Arkiv | kina RSS feed for this section

RASISTISK TERROR! Rapport fra AMNESTY INTERNATIONAL.

23 mai

KAMP FOR MENNESKERETTIGHETENE

http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/5688438.html

Bilde fra Bagdad

Amnesty Internasjonal har lagt fram sin årsrapport over hele verden, melder NRK, (lenken).

Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er uavhengig av enhver regjering, økonomisk aktør, politisk overbevisning og religiøs tro.


Hvis man leser lenken fra NRK, rapporten fra Amnesty International og gjerne de utfyllende lenkene, vil man finne ut, overraskende for mange,kanskje, at det faktisk ikke er de islamistiske landene som troner på verstingtoppen.

Er vi blitt så redd for muslimer at vi glemmer alle grove overgrep som skjer over store deler av verden?

Ser vi USAs rolle?

Kinas?

Russlands?

Og alle de andre landene der vold og terror skjer.

Til dere som skriver innlegg etter innlegg mot islam med den begrunnelse at dere vil forsvare menneskerettighetene: Jeg oppfordrer dere herved til å kjempe for menneskerettighetene med samme besluttsomhet også i kristne og ateistiske land!


Bilde fra Guantanemo-basen

Amnestys årsrapport 2006:

Fjoråret bar preg av omfattende menneskerettighetsbrudd i verden, godt hjulpet av «krigen mot terror». Men det finnes også positive tegn som tyder på at pendelen er i ferd med å snu. Slik oppsummerer Amnestys generalsekretær, Petter Eide, situasjonen for menneskerettighetene i 2005. I dag

la Amnestys frem sin årsrapport.

Rapporten som oppsummerer 2005 viser at:

Stater og staters maktapparat, som egentlig er til for å beskytte befolkningen, gjør ofte det motsatte – krenker og bryter grunnleggende rettigheter.

Jorden er dermed et farlig sted for svært mange mennesker. Omfattende menneskerettighetsbrudd skjer i store deler av verden .

Stater er fremdeles farligere enn terrorister. Vi ser at stater ofte skyver terrorfrykten foran seg, men rapporten viser at det er statsmaktene selv som er den største trussel mot folks sikkerhet.

– Vi kan ikke hevde at jorda ble bedre i 2005, men vi slår fast noen trekk fra 2005 som gir oss håp for fremtiden, sier Petter Eide.

Noen tegn til håp
I 2005 så vi blant annet i flere land at folk mobiliserte mot tortur.
– Domstoler og folkelige institusjoner begynner å stille regjeringer til ansvar, sier Eide og nevner høyesterettsinstansen Law Lords i Storbritannia som avviste Blairs forsøk på å tillate tilståelser fremkommet under tortur som bevismateriale.
Videre trekker Eide frem en ny lov i USA som tydelig markerer et forbud mot tortur.
– Men mest gledelig var nok Europarådets resolutte gransking av europeisk innblanding i amerikanske, hemmelige fangetransporter, såkalte «renditions», sier Eide.

I 2005 ble også FNs arbeid for menneskerettigheter styrket. FNs høykommisær for menneskerettigheter fikk mer penger, og det ble etablert et menneskrettighetsråd som Amnesty har vesentlige forventninger til. I tillegg ble den internasjonale straffedomstolen styrket.

Terrorangrep og «krigen mot terror» har undergravet respekten for menneskerettighetene verden over i flere år. Torturforbudet er fortsatt under press.
– Hver enkelt av de positive hendelsene er viktige. Til sammen kan de varsle at den negative pendelen kanskje stopper opp. Vi har nå fått et håp om at menneskerettigheter igjen kommer øverst på det internasjonale samfunnets agenda, sier Eide.

Et annet positivt trekk er at tre tidligere diktatorer er på vei til rettergang, en delseier i kampen mot straffrihet for overgripere.
– Det innebærer en styrking av internasjonal rett at diktatorer som Fujimoro i Peru, Taylor i Liberia og Pinochet i Chile ser ut til å måtte svare for sine forbrytelser, sa Eide.
Han påpeker det positive i at Den internasjonale straffedomstolen også har startet sitt arbeid med arrestordre mot ledere i den ugandiske opprørsbevegelsen Lord’s Resistance Army (LRA).

Kriser verden glemte
Lyspunktene må likevel ses på bakgrunn av at kampen mot terror stjal oppmerksomheten og ressursene fra enorme menneskerettighetskriser. Overalt er det vanlige mennesker som lider under staters manglende ansvar for egne eller andre lands kriser.
Den oppmerksomheten FN og Den afrikanske union har gitt Darfur er ynkelig i forhold til at konflikten har krevd tusenvis av menneskeliv og drevet millioner på flukt. Også i Irak er det vanlige irakiske kvinner, menn og barn som betaler prisen for en voldsspiral som har fått lov å utvikle seg, sier Eide.

Dobbeltmoral
På tross av lyspunkter, er det dessverre mange eksempler på staters doble menneskerettslige budskap.
– USA vedtok i 2005 at tortur skal være forbudt, men «outsourcet» fanger til tortur i andre land og opprettholdt fangeleiren på Guantánamo. Begge deler er på alle måter i strid med grunnleggende menneskerettigheter, sier Eide.

Også Storbritannias forhandlinger med torturstater med tanke på utvisning av terrormistenkte, er et eksempel på tvilsom menneskerettslig adferd.

Amnesty forventer støtte fra regjeringen
Kravet fra Amnesty International til verdens regjeringer er en konkret og kraftfull handling for å stanse menneskerettslige katastrofer, som den som utspiller seg i Darfur.
– Kravet til USA er entydig: Lukk Guantánamo-fangeleiren og andre hemmelige fengsler. Still fangene for retten eller sett dem fri, sier Eide. Han forventer en tydelig og konsekvent støtte til disse kravene fra den norske regjeringen.

Hva med Norge?
-2005 var et år det ble mobilisert mot tortur. Dessverre frontet ikke norske myndigheter denne mobiliseringen. Norges passive og tafatte respons på Europarådets rapport om fangefly viser noe av dette, sier han.
Eide ser også at på tross av kritikk fra Amnesty, har heller ikke norske myndigheter tatt et tydelig menneskerettighetsansvar i forbindelse med norske styrkers tilstedeværelse i Afganistan.
Skal Norge ha troverdighet i sitt menneskerettslige engasjement, krever det mot og prinsippfasthet i det daglige politiske håndverk – også når det støter våre nære allierte. Amnestys årsrapport må bli obligatorisk lesning for norske politikere i sitt internasjonale arbeid, avslutter Petter Eide.

Les mer tall og fakta her
Les hele rapporten her

Finn mer stoff om årsrapporten her

Også i vårt naboland finnes store problemer som ikke har muslimske røtter.Denne rapporten fra Amnesty International kommer fra Aftenposten;

Russisk rasisme ute av kontroll

Rasismen i Russland er «ute av kontroll» sier menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en ny rapport.

Sultanov-familien ble angrepet av en gruppe nazister på gaten i St. Petersburd i 2004. Khursheda Sultanova (i midten) døde etter å ha blitt knivstukket ni ganger. Rasistdrap er et økende problem i Russland.

FOTO: EPA / ANATOLY MALTSEV


En afrikansk student med et bilde av den senegalesiske studenten Lamzar Samba (28), som ble skutt og drept 7. april. – Putin hjelp oss, vi blir drept, står det på en plakat i bakgrunnen. Den anti-rasistiske demonstrasjonen i St. Petersburg fant sted fire dager etter drapet på Samba.

FOTO: AP / DMITRY LOVETSKY

Les også

Ni år gamle Khursheda Sultonova ble angrepet på gaten i St. Petersburg av en gruppe snauskaller med kniver og kjettinger i februar 2004. Den tadsjikiske jenta ble stukket ni ganger i brystet, maven og armene, og døde på stedet. Faren og fetteren hennes ble også skadet i det brutale angrepet.

Rasistdrap
Den tragiske skjebnen til familien Sultonova er et av mange eksempler på rasistdrap i Russland. De siste årene har Russland hatt en bølge av rasistisk motivert vold, og dette har særlig gått ut over folkegrupper fra Kaukasus.

Fremmedhat blir mer og mer vanlig, og volden retter seg som regel mot jøder, sigøynere, muslimer, kaukasiere og afrikanere.

Ifølge en ny rapport fra Amnesty International ble minst 28 mennesker drept og 366 overfalt i 2005, og i år har det vært mange tilfeller av angrep på mørkhudede russiske borgere. Ikke sjelden ender det med drap.

Bare i løpet av forrige måned ble to unge menn drept på åpen gate i St. Petersburg.

Lamzar Samba (28) fra Senegal ble skutt og drept i St. Petersburg 7. april. Han var i ferd med å avslutte studier i telekommunikasjon ved universitetet i byen. Lanpsar var på vei hjem etter et vennskapstreff mellom russere og utlendinger da han ble skutt i nakken. Mye tyder på at gjerningsmennene passet ham opp, og at overfallet var planlagt.

16. april ble 19 år gamle Alexander Ryuhin knivstukket og drept av seks nynazister. Han var på vei til en konsert sammen med venner da han plutselig ble overfalt og knivstukket i hjertet og nakken. Ryuhin var engasjert i anti-rasistisk virksomhet, opplyser Antirasistisk Senter i Oslo til Aftenposten.no.

Mild straff
Amnesty fordømmer den rasistisk motiverte volden i Russland, og myndighetenes manglende rapportering og etterforskning av rasistisk kriminalitet. Antirasistiske holdningskampanjer i regi av myndighetene er totalt fraværende.

Myndighetene forsøker å tone ned problemet, mener Amnesty. Folk som står bak rasistiske angrep blir sjelden eller aldri tiltalt etter straffelovens paragraf om «etnisk og rasistisk hat». I stedet blir de tiltalt for «gatebråk», og de får dermed langt mildere straff.

Nasjonalisme
Rasistiske og nasjonalistiske holdninger har økende tilslutning i Russland. Landet har verdensrekord i antall nynazister i forhold til folketallet. Det er overraskende med tanke på de store tapene Russland led på grunn av Hitler-Tyskland. 27 millioner Sovjet-borgere mistet livet i, og landet lå i ruiner.

Noen eksperter peker på at årsaken til den økende nynazismen er at myndighetene bevisst har spilt på nasjonalisme i krigføringen i Kaukasus.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd sank millioner av russere ned i fattigdom, og mange skylder på «utlendinger som stjeler jobbene våre».

Anti-rasistiske markeringer
Russiske borgere har sammen med utlendinger gjennomført flere demonstrasjoner mot den rasistisk motivert volden, og myndighetene manglende vilje og evne til å løse problemene.

Kjemp for menneskerettigheter og menneskeverd overalt der det er nødvendig! Ikke la deg forblinde av demagogien om at islam er skyld i mesteparten av verdens elendighet. La ditt hjerte og din intellektuelle redelighet vinne over ubegrunnete fordommer!

Nei til DØDSSTRAFF!

7 mai

5186 mennesker ble dømt til døden i fjor ifølge ferske tall fra Amnesty International.

Hver dødsdømt person er 1 for mye.

Dette må vi være med å bekjempe.

Av demokratiske land er USA i særklasse verst, mens Kina troner på skammens topp.

Artikkelen under er hentet fra Amnesty International.

—————————————————–

20.000 venter på å bli henrettet

Amnesty International melder i dag at over 20.000 mennesker i verden venter på å bli henrettet av sine egne regjeringer.

Amnestys analyse om bruk av dødsstraff viser at minst 2.148 mennesker ble henrettet i 22 land i 2005. 94 prosent av henrettelsene fant sted i fire land:

Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA.


Totalt ble 5.186 mennesker dømt til døden i 53 land i fjor.

På grunn av mye hemmelighold rundt dødsstraff, gjør Amnesty International imidlertid oppmerksom på at tallene må betraktes som omtrentlige. I mange land, som for eksempel i Kina, nekter regjeringene å offentliggjøre fullstendige statistikker over henrettelser. I Vietnam er dødsstraffstatistikk klassifisert som «statshemmeligheter».

– Dødsstrafftallene er i sannhet foruroligende: 20.000 mennesker teller dagene til da staten skal ta livet deres, sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty i Norge.
– Fordi dødsstraff strider i mot selve kjernen av menneskelige verdier, utgjør den et endelige og irreversibelt menneskerettighetsbrudd. Dødsstraff blir ofte anvendt på en diskriminerende måte, av politiske grunner, og den kan være resultatet av en urettferdig rettssak.

Færre land dømmer til døden
Til tross for dystre tall i 2005, opplever vi likevel en gledelig trend mot avskaffelse av dødsstraffen. Antall land som utfører henrettelser er halvert i løpet av de siste 20 årene, og antallet fortsetter å synke for fjerde år på rad. Blant de siste landene som har avskaffet dødsstraffen er Mexico og Liberia.

– Når Kina, Saudi-Arabia, Iran og USA opprettholder denne grusomme formen for straff og figurerer som «verdensmestre» i henrettelser, fremstår dette som et skjærende avvik i forhold til utviklingen i resten av verden som etter hvert avskaffer dødsstraffen, fremholder Eide.

Kina henretter flest
I Kina, som står for ca. 80 prosent av alle henrettelser i verden, er det hele 68 forbrytelser straffes med døden. Blant disse er ikke-voldelige forbrytelser som skatteunndragelse, underslag og narkotikaforbrytelser. I tillegg er det mange som frykter at den høye fortjenesten på salg av organer fra henrettede i Kina kan være et insitament for å opprettholde dødsstraffen.

I Saudi-Arabia blir folk hentet rett fra fengselscellen og henrettet, uvitende om at de er dømt til døden. Andre er blitt fremstilt for retten og dømt uten å forstå det språket som er blitt brukt i rettssalen.

I USA ble to menn løslatt fra «death row» i 2005 etter at det ble fremlagt bevis for at de var uskyldige.

Dødsstraff mot mindreårige
Så langt Amnesty International er kjent med, er Iran det eneste landet i verden som henrettet mindreårige i 2005. Minst åtte personer ble henrettet i 2005 for forbrytelser de hadde begått da de var barn, av disse var to under 18 år da de ble henrettet. USA, som tidligere var «verdensledende» på dette området, forbød henrettelse av mindreårige i mars 2005.

– USAs høyesteretts vedtak om å avskaffe henrettelse av mindreårige representerer en stor seier for menneskerettighetene og et viktig skritt på veien mot en endelig avskaffelse av dødsstraff for barn, sier Petter Eide.

Umenneskelig
I mange land er inhumane prosedyrer ofte med på å forverre selve oppholdet på «death row». I Hviterussland og Usbekistan blir verken den dødsdømte eller deres familie informert om tidspunktet for henrettelsen, og de får derfor ikke anledning til å ta et siste farvel. Liket blir ikke utlevert til familien, og de pårørende får ikke vite hvor den døde er gravlagt.

Amnesty Internationals rapport setter også søkelys på det fatale utfallet av urettferdige rettssaker.
I Japan har mange mennesker blir dømt til døden etter å ha blitt mishandlet til å innrømme forbrytelser de ikke har begått. De dårlig utviklede rettssystemene i Usbekistan og Hviterussland gir grobunn for justismord. I Usbekistan er henrettelsene ofte resultatet av troverdige påstander om urettferdige rettssaker; tortur og mishandling blir ofte brukt for å fremkalle tilståelser.

Fortsatt kamp
– Avskaffelsen av dødsstraff går stadig raskere. I 1977 var det bare 16 land som hadde avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I 2005 var antallet steget til 86. Amnesty International vil fortsette sin kamp mot dødsstraffen helt til den siste dødsdom er omgjort og dødsstraffen er avskaffet, sier Petter Eide og slår fast:
– Menneskerettighetene gjelder for den skyldige så vel som for den uskyldige, for de beste og de verste av oss. Derfor må dødsstraffen avskaffes over hele verden.

Kanskje vi skulle være mer opptatt av dette høyst reelle og alvorlige problemet enn av å jage innbilte muslimspøkelser i vårt land.