MIRAKELET i Dunquerke – 70 år etter. (med foto)

Dunquerke i Frankrike, ved Atlanterhavet, eller rettere sagt  ved Den engelske kanal, er kjent for to ting. Det første er Kapervirksomheten som har gjort Jean Bart til en helt i byen, og som er viktig i byen Dunquerkes selvforståelse. Derfor begynner jeg dette innlegget med et bildet av statuen over av ham.
Men det Dunquerke er verdenskjent for, er betydningen byen her med sanddynene mot havet fikk under Den Andre Verdenskrig.

Her, ved disse idylliske strendene, med sanddynene som har gitt byen sitt navn,   foregikk et av krigens største dramaer. Under det store slaget i mai 1940  mellom Tyskland og de allierte,  led de allierte  et stort militært nederlag mot en overlegen fiende. Men hendelsene i Dunquerke er likevel noe engelsmenn husker svært  godt, og med stolthet.

Winston Churchill kalte dramaet i Dunquerke både for det største militære nederlag på århundrerer, men også for krigens største mirakel. Hvordan kunne det henge sammen? Jo, det militære nederlag på Frankrikes kyst var totalt og absolutt. De tyske styrker feide  over de allierte, som besto av franskmenn, belgiere og engelskmenn, og tyskerne var fullstendig overlegne militært. De allierte hadde  undervurdert tyskernes slagkraft.

Men evakueringen av styrkene kan likevel fortjene betegnelsen «mirakel». Man hadde ikke regnet med at man skulle klare å evakuere mer enn høyst 45.000 soldater før man mistet brohodet. og før  svært mange soldaters liv gikk tapt.  I England fryktet man at et stort tap av soldater på den franske kysten skulle gjøre det enklere for tyskerne å invadere England. Men takket være sammenfall av flere omstendigher,  -stor innsats både av krigsskip, småbåter fra Dunquerke, private båter og  livsviktig flystøtte fra Royal Air Force, (RAF), kombinert med tysk nøling, ble 338.226 soldater reddet og evakuert På disse langgrunne strendene kunne ikke store skip gå inn, så det var nødvendig med små båter som kunne operere på grunt vann. Soldater vasset langt utover og sto til hodet i vann mens de ventet på å bli reddet ombord i fartøyene som kom til unnsetning.

Redningsoperasjonen hadde kodenavnet Dynamo. Klikk på lenken om du vil vite mer om denne krigshistoriske bragden.  Soldatene som ble reddet ut fra Frankrike, deltok senere i forsvaret av England, og  disse soldatene hadde en avgjørende betydning for den videre krigen mot nazismen.  Kombinert med det moralske løftet som britene fikk, var  de en viktig faktor som hindret tysk invasjon.

Hadde tyskerne fått fotfeste i London, kan vi tenke oss at krigen kunne ha fått et helt annerledes utfall. Når man er på den lange, lange stranden her ved kysten en fredelig ettermiddag på forsommeren, er det vanskelig å forestille seg dramatikken som utspilte seg her  fra 26. mai til 4. juni. Men vi vet at den enestående redningsinnsatsen fikk avgjørende betydning for krigens utfall, og når jeg står her, fylles jeg av ydmykhet ved tanken på det heltemot og den innsats som både soldater, offiserer og sivile gjorde.

Ikke alle ble reddet og evakuert. Her er gravstedet for dem som mistet livet  i Dunquerke.

Den store kirken i Dunquerke. Sankt Elegius.

Kirken innvendig. Dunquerke betyr «sanddynekirke» og henspeiler både på sandstrendene og kirken.

I dag, fjerde juni, i den fineste forsommeren,  er det nøyaktig 70 år siden evakueringen av de allierte soldatene var fullført. Fordi tyskerne stengte havna for sent og takket være stor innsats av alt fra militære skip til private småbåter ble nederlaget i Dunquerke vendt til seier på lengre sikt.  Derfor er «Ånden fra Dunquerke» et begrep i britisk  mentalitet.

I våre dager er det mange badegjester i byen, selv om den massive turistinvasjonen ikke kommer før i juli,  og siden Dunquerke ligger i et tett befolket strøk og mange ønsker å ha badeferien her, er ikke alle turistblokker  nettopp  noen fryd for øyet. Men det er som historisk sted Dunquerke er interessant.

Vi har  god grunn til å takke alle de som deltok i evakueringen av Dunquerke, og på  denne dagen, 4. juni, nøyaktig 70 år etter verdensdramaet, vil jeg gjerne minnes heltene som kjempet mot tysk invasjon i England og dermed forhindret nazismens seier i Europa.