Fargesprakende Oktober."Änglamarken" – VÅRT ansvar! (Foto)

Høsten, årstiden da naturen er mettet med farger og sommerens grøde er moden, – en god tid. Aldri er vel floraen mer vakker og fargesprakende enn på høsten. Når jeg går i naturen og betrakter blomster, dyr og trær, blir jeg stadig betatt over den skjønnhet vi omgir oss med på den jorden vi har arvet. Jeg ønsker inderlig at våre oldebarn skal få oppleve den samme naturskjønnhet og at de kan høste det jorden gir.

Men hvis det skal skje, må vi forvalte vår jord på en skånsom måte. Stadig flere arter, både flora og fauna, er utrydningstruet. Våre handlinger nå vil avgjøre om de truede dyr og planter får vilkår til å overleve. Vår klodes fremtid og våre etterkommeres levevilkår  blir avgjort av de beslutninger som vi tar i dag. En god miljøpolikk er solidaritet med de generasjoner som kommer etter oss.

Apropos svineinfluensa: Gamle dagers "behandling" versus moderne medisin. (Bilde uke 45)

Bildet er inspirert av Chiruru

Nå reagerer WHO på  det uforholdsmessige høye antall smittede og døde i Norge.

Bildet er fra Glittreklinikken og viser noen behandlingmåter før vaksinens og penicillinets tid.

Tuberkulosepasienter gjennomgikk mange smertefulle behandlingsmetoder. De ble plassert i  en seng som den til høyre i bildet der de måtte ligge utendørs i hard kulde. Man mente at sykdommen på denne måten kunne fryses ut.
Apparatet til venstre er en slags forhistorisk «jernlunge» der syke pasienter fikk pustehjelp.
Dødsfallene blant lungepasienter var hyppige, og mange unge ble rammet.

Heldigvis har legevitenskapen funnet botemidler mot sykdommer man tidligere sto maktesløse mot.

Vi i Norge er så priviligerte at alle innbyggerne kan få vaksine som forebygger sykdommen og som gjør oss immune.
Men hva opplever vi?

Jo, at et stort flertall av det norske folk ikke ønsker å vaksinere seg av ubegrunnet frykt for vaksinen. Diverse konspirasjonsteorier om vaksinen florerer og medvirker til forvirring.

Tenk på hvor mange farlige sykdommer som er utryddet eller svært sjelden takket være vaksine,
f.eks kopper, tuberkulose, polio og difteri.
Vaksinene  mot disse sykdommene har vært med på å øke levealderen og livskvaliteten for milliarder av mennesker.

Vil vi virkelig tilbake til den tiden da vi ikke kunne beskytte oss mot pandemier?

I år er det svineinfluensaen vi har fått ny medikamenter mot. Vi forebygger  med vaksine og vi gjør sykdomsforløpet lettere med Tamiflu. Sunn fornuft tilsier at vi alle bør la oss vaksinere, og at vi bruker Tamiflu om vi skulle bli syke før vi får vaksinen.

Mange må vente lenger på tur enn andre, men i mellomtiden bør vi ta det nødvendige hygieniske forholdsregler.

Stor takk til helseministeren for at Tamiflu er gjort midlertidig reseptfti. Den avlastningen som fastlegene på denne måten får, er gull verdt!

http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582692

Hvis vi opptrer rasjonelt,  det ingen grunn til hysteri. Husk bare å respektere at risikogrupper og helsearbeidere må ha vaksinen først!

Oppdatert: Eksplosiv økning av svineinfuensa de siste ukene. Når skal folk ta situasjonen på alvor og forstå at vaksine kan forhindre en pandemi med følger ingen av oss ønsker? Jeg ser ingen fornuftige grunner til å avstå fra vaksine, men mange åpenbare grunner til å ta den!

Kan vi hindre klimakatastrofe?

Menneskeskapte utslipp er den største trusselen mot vår klode. Vi ser at været blir stadig mer ekstremt, vi husker katastrofen i New Orleans i fjor.  Desember i Norge var 6 grader varmere i 2006 enn vanlig. Vinteridrettsutøverne merker mangel på snø og at det er ubehagelig varmt å konkurrere. Overflatetemperaturen i verdenshavene øker og Grønlandsisen smelter. Folk over hele verden vil lide over klimaendringene. Flere hundre millioner mennesker kommer til å sulte og mange vil bli utsatt for flommer og mangel på vann når temperaturen øker. Klimakatastrofene vil gå verst ut over de fattige i verden.

En ny undersøkelse viser at norske rovdyr, torsken langs kysten og 3785 arter i Norge er utrydningstruet. Det er på høy tid at vi i Norge tar klimatrusselen på alvor! Det trenges store politiske, globale og strukturelle endringer. De skal jeg eventuelt komme tilbake til i et annet innlegg.

Men kan VI, som enkeltmennesker, gjøre noe? JA!

Noen tiltak som vil gjøre en stor forskjell om vi alle prøvde å følge dem:

1. Vi kan kjøre mindre bil. Hver liter bensin tilfører atmosfæren 2,5 kilo CO2.

2. Hvis vi bytter fra bil til buss, reduseres CO2-utslippene med over et tonn pr. person pr. år!

3. Vi kan ta tog, trikk eller T-bane hvis vi bor slik til at vi har anledning til det.

4. Vi kan kjøpe færre unødvendige produkter. Mange produkter lages med energi fra olje, gass eller kull, som avgir CO2, og jo mer vi kjøper, desto mer bidrar vi til klimaendringer. Blir vi lykkeligere om vi har huset fullt av unødvendige duppedingser og klesskapene fulle av klær og sko vi ikke bruker?

5. Vi kan ta tog i stedet for fly når vi reiser langt. Husk: En flyreise Oslo-Mallorca for to avgir mer klimagass enn hva en persons gjennomsnittlige bilkjøring gjør på ett helt år!

6. Vi kan slå av av elektriske apparater vi ikke bruker. Her ligger det et stort sparepotensiale, og her er folk i andre land mye mer bevisste enn oss. Bare islendingene har større strømforbruk enn nordmenn.

7. Vi kan gå over til sparepærer.

8. Vi kan installere sparedusj.

9. Spis mindre kjøtt. Hvis man bytter ut 1/2 kg kjøttdeig med fisk til middag. sparer man 10 kg CO2.