Mobbing: Hvorfor utsettes SAMENE i Nord-Norge for nettmobbing og grov RASISME?

Et apropos til debatten som pågår både på VG nett og VGB om mobbing:

Jeg er skuffet, sint og forbløffet over den mobbing som foregår i min hjemby Bodø mot den samiske befolkning, både i den virkelige livet og på nett.  Vi har mange samer i Nordland og i Bodø kommune, både Lulesamer og Pitesamer. Forrige uke sto i samenes tegn, med mange fine arrangementer under den samiske kuluruka. I den forbindelse fikk Bodø sitt første skilt der både det lulesamiske og norske navnet for Bodø står. Dette kom som resultat av en sju år lang prosess i bystyret.

Her er en liten videosnutt fra åpningen: Velkommen til  Bådåddjo.
En merkedag og festdag.

Jeg hadde trodd at dette ville være noe som gledet de fleste og at det ville være helt ukontroversielt og uproblematisk.

Men nei: Det ble ramaskrik, og «halve Bodø» har sterke oppfatninger om saken.

 

Nettdebattene i  Avisa Nordland har gått helt av skaftet, og de har avdekket et rasistisk grums mot samefolket som jeg ærlig talt trodde var et tilbakelagt stadium. Samediskrimineringen fra fornorskningstiden  lever dessverre ennå sterkt. Nettredaktøren i avisen har sett seg nødt til å slette de groveste og mest rasistiske kommentarene.

SALTSTRAUMEN – verdens sterkeste malstraum – by Night. NIB

Saltstraumen ved Bodø er et eldordo til alle døgnets tider, men best liker jeg å være der om kvelden og på sommernetter. Her ser vi Saltstraumen i kveldssol nå i slutten av juli, og vi ser over mot Steigtindan og Heggmotindene. Jeg har tidligere skrevet et NIB-innlegg (Norge i Bilder) og Saltstraumen og her har jeg fortalt mer omfattende om stedet.

Nå viser jeg bare noen sommerkveldsbilder fra vårt lokale paradis. Jeg er så priviligert at jeg er nabo med Saltstraumen og bor mellom Bodø sentrum og Straumen. Fra stuevinduet ser jeg rett over fjorden mot Saltstraumen. Her er et bilde fra Godøy på veien til eldoradoet.

På tide med NY, vakker og FORSTÅELIG Nasjonalsang?

Er følgende vers god diktekunst, forteller det oss noe, og hva forteller det oss?

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Kjemperad? Hva er det? Hva gjorde Håkon mens Øyvind kvad, hvilken Øyvind er det snakk om, og hva i verdens navn kvad han?
Olav – falt han ikke på Stiklestad? Sverre ble lyst i bann av den Hellige Stol  og områdene han behersket truet med interdikt. Noe som ikke taler til birkebeinerkrigerens ære . Merkelig at en slik katastrofe blir fremhevet som en positiv hendelse. Dette skjedde 400 år før reformasjonen.

Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Når brynte bøndene øksene sine til stridsformål? Hvilke profesjonelle hærer ble slaktet av bondeøksene?
Andre kunne bare grede, men DET kom igjen… Hva kom igjen?

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Når, hvor og mot hvem var vi de få som strakk til? Var det med den brente jords taktikk? Hva hendte på Fredsrikshall? Er det hendelsene i 1814 forfatteren henviser til?

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.

Forstøtt? Når? Blåøyet frihet?  Hva sikter forfatteren til? Det gav døden selv sin ære`– Nei, jeg gir opp. Jeg mener at jeg kjenner Norgeshistorien ganske godt, men jeg må melde pass.
Nei, her trenges det omfattende tolkning om man skal forstå hva forfatteren mener.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Hvilken fiende viste seg å være vår bror da visiret spratt opp?Og hvilke brødre står sammen`?

Jeg vil nødig kritisere en nasjonalskald, til og med èn som har skrevet noe så kjent som vår nasjonalsang.

Men hvis man LESER  disse versene og tenker over hva som står der, så ser man jo mye uforståelig nonsens og krampenasjonalisme. Det er simpelten umulig å forstå hva mannen mener med versene sine.

Sangen er kjent som

Ja vi elsker dette landet

og det er jubilanten Bjørnstjerne Bjørnson som har smurt sammen disse linjene.
Bjørnson var en stor humanist og samfunnsdebattant, men som dikter var han vel bare måtelig, eller i beste fall varierende?

Vi har så mange vakre nasjonalsanger som verken lider under kraftnasjonalisme eller uforståelige verseføtter. Hvorfor kan vi ikke simpelten skifte ut nasjonalsangen?

Fagert er landet, Vi ere en nasjon vi med, Mellom bakkar og berg, Gud signe vårt dyre fedreland eller Å eg veit meg eit land  er noen av flere  gode alternativer.

Eller kanskje tiden er inne for en ny, tidsmessig nasjonalsang? Om fire år feirer Norge 200-jubileum.

Tenk om vi hadde fått en vakker ny , forståelig og samlende nasjonalsang som vi kunne innvie på 200-års-jubileumet for vår grunnlov!

Til slutt: Høytidssangen for Bodø/Glimt-supportere, som for så mange andre nordlendinger er:

TAKK, VG! Askefast VG-haiker fra Italia til Bodø. :)

Jeg har en venn  som nettopp har hatt en ukes ferie i Toscana, Italia. Derfor først dette bildet fra den berømte Ponte Vecchio som et et symbol på Toscanas hovedtad Firenze, og som var den eneste broen over Arna som ikke ble bombet av tyskerne under Andre verdenskrig.  Min venn ble «askefast»  da flyene ble innstilt etter vulkanutbruddet på Island.

Han visste ikke hvordan han skulle komme hjem. Togene var jo fulle. Men han hadde laptop med, og han leste VG.
Og  takket være VGs flotte haikesentral  er han og en fornøyd gjeng nordmenn nå på vei hjem fra Italia til Norge med buss. De startet  i natt, – natt til søndag. Haikesentralen er en genial oppfinnelse, sier busshaikerne, som er lettet over at de ikke lenger er askefast og  som nå kanskje allerede er nord for Alpene. De regner med at de kommer til Oslo i løpet av mandagen.

NIB – VESTFJORDEN med HURTIGRUTEN. – The Worlds most beautiful voyage.

I dag vil jeg ta deg med på en reise over den værharde Vestfjorden med hurtigruteskipet M/S Trollfjord. Vestfjorden er kjent for sin skjønnhet, sitt berømte Lofotfiske og for å være et hardt havstykke, men denne dagen, andre mai, var fjorden rolig og været fint. Vår reise starter i Bodø.

Og vi skal til Stamsund i Lofoten, et av Lofotens mest kjente fiskevær og et interessant turistmål. Her kan du oppleve mye, og under lenken kan du finne mye informasjon om Stamsund.

Blondinens jakt på VÅREN i NORDLAND..

Blondinen vil gjerne delta i Jakten på Våren.I første omgang har jeg begrenset jakten til noen bilder tatt like ved huset mitt utenfor Bodø.

NIB – MJELLE og Lofotveggen i MIDNATTSSOL. :)

Mjelle er en naturperle som ligger ut mot Vestfjorden, rundt  to mil fra Bodø sentrum.

 

Vi dro dit sent en nydelig maikveld for å oppleve Mjelle i midnattssol. Her ser vi en flik av Landegode til venstre i bildet. 

NIB – NYHOLMEN SKANDSE. Farlig åpent la de byen.

I dag vil jeg la hovedfokus for vår vandring i byen ligge på vakre og historisk viktige Nyholmen Skandse i Bodø.

Nyholmen Skandse som ligger ved innløpet til Bodø havn, ble bygget i 1810 for å beskytte faktoriet på Hundholmen, som Bodø den gang het, mot angrep fra de engelske krigsskip.

NIB – Fra gamle Bodin i BODØ

I dag vil jeg ta deg med på en tur i Bodøs omegn midt i mai, i deler av Bodø som tidligere var en del av Bodin kommune. Turen går først til Nordstrand, strekningen mellom Bodø sentrum og Misten, ferjeleiet mot Kjerringøy. Her er utsikt fra Bratten, like etter at vi har forlatt Bodø sentrum.

Små brygger med båter fortøyd er et hyppig syn i Bodø. Her fra Burøya, og i bakgrunnen ser vi et glimt av Landegode.

NIB – Foto-impresjoner fra vakre Bodø

I dag vil jeg vise små smakebiter fra Bodø og omland. Hva passer vel bedre enn å vise Bodø Domkirke, eller Nordlandskatedralen, først? I år er det 50 år siden denne flotte kirken og et av byens landemerker sto ferdig.