NIB – GILDESKÅL del I. Langs kystriksveien

Gildeskål er en vakker kystkommune som ligger i Nordland fylke, mellom Salten i nord og Meløy i sør.

I Gildeskål ligger mange øyer og en variert skjærgård. Da vi var en tur til Meløy rundt 20. mai, hadde vi også tid til å besøke Gildeskål. Siden kommunen rommer så mye, bestemte jeg meg for å vise bilder fra Gildeskål i flere innlegg. I dette innlegget konsentrerer jeg meg om fastlandet, den delen vi finner langs Kystriksveien med sideveier.

Gildeskål ligger syd for Bodø, men allerede 20. mai er nettene lyse. Vi finner både åpent hav, lune fjorder, gårder, øyer, viker og fjell i Gildeskål. Nordlandsnettene ved havet må oppleves!

Her ser vi mot fastlandet fra Sandhornøya. Denne delen av kommunen ligger lunt og rolig.

Jeg har , i et innlegg fra i fjor, vist bilder fra kommunesenteret Inndyr og ferjestedet Sund, og dersom du har lyst til å se dem, kan du klikke deg inn på denne lenken. Bildet over her er fra Inndyr i mai i fjor.

Utsikt mot Kjellingfjellene. Disse fjellene kan vi også se fra Bodø. Da ligger de bak Sandhornet.

Her ser vi de samme fjellene fa en annen vinkel, tatt på et litt annet tidspunkt.

Bak småkratt og fint turterreng skimter vi havet mot nord.

Her er vi ved krysset der vi kan velge å kjøre ut mot Sandhornøya, mot øya der Elias Blix vokste opp. Det skal vi ikke gjøre i dag, men i et senere innlegg.

Men se, bak åsene med nyutsprunget løv titter et fjell opp som må være det berømte Sandhornet.

Skal kystkommunene med øyer og fjorder knyttes sammen, trenges mange bruer, og i Nordland er det mye ingeniørkunst å se. Nordland er et krevende fylke samferdselsmessig. Her ser vi Kjellingbrua.

 

Bruene knytter folket i Nordland sammen. Uten bruer og tunneler hadde vi fremdelse vært helt avhengig av båt i det langstrakte fylket vårt med fjorder og fjell.

Åselibrua ligger riktignok i Salten, men er en av forutsetningene for at kystriksveien bindes sammen, slik at man kan kjøre fra Bodø via Saltstraumen, Gildeskål og Meløy sørover til Helgelandskysten og følge kysten helt sør til Nord-Trøndelag.

Men i dag er vi i Gildeskål, og nå har vi tatt en spennende avstikker fra kystriksveien og er på Finnes. Her finnes den originale fjellformasjonen som jeg tror kalles Kujuret.

Blikk fra Finnes mot Storvikskaret. Tidligere kunne det være vanskelig å kjøre det svingete og bratte Storvikskaret på vinterstid, rene slålåmløypa på glattholka, men nå er den gamle veien erstattet med Storviktunnelen. Som vi ser, er det ikke langt fra Finnes og til kystriksveien på andre siden av bukta.

Takket være tunnelene kan man nå kjøre på gode og trygge veier hele året.

 

«Eg bur oppunder fjell», sang Håvard Hedde. Også i Finnes er det gårder som ligger rett under brattfjellet.

Her ser vi fra Finnes over bukta, eller egentlig vika, for vi nærmer oss et idyllisk sted som heter Storvik .

De irrgrønne mai-fjellsidene speiler seg i den blanke fjorden.

 

I Storvik hadde vi en kort periode med flere skyer enn på resten av turen. Trolsk stemning på stranda.

 

Fra stranda i Storvik ser vi opp mot det karakteristiske Kujuret, som mange kaller denne utstikkeren.

 

Myk hvit strand, store steiner og snødekte fjell i fjorden.

 

Fra stranda i Storvik mot Finnes. Havet var irrgrønt i bukta, rent og gjennomsiktlig.

Storvik. Et idyllisk lite sted med en lun strand mellom fjellene.

 

Her får vi et bedre inntrykk av bredden på denne lune vika og på småbåtaktiviteten der.

Mot Storvikskaret. Jeg tror det er Kvittind vi skimter i bakgrunnen.

 

Ut mot havet. I klarvær kan man se helt over til Lofotveggen på nordsiden av Vestfjorden.

Fra Grimstad mot Finnes og Storvik.

Her har jeg brukt litt telelinse, og jeg tror vi kan skimte Lofotveggen bak den øygarden som kalles ugløyvær.

Fugløya og Fleina er to av øyene i Gildeskål, og her ser vi dem fra utsiktspunktet Grimstad.

På Grimstad finner vi minnesmerket over de falne fra ubåten «Uredd» under andre verdenskrig.

. «Uredd» var en norsk ubåt under den andre verdenskrig som en del av 9th Flotilla at Dundee og den eneste norske ubåten tapt i kamp.

 

Ubåten ble bygget ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness, sjøsatt 24. august 1941, og ble gitt av Royal Navy til Sjøforsvaret i slutten av 1941. «Uredd» hadde syv vellykkede oppdrag før den gikk på en mine i februar 1943 under et oppdrag hvor den skulle ilandsette fem agenter fra kompani Linge i Bodø som skulle sabotere kraftforsyningen ved Sulitjelma gruber før den skulle dra videre til Mefjord for å hente en liten gruppe agenter. Hele mannskapet på 34 og de fem agentene omkom.

I 1985 fant KNM «Tana» ubåten på 105 meters dyp ved Fugløyvær sør for Bodø. Båten ble vigslet som krigsgrav i 1986.

Kong Olav avduket denne bautaen over de falne. Alle navnene er skrevet inn, rundt hele bautaen.

Det er ikke langt fra bautaen til denne gresskledte pletten med utsikt mot Storvik.

Her, i denne idylliske fjorden, som kan fråde vill og opprørt under vinterstormene, sank ubåten Uredd.

Bautaen står ved kommunegrensa mellom Gildeskål og Meløy, og ettersom vi også dro til Meløy på denne turen, viser jeg et lite blikk inn i denne kommunen, der Ørnes er administrasjonssentrum. Jeg kommer tilbake til Ørnes senere.

Rosafargete skyer nå når det går mot natt i Gildeskål.

Vi er i kommunen der den vidunderlige Nordlandsdikteren Elias Blix kom fra, han som blant annet er kjent for Fedrelandssalmen, «Å, eg veit meg eit land» og «No livnar det i lundar», men likevel tenker jeg på et vers av Ivar Åsen nå når jeg legger disse bildene inn:

Og når liene grønkar som hagar,
når det laver av blomar på strå,

og når netter er ljose som dagar,

kan han ingen stad venare sjå.

Senere vil jeg vise deg Sandhornøya, der Elias Blix kom fra, og Arnøyene, to vakre øyer i skjærgården utenfor Sandhornøya. Jeg håper denne smakebiten fra Gildeskål gir deg lyst til å følge med på turen til landskapet som inspirerte Elias Blix.

Ditt neste reisemål er GiLDESKÅL DEL 2 Sandhornøya