Sensommernetter i nord. «Ta Nordlandsnetter i favn om du kan, som det vakreste du eier i verden»- – –
heter det i en gammel Nordlandsvise. Les videre
Sensommernetter i nord. «Ta Nordlandsnetter i favn om du kan, som det vakreste du eier i verden»- – –
heter det i en gammel Nordlandsvise. Les videre
Er følgende vers god diktekunst, forteller det oss noe, og hva forteller det oss?
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
Kjemperad? Hva er det? Hva gjorde Håkon mens Øyvind kvad, hvilken Øyvind er det snakk om, og hva i verdens navn kvad han?
Olav – falt han ikke på Stiklestad? Sverre ble lyst i bann av den Hellige Stol og områdene han behersket truet med interdikt. Noe som ikke taler til birkebeinerkrigerens ære . Merkelig at en slik katastrofe blir fremhevet som en positiv hendelse. Dette skjedde 400 år før reformasjonen.
Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
Når brynte bøndene øksene sine til stridsformål? Hvilke profesjonelle hærer ble slaktet av bondeøksene?
Andre kunne bare grede, men DET kom igjen… Hva kom igjen?
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
Når, hvor og mot hvem var vi de få som strakk til? Var det med den brente jords taktikk? Hva hendte på Fredsrikshall? Er det hendelsene i 1814 forfatteren henviser til?
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.
Forstøtt? Når? Blåøyet frihet? Hva sikter forfatteren til? Det gav døden selv sin ære`– Nei, jeg gir opp. Jeg mener at jeg kjenner Norgeshistorien ganske godt, men jeg må melde pass.
Nei, her trenges det omfattende tolkning om man skal forstå hva forfatteren mener.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!
Hvilken fiende viste seg å være vår bror da visiret spratt opp?Og hvilke brødre står sammen`?
Jeg vil nødig kritisere en nasjonalskald, til og med èn som har skrevet noe så kjent som vår nasjonalsang.
Men hvis man LESER disse versene og tenker over hva som står der, så ser man jo mye uforståelig nonsens og krampenasjonalisme. Det er simpelten umulig å forstå hva mannen mener med versene sine.
Sangen er kjent som
Ja vi elsker dette landet
og det er jubilanten Bjørnstjerne Bjørnson som har smurt sammen disse linjene.
Bjørnson var en stor humanist og samfunnsdebattant, men som dikter var han vel bare måtelig, eller i beste fall varierende?
Vi har så mange vakre nasjonalsanger som verken lider under kraftnasjonalisme eller uforståelige verseføtter. Hvorfor kan vi ikke simpelten skifte ut nasjonalsangen?
Fagert er landet, Vi ere en nasjon vi med, Mellom bakkar og berg, Gud signe vårt dyre fedreland eller Å eg veit meg eit land er noen av flere gode alternativer.
Eller kanskje tiden er inne for en ny, tidsmessig nasjonalsang? Om fire år feirer Norge 200-jubileum.
Tenk om vi hadde fått en vakker ny , forståelig og samlende nasjonalsang som vi kunne innvie på 200-års-jubileumet for vår grunnlov!
Til slutt: Høytidssangen for Bodø/Glimt-supportere, som for så mange andre nordlendinger er:
Lytt på: Solidarity Forever med Pete Seeger. The Union makes us strong!
På årets Første -Maidag tenker jeg på de mange arbeidere som utfører det arbeid som vårt samfunn er avhengige av. Alle som bygde opp det moderne samfunnet, alle rallarne og rallarkokker, alle gruvearbeiderne, alle fabrikkarbeidere, alle fiskere og småbønder, alle som bygger veier, jernbaner, tunneler, alle på fiskemottakene og på fiskeribedriftene, alle som sørger for varer og tjenester vi er avhengige av, alle som pleier syke og gamle, alle som underviser barn og ungdom, alle som sørger for renhold på sykehus, skoler og kontorer, alle togførere, konduktører, busssjåfører og taxisjåfører. Alle som bruker sin arbeidskraft til samfunnets beste.
Gjennom Arbeiderbevegelsen har arbeidere kjempet for et samfunn der arbeidet blir verdsatt og betalt etter fortjeneste. Arbeiderbevegelsen har kjempet, og kjemper stadig, for bedre og mer verdige arbeidsforhold. I løpet av de siste 100 år har bevegelsen forandret samfunnet, men fremdeles står det nye oppgaver i kø for mer rettferdghet og solidaritet.
La deg ikke lure til å tro at reaksjonære krefter på ytre høyre fløy kan gjøre tilværelsen bedre for arbeidsfolk, trygdete, syke, gamle og barn! Når egeninteressen blir viktigere enn solidariteten, er det fare for at reformene som Arbeiderbevegelsen har kjempet frem, vil reverseres og forskjellene i samfunnet øke. Vi kan miste friheten som er kjempet frem.
Gi din støtte til Arbeiderbevegelsen, og har du mulighet til det, så delta i tog i dag under den parolen du brenner mest for!
Stein Ove Bergs sang er like aktuell som da den ble skrevet:
Mang en bauta vil stå uten navn
– reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mailøv som vi fikk i favn.
Det fins de som har snudd seg og gått;
som tror frihet er no´man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.
Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.
Du skal synge,men aldri imoll!
Du skal kjempe,men aldri med vold!
Tusener støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!
____________________________
I Bodø er dagens hovedparole:
«Hev blokaden av Gaza».
Dagens hovedtaler er Mads Gilbert.
Jeg slutter meg helhjertet til parolen, og i solidaritet med undertrykte mennesker generelt og palestinerne spesielt legger jeg inn lenke til
Bruce Springsteens vakre tolkning av We shall overcome.
Gratulerer med Første-Maidagen!
Et lite bidrag til de religiøse debattene på bloggen:
ÅH, my DARLING, du er en virkelig mann etter mitt hjerte, en som jeg begjærer og som jeg elsker. Så vakker og så sexy at jeg blir helt øm av attrå i hele kroppen.
Jeg vil HA deg, NÅ!
Du er en ENGEL! My very SPECIAL ANGEL.
JA, DET er jeg det, sa han, smigret på mannens vis, og – – –
FLØY BORT fra henne. Som en Gud eller en demon.
Och hon satt ensam kvar och längtade etter honom.
ÄNGLAR – FINNS DOM?
I dag, på 1. mai- dagen, gjengir jeg et kjent og kjært dikt av den store dikter og sosialist Nordahl Grieg.
I vår tid, der konflikter og ufred rår i Verden og den internasjonale solidariteten har magrere kår enn på lenge, synes jeg den tankevekkende teksten «Til Ungdommen» eller «Kringsatt av fiender» som den også kalles, er svært aktuell.
Til lykke med dagen!
NORDAHL GRIEG – TIL UNGDOMMEN