NIB – RAGNHILDS DRØM i Skjerstad. (Nordland)

I dag håper jeg at du vil følge medpå Kulturveien som blant annet går til Skjerstad og til stedet der Ragnhilds drøm blir fabelaktig oppført hvert tredje år, med lokale krefter i spissen og med innleide solister.Skjerstad ligger ved Skjerstadfjorden, mellom Saltstraumen og Misvær. Vi starter billedserien her ved Saltstraumen og brua som forbinder Saltenfjorden med Skjerstadfjorden.

Vi passerer et høydedrag. Ser Børvasstindene forsvinne i det fjerne, og kommer over på Skjerstadsida.

Nå ser vi ned på andre siden av høydedraget. En sjelden gang må denne fjellovergangen stenge om vinteren, og stigningen er bratt på begge sider av fjellet.

Vår vane tro legger vi ut på tur når det lakker mot kveld, og i dette motlysbildet fra nedkjøringen mot Skjerstad kan vi se at klokka er mange.På sommeren liker vi å dra ut på kveldstid. Lyset har vi jo med oss døgnet rundt.

 

Her ser vi over Skjerstadfjorden mot Vågan som ligger på strekningen Bodø-Fauske. Tidligere gikk det ferje fra Vågan til Skjerstad, men da Saltstraumbrua ble en realitet i 1978 ble denne forbindelsen overflødig, og det er nå bare en fin kveldstur å dra fra Bodø sentrum til Skjerstad.

Kulturveien går mellom Saltstraumen og Saltdal, og på dette skiltet kan du se hvor vi befinner oss.

Utsikt mot kveldshimmelen i vest, mot Bodøhalvøya.

Skjerstad. Vi ser en av skulpturene i prosjektet ”Skulpturlandskap Nordland.” Du kan lese mer om det HER.

Her ser vi Skjerstad gjennom skulpturen.

Dette bildet er tatt mot fjorden der vi tar av fra Kulturveien og kjører over brua inn til Skjerstad tettsted.

Mot vest fra stedet der skulpturen står. Motlys.

Tidligere måtte man ta ferje fra Vågan til Skjerstad hvis man skulle fra Bodø til Misvær, Beiarn eller Skjerstad, og her ser vi ferjekaia i Skjerstad.  Herfra kjørte man videre til Misvær og Beiarn, så her var det stor lokaltrafikk.
 

Nå er det stille og fredelig på det gamle ferjestedet. 

 

Butikk og bensinpumpe finnes det fremdeles, men klokka elleve om kvelden er  alt stengt.

Skjerstad er et gammelt kirkested og her ser vi Skjerstad kirke.

Sen kveldssol over kirkegården.

Her er kirken fra en annen vinkel, mot nordvest.

 Skjerstad er et gammelt kirkested, og dette faktum sammen med den antakelsen at den mektige vikinghøvdingen Raud den Ramme holdt til her, er en hovedårsak til at Ragnhilds drøm har blitt framført her hvert tredje år siden urpremieren i 1999, 100 år etter kristningen av Skjerstad.

Fra avisa Nordland gjengir jeg for dem som er interessert litt av omtalen etter premieren:

Ett år har det tatt. Med planlegging, øving og forberedelser. Og premieren på «Ragnhilds drøm» fredag kveld, viste med all tydelighet at store kunstneriske opplevelser ikke er forbeholdt de nasjonale scener. De kan oppleves på et amfi under åpen himmel på Graddholmen i Skjerstad.

I hendene på regissør Ronald Rørvik er Graddholmen amfi omdannet til Raud den Rames høvdingsete, og er sentrum for de dramatiske hendelser som er «Ragnhilds drøm». Vi befinner oss i krysningspunktet mellom heden- og kristendom. I en tid der de gamle guder måtte vike, og en ny tro tok deres plass. Og kampen mellom gammelt og nytt foregår på flere plan. I forskjellige tablåer drives hendelsene framover, og Rørvik har strammet inn på oppføringen. Dialogen er forandret på enkelte steder, overgangene er presise, og under hans ledelse har hele ensemblet fått et løft.

 
«Ragnhilds drøm» ble skrevet til 1000-årsjubileet for kristningen av Norge, og ble urframført i 1999. Vi møter høvdingdatteren som slites mellom egen tvil, minnene om sin mors lyse tro, kjæresten Tore og kjærligheten til sin hedenske far Raud.  

Hildegunn Pettersen har bekledd rollen tidligere, og imponerer både som sanger og med et tydelig dramatisk talent. Rollen som Raud den Rame og biskop Sigurd gestaltes av Ketil Hugaas. Han er profesjonell til fingerspissene, og gir liv og stemme til den steile Raud og den myke biskop på et overbevisende sett.  

Kristian Johansen har rollen som Tore, og gjør den med pondus. Både som skuespiller og sanger. Men den kanskje mest spektakulære figuren er Trollfinnen, i Gjermund Gryts skikkelse. Hans innbitte, men fånyttes, kamp mot ny konge, biskop og kristen tro er både morsom og tragisk. 

Magne Hansen har skrevet musikken. Den forsterker de dramatiske innslagene mens den andre ganger går over i nesten litt operetteaktig løssluppenhet under barnas dans og lek på tunet. Bak seg har han sju svært habile musikere.  

Spesialeffektene er mange og de sitter som et skudd. Bokstavelig talt. All ære til Yngve Brodersen.  

20 barn fra Misvær skole og Skjerstad Oppvekstsenter, og 40 korsangere fra Breivik og Misvær sangerlag er svært trygge i sine roller og skaper et troverdig bilde fra en nokså voldelig periode i vår historie.  
Mellom «slagene» får vi også oppleve en svært erotisk/dramatisk dans av Anne Kathrine Haugen og Reidar Sjøset, og når scenografien og omgivelsene er av en annen verden, kan vi bare applaudere alle som var involvert fredag kveld.»  Sitat slutt fra an.no

Her ser vi en skulptur som gjorde tjeneste som døpefont under  framføringen av Ragnhilds drøm.Publikum sitter i et amfi. Forestillingen gikk tre kvelder. Mine bilder er tatt etter en øvelse.

Her Et utsnitt fra sikten bak amfiet.

 Veien ellom Graddholmen amfi og resten av Skjerstadbygda er knapt nok kjørbar, men Graddholmen ligger flott til.

Her ser vi over Skjerstadfjorden fra Graddholmen.

Og her ser vi ”kulissene” til Ragnhilds drøm, naturens egne og helt ekte kulisser.

Enda et glimt fra Graddholmen.

Her kan du se at Graddholmen nesten er atskilt fra resten av Skjerstad, og bare forbundet over en smal landtunge der veien går.

Ny boliger blir reist i Skjerstad. Dette er fritidsboliger, og lokalbefolkningen var litt bekymret over om de ville ødelegge naturen i bygda, men de  fleste synes  nå at husene glir fint inn i terrenget.

HER finner du bilder fra framførelsen av RAGNHILDS DRØM.Dette bildet i innlegget er mot fjellene på Vågansiden av fjorden.

Mer om Ragnhilds drøm kan du lese HER. Og HER

Her ser vi mot brua over fra Skjerstad og til hovedveien, altså Kulturveien.

Juni er syrinenes tid i Nordland.

Her på sørsiden av Saltenfjorden og Skjerstadfjorden er Børvasstindene  nær oss.

Spennende skyformasjoner og lysforhold.

Frodige og fruktbare bygder

Over fjellene ser vi en flik av midnattssola når vi kjører hjem.

 

Selv om sola er over horisonten, er den her i ferd med å forsvinne bak fjellet.

Saltstraumen med den flotte brua i sikte. Og her i Saltstraumen stenger ikke fjellene for sola nå midt på sommeren. Disse bildene ble tatt 25. juni i år.

Godøynes. Det heter seg i Snorre at Raud den Ramme kom fra Godøy, men mange mener at Godøy for tusen år siden var en fellesbetegnelse på hele området, slik at også Skjerstad kom inn under det geografiske begrepet. Flere arkeologiske funn tyder på at det var i nåtidens Skjerstad at Raud den Ramme holdt til.

Natthimmel sett fra Godøynes. Takk for følget på turen langs Kulturveien til Skjerstad og Ragnhilds drøm !

Ditt neste anbefalte reisemål : TRESFJORD