Lys i Mørketida. Hvorfor ble fastemåneden ADVENT forvandlet til fråtsemåned?

Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.

Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format.  Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.

«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.

Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.

  Teksten:

Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.

Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.

Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?

Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene  i Roma,  nemlig Santa Maria Maggiore.

Fortsatt GOD advent!

NIB – Sea Rafting i Saltstraumen – UNIKT, nifst og SPEKTAKULÆRT!

Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble  en spesiell og  spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, uansett hvor sterkt straumen går.

Slik ser båtene ut. De kan ikke synke, fortalte båtføreren, og er visstnok en av de sikreste båt-typene som finnes. Jeg valgte å tro ham og angrer ikke på det.

Sterke naturkrefter. Og i disse vannmassene virvler man rundt i en liten gummibåt! Det kan nok sammenlignes med å krysse Skagerak i åpne snekker.
Nifst, men trygt på grunn av utstyret og båtkyndige til rors.

"Vesle spire, bli snart grønn!.." SALZBURG (bilde uke 16)

Det har vært antydning til vår i lufta i Nordland. Jeg hadde håpet å se krokuser og snøklokker i hagen, og skulle gjerne ha postet et foto av dette årets vårblomster som Ukens bilde. Men så ble det nattefrost og snø igjen, og i dag er det hvitt ute.  Spirene sover nok ikke der under jorden, men blomstene har ikke klart å titte opp i denne kalde våren.

Derfor poster jeg i stedet et vinterbilde fra januar i år, fra en kald, vakker vinterdag. Bildet er fra Salzburg i Østerrike og viser to isfiskere på det tilfrosne lille vannet. Jeg har aldri drevet isfiske. Det virker både kaldt og litt kjedelig. Men sannsynligvis må det ha en sjarm som tiltrekker de mange som tilbringer kalde vinterdager med å sitte å vente på at fisken biter.

 Salzburg  er kanskje mest kjent som Mozarts fødeby og for de verdenskjente Festspillene.  På Festspillene i Salzburg  opplevde jeg som ung jente  for første gang en opera av Mozart.
Det var Don Giovanni, under ledelse av selveste old Herbert von Karajan, og det gjorde sterkt  inntrykk på en følsom ungpike. Jeg husker fremdeles hvor nifst det var da Don Giovanni møtte sin Nemesis, og ble trukket ned i døden og  avgrunnen. Senere har jeg opplevd de fleste operaer av min yndlingskomponist Mozart.

Men tilbake til nåtiden: Salzburg har et praktfullt omland der det ligger nord for Alpene , vakkert året rundt, og vinterstid et fint utgangspunkt for dem som liker å boltre seg med skisport.

Og nå venter vi på vårblomster og grønt gress i Nordland!

Julekø på Petersplassen (Ukebilde 9)

Julaften 2009 ble en ny opplevelse for meg. Vi deltok i Midnattsmessen i Peterskirken i Roma. men å komme inn i Peterskirken på julenatten er litt annerledes enn å gå inn i en annen kirke. For det første rommer kirken hele 50.000 mennesker, altså like mange omtrent som hele Bodø by, og for det andre er sikkerhetsrutinene strenge. Paven regnes jo som terrormål nr. 2 i verden nest etter Obama.

 

 

 

 

 

 

Vi ankom Petersplassen tre timer før messen skulle begynne, men likevel var vi blant de siste som fikk sitteplass. Og billettene våre til messen var bestilt nesten et år i forveien.  De tre timene på Petersplassen tilbrakte vi stort sett  i regnvær under paraplyer. Som dette bildet viser, var det nokså vått. Jeg opplevde en særegen sjarm , stemning og tilhørighet ved å stå i kø sammen med så  mange mennesker fra alle verdenshjørner og kulturer  og høre så mange språk  på en gang, og husker i grunnen ventetiden og køen like godt som selve messen.  Mange mennesker som ikke fikk plass i Peterskirken, satt ute på plassen i regnet under messen og fulgte med på storskjerm. Jeg lurer på hvor mange som ble forkjølt dagen etter. 

Petersplassen har selvfølgelig sin egen julekrybbe, og  her kan vi se en del av krybben i regnet.  Jeg er klar over at det er i seneste laget å vise julebilder nå i mars, men er det ikke slik at jula varer helt til påske?

Apropos svineinfluensa: Gamle dagers "behandling" versus moderne medisin. (Bilde uke 45)

Bildet er inspirert av Chiruru

Nå reagerer WHO på  det uforholdsmessige høye antall smittede og døde i Norge.

Bildet er fra Glittreklinikken og viser noen behandlingmåter før vaksinens og penicillinets tid.

Tuberkulosepasienter gjennomgikk mange smertefulle behandlingsmetoder. De ble plassert i  en seng som den til høyre i bildet der de måtte ligge utendørs i hard kulde. Man mente at sykdommen på denne måten kunne fryses ut.
Apparatet til venstre er en slags forhistorisk «jernlunge» der syke pasienter fikk pustehjelp.
Dødsfallene blant lungepasienter var hyppige, og mange unge ble rammet.

Heldigvis har legevitenskapen funnet botemidler mot sykdommer man tidligere sto maktesløse mot.

Vi i Norge er så priviligerte at alle innbyggerne kan få vaksine som forebygger sykdommen og som gjør oss immune.
Men hva opplever vi?

Jo, at et stort flertall av det norske folk ikke ønsker å vaksinere seg av ubegrunnet frykt for vaksinen. Diverse konspirasjonsteorier om vaksinen florerer og medvirker til forvirring.

Tenk på hvor mange farlige sykdommer som er utryddet eller svært sjelden takket være vaksine,
f.eks kopper, tuberkulose, polio og difteri.
Vaksinene  mot disse sykdommene har vært med på å øke levealderen og livskvaliteten for milliarder av mennesker.

Vil vi virkelig tilbake til den tiden da vi ikke kunne beskytte oss mot pandemier?

I år er det svineinfluensaen vi har fått ny medikamenter mot. Vi forebygger  med vaksine og vi gjør sykdomsforløpet lettere med Tamiflu. Sunn fornuft tilsier at vi alle bør la oss vaksinere, og at vi bruker Tamiflu om vi skulle bli syke før vi får vaksinen.

Mange må vente lenger på tur enn andre, men i mellomtiden bør vi ta det nødvendige hygieniske forholdsregler.

Stor takk til helseministeren for at Tamiflu er gjort midlertidig reseptfti. Den avlastningen som fastlegene på denne måten får, er gull verdt!

http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=582692

Hvis vi opptrer rasjonelt,  det ingen grunn til hysteri. Husk bare å respektere at risikogrupper og helsearbeidere må ha vaksinen først!

Oppdatert: Eksplosiv økning av svineinfuensa de siste ukene. Når skal folk ta situasjonen på alvor og forstå at vaksine kan forhindre en pandemi med følger ingen av oss ønsker? Jeg ser ingen fornuftige grunner til å avstå fra vaksine, men mange åpenbare grunner til å ta den!

ALDRI mer HIROSHIMA! (Bidrag til Ukens bilde) – Narvik.

Narvik var en  svært viktig og strategisk by under andre verdenskrig, både på grunn av  kampene der før kapitulasjonen og for sin strategiske beliggenhet for den krigsviktige malmtransporten med jernbane fra Kiruna i Sverige. I Narvik finnes minnesmerker for våre allierte, for franskmenn,  polakker, nordmenn og for andre som  falt under krigen. Jeg har besøkt alle krigsminnesmerkene i respekt for dem som kjempet mot nazismen. Narviks historie gjør dypt inntrykk.

Men det som for meg gjør det sterkeste inntrykk i Narvik, er steinen som er plassert på torget like ved rådhuset, en stein som er hentet på 0-punktet for atombomben i Hiroshima. Dette bildet tok jeg da jeg var i Narvik i juli i fjor.

Bildet blir større hvis man klikker på det.

Atomkraft og oljeboring versus trygg forvalting vår JORD.

Dette bildet er tatt i snø og tåke i et aldeles MERKELIG lys oppe i Honningsvåg på Magerøya i Nordkapp kommune. Reinsdyrene kom helt ned i tettbebyggelsen for å beite.

Jeg fikk disse gamle minnene  da jeg publiserte dette første gang, i april 2006, 20 år etter Tsjernobyl-katastrofen.

Tenk, allerede 20 år, men ennå lever mange mennesker, særlig sørsamer i Trøndelag, og aller mest barna, i stor helsefare med høye Bq-verdier. Reindriftssamene er europas mest radioaktive folk, – et paradoks, når man tenker på hvor langt unna storbylivet og det vi opplever som forurensning de lever. Selvfølgelig pga at de spiser mye reindyrkjøtt, som egentlig burde være godt, sunt og magert kjøtt.

Og tenk på hvor radioaktive rein og sau har vært og fremdeles er, særlig når det er gode sopp – og bærår.

NIB – VESTFJORDEN med HURTIGRUTEN. – The Worlds most beautiful voyage.

I dag vil jeg ta deg med på en reise over den værharde Vestfjorden med hurtigruteskipet M/S Trollfjord. Vestfjorden er kjent for sin skjønnhet, sitt berømte Lofotfiske og for å være et hardt havstykke, men denne dagen, andre mai, var fjorden rolig og været fint. Vår reise starter i Bodø.

Og vi skal til Stamsund i Lofoten, et av Lofotens mest kjente fiskevær og et interessant turistmål. Her kan du oppleve mye, og under lenken kan du finne mye informasjon om Stamsund.

NIB – KJERRINGØY handelssted.

Velkommen til Kjerringøy Handelssted! Her er kaien der gjestene kom på land, og her sto vertskapet og tok imot. Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet.
Kjerringøy Handelssted drev handel på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. Etter hvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland.  Det fikk stor betydning for folket i nærmiljøet og for handelen mellom Nord-Norge og resten av  landet..

Kjerringøy Handelssted ligger lunt ved et grunt sund, beskyttet av øygarden utenfor, og det var derfor velegnet som trygg havn for båtene før de skulle legge ut på den veldige Vestfjorden og Lofotfisket, dra på handelstur til Bergen eller ta turen opp til Finnmark eller Russland. Handelen mellom Nord-Norge og Russland var betydelig på denne tiden.

BLONDINEN, blomsten og våren.

Denne uka kom våren til Bodø. Over natta sprang krokusen ut, og gleden var stor blant vinter-trøtte nordlendinger. Endelig er vinteren over,  – tror vi. 🙂

Mellom tørre kvister fra i fjor dukker krokusen opp. Da er det lett å huske på en av de mange vakre diktene til nordlendingen Elias Blix fra Gildeskål.