gjestene kom på land, og her sto vertskapet og tok imot. Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet.
Kjerringøy Handelssted drev handel på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. Etter hvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland.  Det fikk stor betydning for folket i nærmiljøet og for handelen mellom Nord-Norge og resten av  landet..

Kjerringøy Handelssted ligger lunt ved et grunt sund, beskyttet av øygarden utenfor, og det var derfor velegnet som trygg havn for båtene før de skulle legge ut på den veldige Vestfjorden og Lofotfisket, dra på handelstur til Bergen eller ta turen opp til Finnmark eller Russland. Handelen mellom Nord-Norge og Russland var betydelig på denne tiden.
Første store handelsmann på Kjerringøy var Christian Sverdrup, som eide stedet fra 1803 til sin død i 1829. Han hadde tidligere drevet handel på Hundholmen i Bodø. Han solgte Bodø og kjøpte Kjerringøy, og det var en klok investering i seilskipenes og Nordlandsbåtenes tid. Kjerringøy lå mye nærmere fiskefeltene i Lofoten enn Hundholmen gjorde.  Med Sverdrup startet oppgangstida på Kjerringøy.
Husene står tett sammen, noe vi får inntrykk av her, når vi ser mot noe av det som må betegnes som selve hjertet på Kjerringøy Handelssted, nemlig Heimbrygga.
Her har jeg tatt et bilde mot handelsstedet fra fjæra på motsatt side. Vi ser Heimbrygga, kramboden, hovedhuset og.litjnaustet.

Et orienteringskart står ved inngangen til Kjerringøy Handelssted, som nå er drevet av Salten Museum. Det er femten bygninger som er bevart, og de er holdt i den stand de var i under storhetsperioden. Mye av informasjonen om Kjerringøy Handelssted har jeg hentet fra nettsidene til Salten Museum.

 

Hovedbygninga skiller sjøtunet fra hagetunet. Den er oppført i 1834 i sin helhet slik vi ser den i dag. Bygningen restaurert tilbake til ca 1850, handelsstedets viktigste ekspansjonsperiode..
Hovedbygninga var boligen til handelsmannens familie, og noen av tjenerne. Når en går gjennom den får en et godt inntrykk av klasseskillet på 1800-tallet. I første etasje ligger storstua, dagligstua, kjøkkenet, bårstua og tingstua, blant annet. Bårstua var tjenestefolkenes oppholdsrom og i tingstua ble det holdt rettsaker og avsagt dommer. I andre etasje er der i hovedsak soverom av ulik standard. Inventaret er originalt og stort sett fra 1850-1900 .
Det var kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter som la grunnlaget for rikdommen og ekspansjonen.. Handelsmennene på Kjerringøy kjøpte fisk i Lofoten og andre steder i Nordland. Så tørket eller saltet de den, og solgte den videre – blant annet i Bergen. I retur brakte de varer og utrustning som ble solgt fra krambua på Kjerringøy eller i Lofoten.

 

Her er vi i hagen på baksiden av hovedhuset. Vi legger merke til den vakre okerfargen. Hvit maling var nemlig svært dyrt og eksklusivt, så det ble bare brukt på fasadene som vendte ut mot fjorden. På baksiden nøyde man seg med oker -maling.

 

Fløybygningen er bygd sammen med hovedbygningen. Den ble oppført av Sverdrups datter og Kjerringøys herskerinne Anna Elisabeth Ellingsen i 1852. Her ble det oppbevart utstyr til husholdningen, og her var arbeidsrom og bolig for tjenere. I første etasje var det et snekkerverksted.
Inntil hovedbygningen lå «Kontoret» eller utedoen. Flere steder i bygningen ser en detaljer som vinduer, dører eller bjelker som er gjenbrukt fra betydelig eldre hus.
Anna Elisabeth ble gift med Jens Nicolai Ellingsen. Han tok over virksomheten, og investerte med stort hell i fiskehandel.  Det var han som virkelig bygde opp stedet til den rikdom og posisjon det fikk. Her ser vi fra finstua med tapet fra Frankrike.

Ellingsen dødde i 1849. Enka Anna Elisabeth drev da virksomheten videre, etter hvert med sterk støtte i den unge handelsbetjenten Erasmus B. K. Zahl. I 1859 giftet de seg. Med Zahl kom Kjerringøys storhetstid. Zahl samlet umåtelige rikdommer, og satte i noen tiår sitt preg på Nordlands næringsliv.  Her er spisestua der herskapet spiste, og på veggen ser vi malerier av Anna Elisabeth og Zahl.
Zahl var mye på reisefot og på sine turer så han mye fjongt i den store verden som han brakte hjem til Kjerringøy.  Blant annet så han møbler med løveføtter i Frankrike, og det syntes han var storveies, så han ba den lokale snekker lage møbler med løveføtter. Problemet var bare det at snekkeren aldri hadde sett noen løvefot, så «løveføttene» i møblementet ligner mistenkelig på kalveføtter. Flotte er de uansett, og snekkeren var dyktig.Her er eksklusivt porselen til seksti personer.

 

Heimbrygga står nesten uforandret slik den ble bygget i ca 1820, og er et av de eldste husene på området. Den har to tømrede etasjer med loft over, og ble brukt som lagerplass for varer. Legg merke til hvor hvit sanda på Kjerringøy er.

 

Her ser vi litt av ildhuset til venstre og det store stabburet til høyre. Ildhuset står vegg i vegg med Nystua. Den er blant de eldste på anlegget, bygget før 1820. Her ble det kokt og bakt og vasket klær. I andre etasje er det sovebeller for reisende.

Stabburet er svært stort. Det ble bygget ca 1855. På stabburet finnes ei utstilling av arbeidsredskaper til bearbeiding av husdyrprodukter. Her ser vi stabburet fra hagen.
Gammel vevstol. Fiskerne hadde med seg vevde ryer i båten. Det var viktig for å holde varmen og holde seg så tørr som mulig, og mange ryer ble vevd på Kjerringøy.   
Bakeriet er en av de yngre bygningene, oppført ca. 1865. Her kunne mange brød bakes på en gang, og det var nødvendig, for det var mange mennesker som skulle ha mat, både de som bodde her fast og alle tilreisende. På loftet er det et lite soverom for bakeren.

 

Litjnauset til høyre og nystua til venstre. Nystua kalles også Stasjonsbygninga. .Huset var bolig for tjenere, seinere telefon- og telegrafstasjon. Den ble oppført ca 1850.
Her ser vi mot kramboden, et av handelsstedets samlingssteder.

Det var mye arbeid for tjenestefolket på Kjerringøy, men det var en ettertraktet plass å få arbeid, for kom du til Kjerringøy, fikk du mat og klær nok nok, bra boforhold etter den tids standard for fattigfolk, og du ble kjent med mange andre mennesker og fikk nye venner.

Den store komfyren i kjøkkenet var en pryd og en prektig gjenstand etter datidens forhold. Man kunne til og med varme vann inne i den, slik at herskapet kunne få varmt vaskevann når de sto opp om morgenen.
Dette bildet er tatt fra låvebrua ved den gamle stallen.

Nyfjøset ble oppført i 1997, som en tilnærmet kopi av det fjøset som stod på samme sted mellom 1857 og 1892. Den inneholder publikumsfasiliteter, resepsjon, Kjerringøy kafe, verksted og gjenstandslager. Her vises også lysbildespillet «Anna Elisabeth av Kjerringøy» i Storsalen i andre etasje. 

Blikk mot Heimbrygga og smia fra det store båthuset. Smia ligger ved Stornaustet.  I den delen som nå er revet var det kokehus for tilreisende.
Stornauset. Et viktig bygg, der de verdifulle båtene hadde god beskyttelse i all slags vær.  

To godt bevarte Nordlandsbåter i Stornaustet.

Utsyn til Kjerringøy kirke. Kjerringøy var både et Handelssted og et Kirkested.  

Krambua ble bygget i 1842, og påbygd i 1884.Den har butikk og kontor i første etasje
og lager i andre og tredje etasje.  

På kontoret førte Zahl regnskapene sine. Han lånte ut penger, og selv om han var en drivende forretningsmann, var han ikke uten sosial samvittighet. Ingen av dem han lånte penger til, mistet husene sine selv om de ikke klarte å betjene lånene.
Og det var Zahl som finansierte den unge og fattige Knut Hamsun i starten av hans forfatterkarriere. Her ser vi en statue av forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur som har udødeliggjort Kjerringøy Handelssted i romaner som ”Rosa og Benoni” og ”Pan”.

På krambua kunne man få kjøpe det meste man hadde bruk for, og i dag finnes det enkelte souvernirer, drops , brente mandler og andre godsaker i sortimentet .
Alkoholholdige drikkevarer kunne du også kjøpe på krambua, så her kunne det gå livlig for seg til tider.

 

Atmosfære fra en annen tid i krambua.  

Kjerringøy havn var perfekt i seilbåttiden, men fordi den var så grunn, tapte den terreng da de motoriserte fartøyene overtok hegemoniet. Da Zahl døde, i år 1900, hadde virksomhet og inntjening i et par tiår vært nedadgående på Kjerringøy, på samme måte som for de fleste andre nordnorske handelssteder.  

Her ser vi fra kaia og over til Kjerringøy brygge, et anlegg som nettopp er åpnet. Gammel og ny tid møtes og danner en perfekt symbiose. Det lønner seg å ha god tid på Kjerringøy, slik at du kan bli kjent både med handelsstedet og det øya ellers har å by på.

Det var – og er – mange gårdsbruk på Kjerringøy. Like ved handelsstedet er et av fjøsene omgjort til kunstgalleri. Det er oppkalt etter Zahl, så derfor synes jeg det passer å vise i denne reportasjen.
Zahl-fjøsen er et spennende sted å besøke, og mange kunstnere holder utstilling der.  

Her ser vi igjen Knut Hamsun skue ut mot havna. Hans velgjører Zahl ble modell for ham da han skapte sin fargerike væreier-skikkelse Mack.
På loftet på heimbrygga var det også plass for mange fiskere og andre som kunne overnatte der. Det kunne bli folksomt i sesongene.

 

 

Første juni i hagen og løvet er ungt. Fremdeles venter mesteparten av sommerens blomster med å springe ut.  

Stallen er en av de to opprinnelige bygningene i fjøstunet. Deler av den er svært gammel, fra ca 1820. Den er flere ganger sterkt ombygd, siste gang i 1884. Stallen var opprinnelig det første fjøset på stedet. Da det nye fjøset.

 

 

Nordlandsmuseet kjøpte handelsstedet i 1959. Det hadde da vært ingen eller liten virksomhet på anlegget i mange år, og bygningene var sterkt forfalt. Her er krambua i all si prakt. Den hvite sandstranda er deilig å gå på.  
Takk  til Salten Museum som har gjort en utmerket innsats for å sette bygningene og området i den stand det var og for å holde det ved like. Takk for følget på Nord-Norges største, viktigste og best bevarte handelssted fra 1800-tallet!

Ditt anbefalte reisemål: Eidfjord i Hardanger