Arkiv | – RSS feed for this section

GUD og KRISTUS – DE SANNE MUSLIMVENNER.

13 mai


Vi opplever nå en utbredt skepsis mot innvandring. Dette kan ha flere grunner: Frykt, uvisshet, uvitenhet og direkte fremmedfientlighet.

Særlig muslimenfrykten  er utbredt. Til en viss grad kan man forstå at folk blir redde når de hører om Al Quida og terroraksjoner.

Men da må vi huske at terrorrister blant muslimer neppe er mer utbredt en nynazizter blant nordmenn, og at muslimene i Norge ikke kan beskyldes for terrorhandlinger som blir begått av enkeltgrupper i andre land.

Terror er forøvrig ikke noe spesifikt muslimsk fenomen, men det skal jeg la ligge nå.

Det som provoserer meg aller mest, er at mennesker som definerer seg som KRISTNE, kan utvise en sånn forakt, endog hat, mot muslimer. Når jeg leser diverse mer eller mindre fantasifulle endetidsbeskrivelser i deres tenkning, der det blir utbasunert at det er Guds vilje at alle jødene skal komme «hjem» til Israel og overta landet før Jesu gjenkomst, ja, da grøsser jeg.

Dette er en total utsletting av palestinernes menneskeverd og plass i landet der de har bodd i hundrevis av år, og jeg kan ikke fatte hvor disse kristne Israelforkjempere finner sitt bibelske belegg. Og troen på at «frelse» bare er oppnåelig for dem er døpt. Det er i praksis ekskludering av mesteparten av verdens befolkning.

Jeg har undersøkt litt om kristen eskatalogi (endetidslære), og jeg finner ingenting som tyder på at Israel er Guds utvalgte folk når «Dommen» eventuelt kommer.

Helt uavhengig av hva jeg selv måtte tro og mene om de evige spørsmål, bringer jeg her et utdrag av kristen endetidslære. Det jeg kan lese av dette, er at Vårherre ser etter andre kriterier enn etnisitet eller tro.

Sitat

—-

Dommedag

Etter oppstandelsen fra de døde følger dommedag, den universelle dom. Den blir skildret i all sin dramatikk av evangelisten Matteus. Han skriver: «Når menneskesønnen kommer i sin guddomsglans, omgitt av alle sine engler, da skal han ta plass på den trone hvor Guds herlighet stråler; da skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille dem fra hverandre som en gjeter skiller sauer fra geiter. Sauene skal han stille til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal han si til sauene, altså de som har gjort godt i livet: «Kom, dere som min far har velsignet og ta i eie det riket som er gjort rede for dere fra verdens grunnvold ble lagt. For jeg var sulten og dere ga meg mat, jeg var tørst og dere ga meg å drikke, jeg var hjemløs og dere tok dere av meg, jeg var naken og dere ga meg klær, jeg var syk, og dere kom for å se til meg, jeg var i fengsel, og dere kom og besøkte meg (osv.?). Alt dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, har dere gjort mot meg Til geitene , altså de som har gjort ondt i livet, vil han si det samme, men med negativt fortegn: Gå fra meg forbannede til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. Jeg var sulten, men dere ga meg ingenting å spise, jeg var tørst, men dere ga meg ikke å drikke (osv. ?). Det skal dere vite: At alt dere har forsømt å gjøre selv for den aller ringeste av disse her, det har dere forsømt å gjøre for meg»».

Legg merke til at Jesus i denne domsscenen ikke lar menneskenes evige skjebne være avhengig av om de gode eller onde er katolikker eller protestanter, jøder eller muslimer, buddhister eller hinduister. Det eneste som avgjør hvor vi havner, er om vi har vist nestekjærlighet.


Den nye himmel og den nye jord

I 2. Peterbrev 3,13 skriver apostelen: «Vi skal se frem til hva han (Gud) har lovet: nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Når vår jord har nådd sin historiske fullendelse, skal den ikke vende tilbake til det store intet den kommer fra, men forvandles til den nye jord.

Men to viktige endringer vil finne sted. Alt som ble skapt av synd og ondskap, vil forsvinne, mens alt som ble bygget i kjærlighet vil bestå. Jeg siterer fra konsilsdokumentet Kirken i verden av i dag: «? Vi lærer at Gud forbereder en ny bolig og en ny jord, rettferdighetens hjem … Det som blir sådd i skrøpelighet og forgjengelighet, vil bli kledd i uforgjengelighet. Kjærligheten og dens verk vil bli stående, og alt det som Gud har skapt for menneskenes skyld vil bli frigjort fra den forgjengelighet det nu treller underDet er de samme verdier vi vil finne igjen (på den nye jord som på den gamle): menneskeverd, brorskap og frihet, alle de verdier som naturen har skapt og som vår kultur har frembrakt. Vi vil finne dem igjen fri for all urenhet, forklaret og forvandlet?.»

Den største forandring vil være at den nye jord vil bli herliggjort som Kristi legeme og de frelstes legemer er herliggjort. Paulus kommer utførlig inn på dette i Romerbrevets 8. kapittel (19-23): Han taler om at nå er skapningen intetheten underlagt. Men den har et håp å se frem til. «For selv skapningen skal bli befridd fra forgjengelighetens slaveri og få del i den frihet som Guds barn i sin herlighet eier».

Hvordan dette vil skje og hvordan den nye, herliggjorte jord vil se ut og oppleves, vet vi ikke.

Men en viktig slutning kan vi trekke: Alle de gjerninger vi utfører på jorden, bør skje i kjærlighet til Gud og nesten, for da er vi med på å fremskynde og forberede den nye jord. Det som teller er ikke hva vi gjør – om vi skreller poteter, måker snø, eller holder en tale på Stortinget. Det er sinnelaget som teller. Gjerninger som er gjennomsyret av kjærlighet har evighetsverdi. De vil fortsatt bestå på den nye jord under den nye himmel.

———

Sitat slutt.

—-

I følge den kristne eskatologi er det altså nestekjærlighet og solidaritet Gud verdsetter høyest, og det spiller ingen rolle hvilket livssyn mennesket har, dersom det handler i kjærlighet mot alle sine mennesker. Og hvordan det skal skje, VET vi ikke, – hører dere skråsikre «frelste»,  – vi vet ikke.

———-

Dette bør vi alle merke oss, og spesielt oppforder jeg de kristenkarismatiske eksluderende gruppene på ytre høyre fløy.

Nestekjærlighet er SOLIDARITET.

Etter alt å dømme er Gud SOSIALIST!

Derfor vil Han nok, dersom han eksisterer, gi oss alle sammen del i den evige salighet som en god far.