Arkiv | nordland RSS feed for this section

Mobbing: Hvorfor utsettes SAMENE i Nord-Norge for nettmobbing og grov RASISME?

8 feb

Et apropos til debatten som pågår både på VG nett og VGB om mobbing:

Jeg er skuffet, sint og forbløffet over den mobbing som foregår i min hjemby Bodø mot den samiske befolkning, både i den virkelige livet og på nett.  Vi har mange samer i Nordland og i Bodø kommune, både Lulesamer og Pitesamer. Forrige uke sto i samenes tegn, med mange fine arrangementer under den samiske kuluruka. I den forbindelse fikk Bodø sitt første skilt der både det lulesamiske og norske navnet for Bodø står. Dette kom som resultat av en sju år lang prosess i bystyret.

Her er en liten videosnutt fra åpningen: Velkommen til  Bådåddjo.
En merkedag og festdag.

Jeg hadde trodd at dette ville være noe som gledet de fleste og at det ville være helt ukontroversielt og uproblematisk.

Men nei: Det ble ramaskrik, og «halve Bodø» har sterke oppfatninger om saken.

 

Nettdebattene i  Avisa Nordland har gått helt av skaftet, og de har avdekket et rasistisk grums mot samefolket som jeg ærlig talt trodde var et tilbakelagt stadium. Samediskrimineringen fra fornorskningstiden  lever dessverre ennå sterkt. Nettredaktøren i avisen har sett seg nødt til å slette de groveste og mest rasistiske kommentarene. Les videre

NIB – NARVIK. Malmbyen, Rallarbyen og Slagmark under andre verdenskrig

1 sep

s

Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. Her ser vi fjellet som kalles Den Sovende Dronning. Kan du se at hun ligger på ryggen  i profil og sover ?

1073

Narvik vokste fram i takt med byggingen av Ofotbanen som det første industrisamfunnet i Nord-Norge. Det utviklet seg et bysentrum og en bykultur, med innflytelse fra de svenske rallarene, engelske ingeniører og seilere fra alle verdenshav. Narvik ble en kosmopolitisk by, med sin nærhet til Sverige og sin internasjonale havn. Det var havneforholdene og byggingen av Ofotbanen som konstituerte Narvik som  en livskraftig by. Les videre

NIB – Vikingmuseet på Borg i LOFOTEN. Livet i Jernalderen.De HELLIGE Høyder.

21 aug

150

En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989  gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.

151

De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen. 

148

Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter. Les videre

NIB – Sea Rafting i Saltstraumen – UNIKT, nifst og SPEKTAKULÆRT!

15 aug

104 (2)

Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble  en spesiell og  spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, uansett hvor sterkt straumen går.

113

Slik ser båtene ut. De kan ikke synke, fortalte båtføreren, og er visstnok en av de sikreste båt-typene som finnes. Jeg valgte å tro ham og angrer ikke på det.

344

Sterke naturkrefter. Og i disse vannmassene virvler man rundt i en liten gummibåt! Det kan nok sammenlignes med å krysse Skagerak i åpne snekker.
Nifst, men trygt på grunn av utstyret og båtkyndige til rors. Les videre

Ta NORDLANDSNETTER (og jenter) i favn om du kan…(Foto)

30 jul

206

Sensommernetter i nord. «Ta Nordlandsnetter i favn om du kan, som det vakreste du eier i verden»- – –218

heter det i en gammel Nordlandsvise. Les videre

(NIB) – Beiarn i Nordland. JUNI-NATT.

14 mar

En junikveld i fjor dro vi på spontan midnattstur til Beiarn. Vi var her ved Saltstraumen da vi bestemte oss for å turen. Til Beiarn kan man kjøre fra Bodø via Saltstraumen og Skjerstad. Les videre

NIB – Gildeskål II Sandhornøya. Å eg veit meg eit land.

8 jul

Å, eg veit meg eit land langt der oppe mot nord

med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord. Les videre

NIB – Vestvågøy i Lofoten. Maikveldimpresjoner

6 mai

I dag vil jeg ta deg med på en kveldstur på deler av ville og vakre Vestvågøy i Lofoten. Alle bildene er tatt på kvelden den andre mai mellom klokka åtte om kvelden og midnatt. Dette første bildet er tatt like før hurtigruten legger til kai ved Stamsund. Les videre

NIB – Sandnessjøen, De syv Søstre og Kystriksveien på Helgeland.

13 des


I dag skal jeg ta deg med til Sandnessjøen og deler av Kystriksveien på Helgelandskysten. Her ligger også den berømte fjellkjeden De Syv Søstre. Jeg begynner reisen med å gi en liten smakebit av attraksjoner i området. Her ser vi den berømte Helgelandsbrua.

De syv Søstre er en vakker og spektakulær fjellkjede som man kan se langs store deler av Helgelandskysten. Det var Petter Dass som ga fjellrekka navn. Les videre

NIB – SULITJELMA, gruvebyhistorie og friluftseventyr.

6 jun


I dag vil jeg ta deg med på en tur til det ville og vakre Sulitjelma, eller SULIS, som vi gjerne kaller det i Nordland. På veien vil jeg referere litt av Suliitjelmas historie,basert på DETTE nettstedet. Hvis du vil vite mer om geografi, historie, friluftsliv, opplevelser, overnattingsmuligheter og historie, anbefaler jeg deg å studere denne lenken.


Sulitjelmaområdet strekker seg fra Balvatn i sør, til Blåmannsisen i nord, fra riksgrensen i øst og til Sjønstå i vest. Innenfor Sulitjelmaområdet finner vi Balvatn, som er 40 kvadratkilometer stort, Nordsaulo, som er det høyeste punkt på riksgrensen mot Sverige, Blåmannsisen, den 4. største isbre i Norge, og Suliskongen, som er Nord-Norges nest høyeste fjell på  Her er vi ved Sjønståvannet, og vi har nettopp forlatt Finneid . Les videre