NIB – SULITJELMA, gruvebyhistorie og friluftseventyr.

6 jun


I dag vil jeg ta deg med på en tur til det ville og vakre Sulitjelma, eller SULIS, som vi gjerne kaller det i Nordland. På veien vil jeg referere litt av Suliitjelmas historie,basert på DETTE nettstedet. Hvis du vil vite mer om geografi, historie, friluftsliv, opplevelser, overnattingsmuligheter og historie, anbefaler jeg deg å studere denne lenken.


Sulitjelmaområdet strekker seg fra Balvatn i sør, til Blåmannsisen i nord, fra riksgrensen i øst og til Sjønstå i vest. Innenfor Sulitjelmaområdet finner vi Balvatn, som er 40 kvadratkilometer stort, Nordsaulo, som er det høyeste punkt på riksgrensen mot Sverige, Blåmannsisen, den 4. største isbre i Norge, og Suliskongen, som er Nord-Norges nest høyeste fjell på  Her er vi ved Sjønståvannet, og vi har nettopp forlatt Finneid . 

Bildene jeg viser, er fra veien til Sulis, fra Jakobsbakken og fra tettstedet Sulitjelma med den nedlagte gruven. De kommer i litt ukronologisk rekkefølge. Fjellbildene med snø og is er fra JAKOBSBAKKEN, en virkelig naturperle og et utmerket utgangspunkt for fine turer både sommer og vinter.
Samene kom først til traktene rundt Sulitjelma. I fjellene rundt Sulitjelma finnes mange minner fra samisk fortid. Det eldste spor, som er funnet til nå av mennesker her, er en samisk grav i ura bak turistbrakka på Hanken. Skjelettet er datert til ca år 1100.
Samene har drevet med tamrein i området gjennom flere hundre år. Når dette startet er usikkert, men man antar at tamreindrift ble tatt opp, ikke på grunn av behovet for kjøtt, men på grunn av behovet for transport. Kjøttet fikk samene fra de mange villreinflokkene som den gang holdt til her. Noen tamme reinsdyr ble brukt som lokkedyr ved jakt på villrein. Skattepresset fra myndighetene førte til en mer intensivert jakt på villrein, noe som igjen førte til at villreinstammen gikk sterkt tilbake i antall. Dermed endret tamreinholdet seg til kjøttproduksjon. 

På grunn av de klimatiske forholdene er Sulitjelmaområdet dårlig egnet som beite om vinteren. De stadige vekslingene mellom kulde og mildvær fører til at snøen gjentatte ganger tiner og fryser, slik at beitene iser ned. Den gang som nå, førte dette til at området ble brukt som sommerbeite, mens reinflokkene ble drevet østover til de svenske skogene om vinteren. 

Utover på 1800- tallet steg folketallet dramatisk i Nord-Norge. For å brødfø den økende befolkningen måtte ny jord ryddes. Nybyggerne dyrket poteter og bygg samt høy til hestene, kyrne sauene og geitene de hadde. I tillegg drev de med jakt og fiske. 

Her er vi ved Langvatn, og vi skimter litt av Sulitjelma sentrum. 

Bjørka har blitt grønn på Jakobsbakken, ca en mil ovenfor rettstedet Sulitjelma, men ennå ligger det litt snø igjen den 10. juni. Vi er nokså høyt til fjells. Her er et eldorado for folk som liker å gå lange turer, og man kan gå både til Junkerdal, Saltfjellet og Sverige fra Jakobsbakken i Sulitjelma.  
I 1858 ble det funnet malm ved Langvatn. Flere funn ble gjort i løpet av få år, og en prøvedrift ble satt i gang. Langvatn lå isolert og avsides til og transporten av malm ut av området var svært vanskelig. Ingen i regionen og knapt noen i hele landet hadde den kapitalen som trengtes for å sette i gang gruvedrift i stor skala.
Først da den svensk industrigründeren Nils Persson fra Helsingborg i Skåne støtte på en malmprøve fra Sulitjelma, ble det fart i sakene, prøveleting kom i gang, og på nyåret i 1891 ble selskapet Sulitelma aktiebolag etablert.

 Virksomheten vokste raskt, og like etter århundreskiftet hadde Sulitjelma A/B blitt landets nest største industribedrift og landets største bergverk hva antall ansatte angikk. På det meste var det ca 1750 ansatte i gruveselskapet (i 1913). Sulitjelma var blitt landets største produsent både av svovelkis og kobber.  


Folketallet i Sulitjelma hadde i tiden 1885 – 1910 vokst fra 45 personer til 2869. Den voldsomme ekspansjonen i Sulitjelma var hovedårsak til at Fauskeområdet ble skilt ut fra Skjerstad, som egen kommune i 1905.

I begynnelsen måtte all arbeidskraft søkes utenfor Sulitjelmaområdet. Folk til transport, husbygging, veibygging og så videre kunne man finne i Saltenområdet. Vante industriarbeidere måtte man søke lenger unna.  De ble stort sett rekruttert fra svenske gruver, men også fra norske, f.eks Røros. Etter hvert som drifta kom i gang og verket fikk opparbeidet en stor styrke med vante arbeidere, rekrutterte man den lokale oppvoksende slekt som arbeidere.
Folketallet i Sulitjelma steg fra ca 45 i 1885 til over nesten 3000 i 1910. En slik enorm økning i folketallet skapte mange problemer. Hvordan skulle man huse alle menneskene? Det bodde folk på loft, i kjellere, på brakker, i verksteder og i maskinhus. Over alt bodde det folk. Trangboddheten var ekstrem. 
Familier, ofte med mange barn og lite husrom, måtte ha såkalte lauskarer, altså personer som ikke hadde familie i Sulis, boende hos seg.  Verket eide alle husene og alle som ble sagt opp fra arbeidet, ble samtidig sagt opp fra husværet. Dette gjaldt for eksempel personer som skadet seg i arbeidet, enker etter omkomne, eller de som var blitt for gamle til å arbeide. 

 Fra starten hadde selskapet vært registrert som et svensk selskap. I en kort periode var Sulitelma AB på franske hender før det i 1933 ble registrert som norsk selskap. I 1936 overtok norske eiere aksjemajoriteten, og selskapet fikk nå navnet «Sulitjelma Gruber». I 1965 kjøpte Elkem over 90% av aksjene.  
Da industrialiseringa startet fantes ingen fagforeninger. Da de første foreninger etter hvert ble dannet, søkte bedriftseierne med alle midler å hindre at arbeiderne organiserte seg, slik var det i Sulitjelma også. Bedriften greide å holde arbeiderne ved bedriften uorganiserte i 20 år. Det var tyve år med lav lønn, lang og hard arbeidsdag, elendige boforhold, dårlig mat, hard og urettferdig behandling, mange arbeidere måtte bo langt borte fra familien. Bedriftsledelsen hadde lyktes forbausende lenge i sin «antiorganisasjonspolitikk». I januar 1907 var begeret fullt.  
Lang tids frustrasjon hadde slått ut i fullt opprør. Verket skulle innføre et kontrollmerke for de ansatte i gruvene, senere kalt slavemerket. De ansatte protesterte, og bedriftsledelsen, som ikke forsto at de balanserte på en knivegg, svarte med å si opp de som nektet å bære kontrollmerket. De ansatte reagerte med nærmest fulltallig å møtes på Langvannsisen og der ble de enige om å organisere seg.


Den daværende direktør i Sulitjelma ønsket å fortsette å motarbeide fagorganisasjonen, men eierne i Sverige anså det for lite klokt. I stedet ble organisasjonen akseptert og ansett som arbeidernes rettmessige representanter helt fra første dag. 

 
Dette innebar ikke at arbeiderne fikk sin vilje i alt, snarere tvert i mot.. Verket forsøkte å utnytte situasjonen til sin fordel. Gjennom lange tariffperioder var arbeiderne bundet av den inngåtte tariffen, og kunne ikke streike. Ved inngåelse av tariffen kunne lønnsøkningen først virke akseptabel, men ved slutten av den lange tariffperioden hadde prisstigningen spist opp størstedelen av økningen. Lønningene var fortsatt lave, boforholdene elendige, men sakte og sikkert endret forholdene seg til det bedre. Organisasjonen i Sulitjelma fikk helt fra starten av nærmest 100% oppslutning, noe som fortsatte helt til gruvene ble nedlagt 84 år senere.  Sulis har alltid vært et samfunn der arbeiderbevegelsen har stått særdeles sterkt.  


Verket hadde fra begynnelsen sin egen butikk. Det var ikke tillatt med andre forretninger. Blant arbeiderne bredte det seg stor misnøye med priser og kvalitet og mistanke om lureri på verksbutikken. Da fagforeningen i Sulitjelma ble stiftet i 1907 var en av de første oppgavene de tok fatt på, opprettelsen av en egen butikk, et såkalt kooperativt samvirkelag.
Verket nektet å tildele tomt til byggingen, men arbeiderne viste råd og besluttsomhet. De etablerte et samvirkelag utenfor verkets område på Finneid, som vi ser et glimt av her, i 1908.

 
Gjennom nye lover fra Stortinget ble rene verksbutikker forbudt, og etter sterkt press fra fagforeningens kontakter på Stortinget, samt utstrakt bruk av egen butikk på Finneid, ga verket etter og tildelte tomt i Sulitjelma i 1912. Butikken åpnet sommeren 1913 og fra da av var det ingen problemer i forholdet mellom verket og kooperativet. Rundt 1930 var Sulitjelma kooperative selskap Nord Norges nest største. Coopen eksisterer i beste velgående i Sulis den dag i dag, men siden jeg sjelden fotograferer kjøpesentre, glemte jeg å ta bilde av den.


Andre verdenskrig: Ingen kamphandlinger fant sted i Sulitjelma. Tyskerne var svært interessert både i svovelkis og kobber fra gruvene i Sulitjelma. Sett fra okkupantenes side var det om å gjøre å holde produksjonen så høy om mulig. Egne tyske bergfolk overvåket bedriften og betydeligemidler ble overført fra Norges bank, for å kunne holde en stor produksjonen.

 Statistikkene viser at produksjonen under krigen var svært høy, noe som antyder at gå sakte-aksjoner eller annen sabotasje ikke fikk noen effekt, eller ikke var vanlig. I tillegg ble en avdeling med tyske soldater (ca 50 mann) sendt til Sulitjelma for vakthold for å avverge en eventuell sabotasje. Industriområdet og kraftstasjonen ble gjæret inn med piggtråd og det ble lagt ut miner og satt ut væpnet vakt.

Fra høsten 1942 ble det stasjonert avdelinger fra det Gestapo i Sulitjelma. Verkets direksjonsvilla ble beslaglagt og brukt til hovedkvarter. Grensepolitiet hadde egne avdelinger som hadde grensevakt på fjellet for å hindre trafikk over til Sverige.

 


Til tross for en massiv grensetrafikk, med rømming og smugling av både folk og våpen, ble aldri noen fra Sulitjelma tatt for ulovlig grenseaktiviteter. De to siste årene av krigen fikk flukt til Sverige et kolossalt omfang. I alt flere hundre ansatte på verket rømte over til nabolandet. I enkelte tilfeller ble familiemedlemmer av de rømte tatt som gisler. Dette førte til at hele familien ofte rømte til Sverige. 

 

 

 

For å erstatte alle arbeiderne som rømte, ble et stort antall arbeidsledige fra hele Sør-Norge tvangssendt til arbeide i gruvene i Sulitjelma. Mange av disse ble bare en kort tid før de selv rømte over til Sverige. Fra Fauske- og Bodøområdet var det naturlig å dra via Sulitjelma til Sverige. I enkelte tilfeller greide serbiske og russiske fanger fra fangeleirene i Saltdal  å rømme. Målet var å komme til Arjeplog i Sverige for videre transport, og underveis fikk de livsnødvendig hjelp av samene.
Her ble alle avluset og satt om bord i jernbanevogner. Jernbanen fraktet flyktningene til en leir utenfor Stockholm som fungerte som et sentralt asylmottak. Alle som hadde flyktet fra Norge ble sendt hit for avhør. Etter avhøret ble de sendt videre til dit de skulle bo. Av bildene kan du kanskje få inntrykk av naturen og forstå at selv ikke for det tyske grensepolitiet var det enkelt å hindre rømming når flyktningene fikk hjelp fra fjellvante folk.


Transport: Sulitjelma lå isolert inne mellom fjellene. For å komme til nærmeste handelsmann, eller til kirka, måtte rydningsfolket gå over fjellet og ned til fjorden, og alle varer måtte bæres på ryggen den lange veien tilbake igjen.

 

 

 
Da det ble funnet malm i Sulitjelma i 1858, var det største hinder for utnytting av forekomsten, de vanskelige transportforholdene. Ingen i regionen hadde den kapital som måtte til for å løse dette problemet. Først da den kapitalsterke Nils Persson overtok rettighetene til forekomstene, 29 år etter at de var oppdaget, begynte transportforholdene å bli gradvis bedre. 


Nesten umiddelbart startet nemlig Persson bygging av en jernbane mellom Sjønstå og Langvatn.
Fra gruvene omkring Langvatn ble malmen fraktet med taubane inn til industriområdet for bearbeiding. Herfra ble kis og kobber først fraktet nedover Langvatn med slepebåt og prammer.

Der ble alt lastet over på jernbanen, som førte det videre ned til Sjønstå. Her ble alt lastet over på båt igjen og fraktet over Øvervatn og Nedervatn, fram til Finneid, der det endelig ble lastet over på havgående fartøyer som førte det ut i den store verden. All transport av folk, av utstyr og varer, måtte selvsagt foregå på den samme omstendige og tidkrevende måten.


I 1914 ble jernbanen forlenget fra Hellarmo og helt frem til industriområdet, som dengang lå i Fagerli. På denne måten slapp man båttransport på Langvatn og omlastingene på Hellarmo, alt kunne fraktes direkte fra Sulitjelma og ned til Sjønstå i en etappe.
Transport av kis og kobber foregikk om sommeren. Det ble brukt isbryter på vatna for å holde åpen råk vår og høst, slik at transporten kunne holdes igang så lenge som mulig.

 Om vinteren var vatna frosset til og båttransporten ble innstilt.
Vare og persontransport foregikk da med hest og slede, senere bil og beltebil, på isen. Etter bygging av tre lange tunneler, ble jernbanen i 1957 forlenget helt ned til Finneid. Fra da av foregikk all transport fra Sulitjelma til Finneid kun med jernbane. Transporten kunne nå foregå på helårsbasis.

Sommeren 1972 hadde kravet om effektivitet ført til at jernbanedrifta ble innstilt. Skinnegangen ble revet og det ble anlagt en vei langs den gamle jernbanetraseen.

 

 

 

 

 

Veien holder bra standard og tunneller forserer fjellene mellom Finneis og Sulis.

 

 


 I 1933 ble det svenske selskapet Sulitelma AB gjort om til et norsk aksjeselskap, A/S Sulitjelma Gruber. Selskapet ble da innvilget 50 års konsesjon for utnytting av malmfeltet. Etter 50 år, i 1983, skulle retten til å drive gruvedrift i området tilbakefalle til staten vederlagsfritt.
Dersom gruveselskapet ønsket å drive gruvene videre, måtte det forhandles frem en ny konsesjonsavtale. Allerede midt på 1970-tallet varslet Elkem, som eide over 90% av aksjene i Sulitjelma Gruber, at de ikke ønsket å fornye konsesjonsavtalen når den gamle løp ut i 1983. Staten lyktes ikke med å finne andre interessenter som var villige til å gå inn og overta aksjene i gruveselskapet. Staten ble tilbudt hele Sulitjelma Gruber vederlagsfritt av Elkem, men avslo tilbudet og i juni 1983 hjemfalt gruvene til staten.


Det ble i årenes løp tatt ut totalt 26 000 000 tonn råmalm fra gruvene i Sulitjelma. Denne malmen inneholdt:
500 000 tonn kopper 
160 000 tonn sink 
4 700 000 tonn svovel 

 

107 kommentar til “NIB – SULITJELMA, gruvebyhistorie og friluftseventyr.”

  1. Starlett juni 11, 2007 kl. 8:48 pm #

    NÅ har jeg endelig fått skikk på alle bokstavene i riktig størrelse, (tror jeg), så nå kan jeg republisere innlegget. Kanskje noen nøyer seg med å se på bilder fra en spesiell natur, men historien til SULIS og skjebnen til folkene som levde der som gruvearbeidere, er veldig interesant, og det er kommet ut mange skjønnlitterære bøker om Sulitjelma i tillegg til all historisk litteratur. Mye å lese for den vitebegjærlige. 🙂

  2. Naturglede juni 11, 2007 kl. 9:31 pm #

    Nok en innholdsrik NIB fra deg.Du har virkelig stått på. Flott gjort:)

  3. Starlett juni 11, 2007 kl. 9:39 pm #

    Takk i lige måde, Naturglede! 🙂 Det var spennende å dra til Sulitjelma i går. Selv om jeg bor ganske nær, under 10 mil fra Sulis, er det mange år siden jeg var der sist, så gjensynet ble veldig artig.
    Det står mange gamle gruverarbeiderboliger tomme nå, men så er det i stedet kommet fritidsboliger, for Sulis er eldorado for folk som er glad i friluftsliv.

    Som du ser, lå det ennå litt is på vannet, og det var veldig spesielt å se grønn bjørk og hvit snø sammen. 🙂

  4. Blåmann juni 11, 2007 kl. 10:53 pm #

    Dette var det beste jeg har lest av bildebloggene. Vi må minnes gruvearbeidernes liv og hold dem i ære!
    Tenk hvordan de slet og hva de gjorde for det moderne liv!

  5. Fra Sulis juni 11, 2007 kl. 11:15 pm #

    Takk for flott reportasje! Jeg leste om det på VG og så om Blodveien, men jeg syntes det var skøy å få se bilder heimefra. Jeg skal vise det til kjentfolk fra Sulis.
    Alle turister er velkommen.

  6. Artemisia juni 11, 2007 kl. 11:16 pm #

    Topp innlegg igjen fra deg, Starlett!
    Naturen er vakker, og historien interessant. Her har du gjort en grundig jobb som vanlig!
    Tenk hvor viktig fagbevegelsen har vært, og fortsatt er. Det viser du godt i dette innlegget. Folk glemmer lett hvordan det ble kjempet frem..

    Tror søstra mi har campingvogn stående i SULIS…de er ofte der, hører jeg..og fisker masse.

    Takk for strålende innlegg, og tommel opp! 🙂

  7. Andreas juni 11, 2007 kl. 11:29 pm #

    Fine bilder og masse å lese. Jeg har lest alt, og det var spennende. Folk flest hadde det ikke morsomt. Men jeg savner kirka. Er det ikke kirke i Sulitjelma?

  8. snurremegrundt juni 11, 2007 kl. 11:33 pm #

    SÅ flink du er å legge masse informasjon og bakgrunn inn i reportasjene dine!
    Har dere alltid så fint vær der oppe???????????

    Denne må jeg komme tilbake til!

  9. Svein juni 11, 2007 kl. 11:43 pm #

    Godt jobba, Starlett! Kombinasjonene av historie og bilder var perfekt. Bare en liten hilsen fra meg i kveld. 🙂

  10. carpe50 juni 11, 2007 kl. 11:50 pm #

    morsomt å se en NIB fra Sulis!

    Jeg har hørt så mye om området men aldri vært ser selv!
    Nå føles det «nesten» som om jeg har vært der.. 😛

  11. Starlett juni 11, 2007 kl. 11:51 pm #

    Hei Blåmann! Det var lenge siden sist. Hyggelig at du likte innlegget mitt. Var redd at det skulle bli for langt.
    Sant at Sulis har en spennende historie.

  12. Starlett juni 11, 2007 kl. 11:58 pm #

    Det var trivelig å få besøk fra Sulis. Og veldig koselig at du var fornøyd med bildene. 🙂

    Ja, dere burde kanskje markedsføre Jakobsbakken enda bedre, for der er det jo helt fabelaktig. 🙂

  13. MorHubro juni 12, 2007 kl. 12:03 am #

    Det var mye på en gang. Du kunne ha delt den opp slik du gjorde med Kjerringøy. En om naturen og en om industri, men jeg _klandrer_ deg ikke. Du må ikke slite deg ut, for jeg vil at du skal fortsette. Jeg skal gi deg tommel for fortreffelig innsats!!

  14. NN juni 12, 2007 kl. 12:08 am #

    Står bildene skjevt?

  15. Starlett juni 12, 2007 kl. 12:11 am #

    Jeg må svare deg først. Hva mener du med om de står skjevt? De står ikke skjevt hos meg. Hva mener du egentlig?

  16. Starlett juni 12, 2007 kl. 12:21 am #

    Tusen takk, Artemisia! 🙂 Setter stor pris på sånne tilbakemeldinger fra deg, som har latt det ene fantastiske NIB-innlegget etter det andre trille ut av ermet. Kjempejobb!

    Ja, fagbevegelsen var avgjørende i SULIS, og Sulitjelma har tradisjonelt vært blant de rødeste stedene i landet.
    Dag Skogheim har skrevet romanen «Sulis» som jeg har lest for ganske lenge siden og som jeg husker gjorde inntrykk. Den står i en bokhylle hjemme, så kan hende skulle jeg lese den på nytt…

    Hvis søstera di har campingvogn i Sulis, er de heldige. Det er utrolig flott for folk som er glad i friluftsliv, og det er ganske mange som har vogn stående der, og mange hytter er det også. Enestående utgangspunkt for flotte fjellturer!

    Hvis du ser dette nå, kan du svare på om bildene står skjevt? For mine øyne står de helt noemalt.
    God natt, Artemisia! 🙂

  17. Natteravn juni 12, 2007 kl. 2:52 am #

    Det var fine bilder, Starlett. Og mye å lære. Jeg har visst ikke fulgt med i timen.

  18. Harald juni 12, 2007 kl. 4:39 am #

    Supert, Starlett. Alt er perfekt!

  19. - juni 12, 2007 kl. 5:45 am #

    Du er flink til å fortelle historier.

  20. Gullhjerte juni 12, 2007 kl. 6:04 am #

    Vi må ikke glemme våre forgjengere. Jeg er på nattevakt, men nå har jeg kaffepause og så skal jeg gå av. Jeg tror det er fint der i Sulitjelma.

  21. MorHubro juni 12, 2007 kl. 7:20 am #

    God morgen! Jeg tar selvkritikk fordi jeg sa at du skulle hatt to blogger om Sulitjelma. Du er _meget_ habil! Jeg sa nettopp til Zardo at han kunne ta lærdom av deg og alle som har _innhold_ i bloggene. Nå har jeg andre gjøremål. Zardo har _noen_ gode innlegg, men blogghor tar jeg avstand fra!!

  22. MorHubro juni 12, 2007 kl. 7:32 am #

    Kan jeg fiske laks der? Da kan jeg kombinere det med en tur til Saltstraumen. Nå skal jeg ikke forstyrre mer. Jeg må på jobb.

  23. Miriam juni 12, 2007 kl. 7:48 am #

    Dette var rett og slett en kjempegod blogg. Kjempebra!
    Jeg digger Sulis.

  24. Triggerhappy juni 12, 2007 kl. 8:24 am #

    Morsomt å se. Samboeren min er født og oppvokst i Sulitjelma, selv har jeg bare vært der èn gang -på en tung regnværsdag. Fin å se det på en solskinnsdag også, det så ikke fullt så trist ut her 🙂

  25. MadJoy juni 12, 2007 kl. 8:32 am #

    Utrolig flott og gjennomarbeidet fra deg, igjen !
    Fint og spennende fortalt om industrihistorien og utviklingen av stedet. God blanding av industri og natur her, syns jeg 🙂

    Ha en riktig god dag !

  26. Starlett juni 12, 2007 kl. 7:49 pm #

    Hei, Andreas. Jo, det er kirke i Sulitjelma. Jeg kan kanskje sette inn bilder av den senere.

  27. Starlett juni 12, 2007 kl. 7:52 pm #

    Takk skal du ha! Været varierer her som i resten av Norge. Nå har vi f.eks. fått det kjøligere, men sola skinner og været er fint. 🙂

  28. Starlett juni 12, 2007 kl. 7:54 pm #

    Takk for det og for hilsenen!

  29. Starlett juni 12, 2007 kl. 8:00 pm #

    Artig at du likte bildene, carpe50. 🙂

    Sulitjelma er et temmelig spesielt samfunn, ja. Stedets historie er sterk og naturen overveldende, og det var spennende å få vite at du har hørt mye om Sulis.
    Jeg vet nemlig ikke hvor kjent Sulitjelma er utenom Nord-Norge. I alle fall fortjener stedet og området å BLI kjent, og arealet er svært, så det er plass for mange som liker å gå på tur. 🙂

  30. UngeLien juni 12, 2007 kl. 11:30 pm #

    Flott, Starlett. Interessant lesnad for ein som framleis kallar seg kraftsosialistar. Det er viktig med kunnskap om korleis dette landet har vorte bygd opp og foredla.

  31. ARGUS37 juni 13, 2007 kl. 10:43 am #

    For en fantastiskm reportasje. Den må jeg nok bruke mye mer tid på, skjønner jeg. Så jeg kommer tilbake.
    Vilbare i denne omgang berømme deg for bildekvaliteten!

    Flott reportasje!

  32. Starlett juni 13, 2007 kl. 12:42 pm #

    Ja, det var kanskje mye på en gang, men du får ta tiden til hjelp, så går det nok bra å komme gjennom. Jeg sliter meg ikke ut. Synes det er morsomt å lage NIB-innlegg, og jeg gjør det helt frivillig.
    Takk for omtanken! 🙂

  33. Starlett juni 13, 2007 kl. 1:39 pm #

    Takk for det! Fint om du lærte noe nytt.

  34. Starlett juni 13, 2007 kl. 1:49 pm #

    Takk for det, Harald! 🙂

  35. Starlett juni 13, 2007 kl. 1:50 pm #

    Jeg må vel takke for det, da, men dette er ikke oppdiktede historier, men sannheten slik den var, basert på de vedlagte lenkene.

  36. Starlett juni 13, 2007 kl. 2:05 pm #

    Nei, jeg synes det er viktig å huske historien. Nattevakt? Nå ble jeg nysgjerrig på hva du jobber med. Det ER fint i Sulitjelma.

  37. Starlett juni 13, 2007 kl. 2:12 pm #

    OK.

  38. Starlett juni 13, 2007 kl. 2:15 pm #

    Du kan i alle fall fiske ørret og annen fisk. Men MÅ du fiske laks for å dra på ferie? Det finnes mange amdre gode gtunner enn laks til å besøke Sulitjelma.

    Det er gruvemuseum der og omvisningsgruve, og muligheter for mange spennende friluftsopplevelser.
    Du kan se på nettsidene, på lenkene i innlegget, så får du ideer.

  39. Lavina juni 13, 2007 kl. 6:37 pm #

    En kjempeflott og lærerik reportasje, tenk jeg har ikke vært der en gang! Flotte bilder, og jeg kunne ikke se at noe var skjevt! Tommel opp..

  40. Starlett juni 13, 2007 kl. 8:09 pm #

    Takk for det. Miriam! 🙂 Siden du digger Sulis, går jeg ut fra at du er kjent det. Dert skal ikke gå lang tid før neste gang jeg drar til Sulis, kanskje allerede til Mons Petter-festivalen.

  41. Starlett juni 13, 2007 kl. 8:17 pm #

    Så artig å høre at samboeren din er fra Sulitjelma! Trivelig å se deg på besøk på bloggen min også.

    Været betyr mye. Hvis man kommer til et sted i dårlig vær, får man gjerne et dårligere inntrykk enn stedet fortjener.

    Jeg har f.eks stort sett BARE hatt strålende sol og deilig sommervær de gangene jeg har vært i Bergen, så for meg står Bergen som den store solskinnsby, selv om jeg VET at det ofte regner der. 🙂

  42. Starlett juni 13, 2007 kl. 8:32 pm #

    Takk skal du ha, MadJoy! 🙂

    Ja, du traff virkelig spikeren på hodet!

    For Sulitjelma VAR vikelig en blanding av industri og natur, og det var naturressursene som la grunnlag for industrien. Lurer på om det på ny en gang vil bli industri i Sulis.

  43. Riskymor juni 13, 2007 kl. 8:44 pm #

    Flotte bilder, men i denne reportasjen er det bildene OG teksten som gjør inlegget ekstra interessant. Det må ligge masse research bak dette, du får min tommel!

  44. - juni 13, 2007 kl. 9:25 pm #

    Fantastisk historie (den har kostet flesk), men sammen med dine bilder har det jo blitt en unik opplevelse som jeg tror mange vil sette pris på.

    Argus-37

  45. Petter juni 13, 2007 kl. 9:29 pm #

    Tenk så mye blod og svette det kostet arbeiderne. De bygde landet. Det var interessant å lese dette.

  46. Rosenbusken juni 13, 2007 kl. 10:02 pm #

    Veldig fint, Starlett! Arbeiderne viste at solidaritet lønte seg og gjorde en stor innsats. Jeg er enig med madjoy. Natur og industri er fint sammen. Det var synd at det tok slutt. Tjener de nok på turisme?

  47. Starlett juni 13, 2007 kl. 10:08 pm #

    Tusen takk,UngeLien! Det var trivelig å se deg på et NIB-innlegg. :). Det ligger mye flott historie i mange slike innlegg fra flere bloggere.

    Og sant: Det er viktig å vite hvordan landet ble bygd opp. Sulitjelmas historie er sterk og interessant.

  48. Starlett juni 13, 2007 kl. 10:10 pm #

    Takk skal du ha, Argus! Samtidig vil jeg takke deg som tok initiativet til NIB-serien. Det har virkelig gitt muligheten til mange interessante virtuelle reiser i landet vårt!

  49. LarienCarnesir juni 13, 2007 kl. 11:00 pm #

    Endelig er du på favorittlista mi Starlett :O))

    Tusen takk for nok en flott bildereprotasje, jeg er mektig imponert, nok en gang…

    Han en god kveld.

  50. Erta-Berta juni 13, 2007 kl. 11:51 pm #

    Kjempefine bilder, mye fin natur.
    Norges-historie på sitt beste dette.
    tommel kommer.

  51. LillePersille juni 14, 2007 kl. 12:28 am #

    Det er fint og dramatisk i Nord-Norge.

  52. Hans juni 14, 2007 kl. 12:41 am #

    Her var det mye å lære. Det var storslagent.

  53. Inger Johanne juni 14, 2007 kl. 12:45 am #

    Du imponerer gang på gang Starlett! Tommelen opp!!
    Dette var nok et veldig interessant og lærerikt NIB-innlegg supplerte med flotte bilder.
    All ære 😀

  54. Afrodite juni 14, 2007 kl. 12:45 am #

    Arbeiderne sto på sitt på isen! Det var tæl i dem. Var det er Svarta Bjørn var? Jeg har hørt om Svarta Bjørn-festival.

  55. Tex-WIller juni 14, 2007 kl. 8:46 am #

    Hei Starlett

    Du har lagt ned et fantastisk stykke arbeid her. Har 2 venner av meg som vokste opp i Sulis. Maser stadig på at jeg må bli med en tur opp og se…

    Denne bloggen gjorde utslaget. Neste ferietur går innom sulis – definitivt!

    Takk for en kjemfin blogg – Denne vil jeg anbefale!

  56. Gullhjerte juni 14, 2007 kl. 2:18 pm #

    #15Jeg jobber på sykehus, så jeg kan ikke jobbe i Sulitjelma men dra på ferie dit.

  57. grethe56 juni 14, 2007 kl. 2:21 pm #

    Takk for en fantastisk historie i bilder ;))

  58. Rebekka juni 14, 2007 kl. 2:33 pm #

    Jeg har vært i Sulis mange ganger foe tanta mi bor der. Jeg liker meg der. Takk for fine bilder!

  59. Starlett juni 14, 2007 kl. 3:11 pm #

    Tusen takk, Lavina! 🙂
    Nei, jeg kunne heller ikke se noe skjevt, så det var godt å få det bekreftet.

  60. Starlett juni 14, 2007 kl. 4:44 pm #

    Tusen takk,Riskymor! Jrg kjente ganske godt til Sultjelmas historie fra før, for det er jo i nabokommunen, og så støttet jeg meg på nettstedet til Sulitjelma historielag.:)

    Det er virkelig et spesielt sted.

  61. Starlett juni 14, 2007 kl. 4:46 pm #

    Takk, Argus! Ja, det har kostet, men det har også gitt store eksportinntekter og mange arbeidsplasser. Det som er ergelig, er jo at det er brukt så mye pengerå konsulentoppdrag for å finne nye arbeidsplasser, uten at det har gitt resultater.

  62. Starlett juni 14, 2007 kl. 5:28 pm #

    Fint at du synes det var interessant, Petter. Ja, Sulis og menneskene der har en dramatisk historie.

  63. Starlett juni 14, 2007 kl. 5:30 pm #

    Takk for det. Nei, de tjener ikke nok på turisme, og mange arbeider i Fauske eller¨er flyttet ut. Etablerere ønskes velkommen.

  64. Starlett juni 14, 2007 kl. 8:25 pm #

    Det var veldig hyggelig, LarienCarnesir. jeg setter stor pris på dine flotte fotoreportasjer og din fine blogg. 🙂

    Fin kveld til deg!

  65. Starlett juni 14, 2007 kl. 8:27 pm #

    Hei, Erta-Berta, og velkommen på bloggen min! 🙂
    Tusen takk for hyggelig tilbakemelding! :

  66. Starlett juni 14, 2007 kl. 9:13 pm #

    Det har du helt rett i!

  67. Starlett juni 14, 2007 kl. 9:14 pm #

    Ja, storslagent er ordet om naturen på Jakobsbakken og i Sulis. Fint at du lærte noe. 🙂

  68. Starlett juni 14, 2007 kl. 9:32 pm #

    Takk skal du ha, Inger Johanne. Setter pris på god tilbakemelding fra deg, vet du! 🙂
    Innlegget ditt fra Mølen var fantastisk, og du har så mange supre fotoinnlegg!

  69. Johannes juni 14, 2007 kl. 10:20 pm #

    Guds skaperverk skal vi fryde og glede oss over. Han har satt mennesket til å forvalte sitt verk, og det gjelder fuglene i luften og malmen i berget.

  70. Starlett juni 14, 2007 kl. 11:40 pm #

    Det er Svarta Bjørn-festival blant annet i Narvik under vinterfestdagene. Det vet jeg sikkert, for de har jeg deltatt i.

    Men om det var i Sulis, er jeg ikke sikker på. Var det der kokka ble kalt Svarta Bjørn?

    Jeg skal prøve å undersøke det.
    Godt spørsmål!

  71. Starlett juni 14, 2007 kl. 11:43 pm #

    Hei Tex-WIller, og velkommen på bloggen min!

    Kjempemorsomt at denne bloggen fikk deg til å få lyst til å besøke Sulis! Da har den virkelig hatt sin misjon. 🙂

    Jeg er sikker på at du kommer til å stortrives der sammen med vennene dine, og samtidig kan dere jo dra til Bodø, Kjerringøy og Saltstraumen. 😉
    Flotte destinasjoner.

  72. Willy juni 15, 2007 kl. 10:11 am #

    Det er fint i Sulitjelma. Dette var bra reklame for stedet, ja.
    Dramatisk og fortettet arbeiderhistorie fra virkeligheten.

  73. Kjartan Alvestad juni 15, 2007 kl. 11:20 am #

    Dette var et omfattende arbeid som viser industrihistorie. Merket meg den enorme innflyttingen på få år.

    Mange flotte bilder !

    Kjartan 🙂

  74. Starlett juni 15, 2007 kl. 9:07 pm #

    Ja, vel. Nei, det er vel ikke noe sykehjem i Sulis. Det nærmeste er nok Fauske.

  75. Starlett juni 15, 2007 kl. 9:08 pm #

    Hei grethe, – hyggelig at du likte historien og bildene. Det ble jeg glad for, vet du. 🙂

  76. Starlett juni 15, 2007 kl. 9:23 pm #

    Så da er du kjent i Sulis, Rebekka, sikker mer kjent enn jeg er. Takk for besøket!

  77. Starlett juni 15, 2007 kl. 9:24 pm #

    Mennesket bør forvalte naturressursene på en fornuftig og bærekraftig måte, ja.

  78. nalleballe juni 15, 2007 kl. 10:16 pm #

    Puh!

    Dette var så langt…

    For et navn… jeg er sannelig ikke engang sikker på hvordan jeg skal uttale det.

  79. Starlett juni 15, 2007 kl. 10:57 pm #

    Hei Willy, og velkommen på bloggen min!
    Ellers takk for fin tilbakemleding som jeg satte pris på. Sulitjelma ER arbeiderhistorie og flott natur!

  80. Starlett juni 15, 2007 kl. 11:49 pm #

    Hei, Kjartan. Ja, det var en utrolig sterk innflytting på få år, og tenk på hva det hadde å si for boforholdene. Derfor ser man den dag i dag mange hus som tyder på at det var trangboddhet og få eneboliger.

    Det er flott i Sulis, ikke minst på Jakobsbakken, og jeg KUNNE kanskje ha tatt med flere bilder derfra for å vise naturen, men jeg valgte å ta med flere bilder fra gruvemuseet.

  81. Starlett juni 15, 2007 kl. 11:59 pm #

    Var det så langt, synes du? Tenk på meg som lastet ned bildene og skrev det. 😉

    Dette er arbeiderhistorie, nalle, og jeg regner med at det interesserer en sosialdemokrat. Stort kortere kunne jeg nesten ikke gjøre det. Da hadde det blitt for amputert. Hvis du vil vite MER, kan du lese lenkene + diverse bøker.

    Det uttales som det skrives med trykk på tredje stavelse, SuliTJELMa.
    Det var vel ikke vanskelig?

    Ellers sier vi ofte bare Sulis, med trykk på første stavelse, altså SUlis.

  82. Viljen juni 16, 2007 kl. 12:03 am #

    Æ lure på om æ har vært dær, men æ må si æ e ikke helt sikker:-)
    I så fall fauk vi gjænnom på vei nedåver en gang for et helt liv sia …
    Akkh …

    Atter en prestasjon fra deg, Starlett!!

    Jeg kommer strekt tilbake på innleggsfronten til høsten:-))) Men kan ei stå i klasse med deg … *gliiiiis*

  83. therese juni 16, 2007 kl. 2:26 pm #

    Det er sykehjem i sulis, så du hadde skrevet at det ikke var det.. Hilsen fra ei som skal jobbe på sykehjemmet i sommer!!

  84. Starlett juni 16, 2007 kl. 6:13 pm #

    Hei Therese,

    Det var jeg ikke klar over. Veldig fint at du rettet på meg, slik at denne feilen ble oppklart! 🙂

    Altså: Det ER sykehjem i Sulis. 🙂

  85. Starlett juni 16, 2007 kl. 6:30 pm #

    Du må ta av fra hovedveien ved Finneid, like sør for Fauske, og så er det omtrent 3,5 mil å kjøre.
    Så hvis dere har hatt en avstikker i nærheten av Fauske, så har du kanskje vært der.Hvis ikke, vil jeg anbefale deg en tur dit neste gang du har muligheten. 🙂

    Jeg skal snart ta meg en tur inn til deg å se om du har skrevet noe nytt siden sist. Jeg synes du har en flott og interessant blogg, og håper at du ikke blir helt borte i sommer.

    Jeg kommer vel for det meste å lage NIB-blogger i ferien før valgkampen tar til, men nå har jeg akkurat postet et opprop for de afghanske flyktningene.

    Ønsker deg en flott rest-helg! 🙂

  86. sulisværing i utlendighet juni 17, 2007 kl. 9:37 am #

    Hei. NYDELIGE bilder av mitt kjære hjemsted.
    Ble nesten litt religiøs, jeg nå……..
    Nå virker det som at lykken har vendt til det bedre for Sulis. Håper at turismeprosjektet i Daja og gjenopptakingen av (en mer miljøvennlig) gruveindustri blir en realitet.

    Vil også slå et slag for MONS PETTER-FESTIVALEN som starter den 23.juni. Den er oppkalt etter samen som fant malm i fjellene på midten av 1800-tallet. Takket være ham ble Sulis et av Norges største industrieventyr.

    Kort sagt: Tusen takk for en informativ og vakker presentasjon. :-)))

  87. Aslak Furfjord juni 17, 2007 kl. 2:52 pm #

    hei! Synes dette var interessant, mange flotte bilder og interessante informasjoner, slik at jeg sikkert tar turen til Sulitjelma på den neste turen forbi Fauske. Jeg vil påpeke noe som er en stor feil: det skrives om serbiske og russefanger, russiske. den betegnelsen er 100% feil, mellom 1917 og 1991 eksisterte Sovjetunionen, det skal derfor hete serbiske og sovjetiske fanger, ikke russiske fanger. Det var 15 republikker i Sovjetunionen, da blir betegnelse: russiske fanger eller som noen skriver: russefanger, helt feil. Ingen må påstå at det kun var folk fra den russiske republikken i Den Røde Arme, eller som sloss mot Tyskland

  88. Starlett juni 17, 2007 kl. 6:12 pm #

    Hei sulisværing i utlendighet,

    Tusen takk for hyggelig kommentar! Det var veldig morsomt at du fant bloggen min. 🙂
    Ja, jeg skulle ha skrevet om tureistprosjektet i Daja, men det kan jeg jo eventuelt gjøre en annen gang.
    Jeg har også tro på det, – OG på mer miljøvennlig gruveindustri.

    Og jeg er gjerne med deg og slår et slag for Mons Petter-festivalen!
    Hvis jeg får mulighet, kan det hende jeg drar dit.

    Det er FLOTT i Sulis! 🙂

  89. svein ove juni 17, 2007 kl. 9:32 pm #

    utrolig bra.takk for den historietimen hele slekten min kommer derfra men jeg vet for lite om stedet. har kun vært der tre ganger selv. det er helt storslagent der.

  90. btidag juni 17, 2007 kl. 10:16 pm #

    grattis med den 18 starlett – jeg kunne ikke vente…….. ha en fiiiin dag
    med kake og ballonger….. :))

  91. Starlett juni 17, 2007 kl. 10:22 pm #

    Takk for en hyggelig og god kommentar. Du har selvfølgelig helt rett.
    Det var sovjetiske fanger, og det var galt av meg å kalle det russiske. Selvsagt var det fanger fra flere sovjetrepublikker. Det var en slurvefeil av meg, som var beklagelig.

    Takk for at du gjorde meg oppmerksom på den!

  92. nalleballe juni 17, 2007 kl. 10:52 pm #

    Det var i det lengste laget. Arbeiderhistorien har jeg plukket opp. Får se hvor lenge jeg husker det. Arbeiderbevegelsen er ikke til å spøke med.

  93. LarienCarnesir juni 18, 2007 kl. 7:37 am #

    Gratulerer så mye med dagen Starlett, håper dagen blir akkurat som du vil ha den :O))

    Klem fra tvillingsjelen ;O)

  94. ilmy juni 18, 2007 kl. 11:23 am #

    Da er jeg hos deg igjen på min rundreise:-)
    Du er utrolig flink med disse NIB innleggene, flotte bilder og lærerik tekst!

  95. Aslak Furfjord juni 20, 2007 kl. 1:46 pm #

    hei igjen! Det er et fantastisk arbeid du har lagt ned i denne artikkelen. All ære til deg! Både tekst,informasjoner og de fantastiske bildene. Dette er et professjonelt arbeid og jeg har ikke sett slik flott reklame før, et mesterverk!!Tusen takk!!Det står virkelig respekt av dette arbeidet!!!!!

  96. Starlett juni 20, 2007 kl. 11:09 pm #

    Hei Svein Ove,

    Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Det setter jeg STOR pris på. 🙂

    Artig å høre at slekta di kommer derfra. da har du sikkert mange følelser for stedet, selv om du bare har vært der tre ganger.

    Ja, det ER virkelig storslagent der.

  97. Starlett juni 20, 2007 kl. 11:11 pm #

    Tusen takk skal du ha, btidag, og unnslyld at jeg ikke har svart før. Men jeg er like glad for gratulasjonen likevel. 🙂

  98. Starlett juni 20, 2007 kl. 11:13 pm #

    Arbeiderbevegelsen var ikke til å spøke med?
    Du kan få sagt det, nalleballe.

    De hadde jo en viktig kamp å kjempe, vet du.

  99. Starlett juni 20, 2007 kl. 11:16 pm #

    Takk i lige måte, på etterskudd, Larien. Håper du hadde en knallfin dag! 🙂

    Kjempemorsomt at vi er to tvillingsjeler i NIB-gjengen! 🙂

  100. Starlett juni 20, 2007 kl. 11:19 pm #

    Tusen takk og i lige måde, Ilmy! Jeg så at du skulle opereses og skulle kommentere hos deg, men jeg kom visst ikke så langt, så jeg vil bare si at jeg håper virkelig at det gikk godt med operasjonen!

    Og at du er i fin form igjen.

  101. Starlett juni 20, 2007 kl. 11:24 pm #

    Hei igjen, Aslak Furfjord !
    Tusen takk for den flotte tilbakemeldingen.
    Det setter jeg veldig stor pris på.

    Sulitjelma fortjener virkelig masse reklame, for det er et fantastisk sted. 🙂

  102. Jon Røkland november 25, 2007 kl. 1:12 am #

    Hei! Flott og gjennomarbeidet innblikk i sulis’ historie med bildemateriale. Min bestefar jobbet i Sulis fra før krigen til 1960 åra. Familien bodde på Engan og ekspederte dampen mellom Engan og Mostiengan ved Solvika, med robåt og på isen på vinteren. Kan du gi meg innspill på hvor jeg kan finne historien om Engan? Dette nydelige stedet uten veiforbindelse fra det ble bosted og til avfolkningen. Jeg var der både i 2004 og 2005 med båt fra Solvika på tur til hytta i Kjølvikdalen. Vidunderlig! Håper på svar og en mulig snorende jeg kan begynne å nøste i. Med vennlig hilsen Jon Røkland, Mandal

  103. Starlett november 26, 2007 kl. 11:06 pm #

    Hei Jon Røkland,

    Velkommen på bloggen min! 🙂

    Takk for en spennende kommentar med historie fra slekten din.

    Akkurat her og nå sent i kveld kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt om Engan, men jeg tror nok jeg kan finne materiale om det snart.

    HVIS jeg skulle glemme det, må du bare skrive på nytt, slik at jeg husker på det.

    Jeg skjønner veldig godt at du vil nøste i en historie som både er slektshistorie og lokalhistorie, og jeg vil gjerne være med på nøstingen.

    Vennlig hilsen

    «Starlett» 🙂

  104. Liljerød april 17, 2008 kl. 5:19 pm #

    Sulitjelma er et viktig bilde på samhold og solidaritet. Bildene var veldig fine.
    Jeg håper at du snart kommer tilbake til bloggen.

  105. REidar Tessem juli 11, 2010 kl. 4:09 pm #

    Jeg savner bilde av båtene som fraktet malm fra Sjønstå til Finneid. Femma og Trea. Finnes slike bilder?

  106. Starlett juli 19, 2010 kl. 11:25 pm #

    Hei Reidar Tessem

    Hyggelig at du fant frem til dette innlegget om Sulitjelma!
    Jeg går ut ifra at det finnes bilder av båtene som fraktet malm fra Sjønstå til Finneid.
    Men jeg har dessverre ingen bilder av dem.
    Alle bildene i dette innlegget er tatt en og samme vårdag.

    Nå ser jeg forresten at bildene er blitt forskjøvet da VG la om bloggen her. Jeg skal rette på dem ved anledning.

    Jeg beklager sent svar. Ferietid, vet du. 🙂

Trackbacks/Pingbacks

  1. NIB - SOGN | ARGUS - 37 - februar 9, 2009

    […] Jeg avslutter med et siste “flyfoto” over Øvre Årdal der den ligger inneklemt mellom fjellene. END OF STORY – og takk til alle som fulgte med på turen! – – – – Ditt neste reisemål er:   SULITJELMA […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: