Ytterst i Lofoten ligger Moskenes kommune. Her er fjellene ville og vakre og fiskeriene gode. Her får du en eksotisk ferie i Norge. Luften er ren og klar. Foreløpig har ingen oljevirksomhet ødelagt skjønnheten og fiskeriene her. Lofoten er unik og med sin sårbare natur altfor verdifull til å utsettes for oljesøl!
Kommunesenteret i Moskenes er Reine. For noen år siden ble Reine kåret et ukeblad til Norges vakreste sted. Les videre
Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. Her ser vi fjellet som kalles Den Sovende Dronning. Kan du se at hun ligger på ryggen i profil og sover ?
Narvik vokste fram i takt med byggingen av Ofotbanen som det første industrisamfunnet i Nord-Norge. Det utviklet seg et bysentrum og en bykultur, med innflytelse fra de svenske rallarene, engelske ingeniører og seilere fra alle verdenshav. Narvik ble en kosmopolitisk by, med sin nærhet til Sverige og sin internasjonale havn. Det var havneforholdene og byggingen av Ofotbanen som konstituerte Narvik som en livskraftig by. Les videre
En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989 gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.
De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen.
Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter. Les videre
Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble en spesiell og spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, uansett hvor sterkt straumen går.
Slik ser båtene ut. De kan ikke synke, fortalte båtføreren, og er visstnok en av de sikreste båt-typene som finnes. Jeg valgte å tro ham og angrer ikke på det.
Sterke naturkrefter. Og i disse vannmassene virvler man rundt i en liten gummibåt! Det kan nok sammenlignes med å krysse Skagerak i åpne snekker.
Nifst, men trygt på grunn av utstyret og båtkyndige til rors. Les videre
Saltstraumen ved Bodø er et eldordo til alle døgnets tider, men best liker jeg å være der om kvelden og på sommernetter. Her ser vi Saltstraumen i kveldssol nå i slutten av juli, og vi ser over mot Steigtindan og Heggmotindene. Jeg har tidligere skrevet et NIB-innlegg (Norge i Bilder) og Saltstraumen og her har jeg fortalt mer omfattende om stedet.
Nå viser jeg bare noen sommerkveldsbilder fra vårt lokale paradis. Jeg er så priviligert at jeg er nabo med Saltstraumen og bor mellom Bodø sentrum og Straumen. Fra stuevinduet ser jeg rett over fjorden mot Saltstraumen. Her er et bilde fra Godøy på veien til eldoradoet. Les videre
Sensommernetter i nord. «Ta Nordlandsnetter i favn om du kan, som det vakreste du eier i verden»- – –
heter det i en gammel Nordlandsvise. Les videre
Hvis Nederland skulle vinne årets store VM-finale i fotball mot Spania, blir det første gang de tar hjem trofeet til Holland. I glede over Nederlands finaleplass legger jeg inn noen bilder fra kanalene i Amsterdam, men innlegget handler minst like mye om fotballfinalen som om kanalene., og det er egentlig ikke så mye å si om hvert bilde. De taler vel stort sett for seg selv.
Hollenderne er for tiden euforisk av ren finalelykke, og jeg er sikker på at de vil se tilbake på VM 2010 med glede selv om Spania skulle bli for sterke for dem i finalen. Oranje må nok spille over evne hvis de skal slå spanjolene som har verdens beste spillerstall og matchvinnere over hele banen. Jeg elsker Oranje, men jeg var kollossalt imponert over Spanias storspill mot Tyskland i semifinalen. Ikke minst defensivt var de formidable.
Når jeg er i Amsterdam. lurer jeg av og til hvordan det er å bo på en av kanalene, slik mange faktisk gjør. Det skulle vært morsomt å prøve det, i alle fall i noen sommeruker.
Beboerne på denne husbåten har tydeligvis grønne fingre og liker å ha det frodig i sitt flytende hjem. Jeg synes livet på kanalene i Amsterdam har en trivelig og avslappet sjarm.
Sannelig fikk vi øye på en båt med svensk flagg, men så liten som den er, blir den neppe brukt til bolig.
Jeg har vært begeistret for nederlandsk fotball så lenge jeg kan huske, og siden jeg har bodd noen år i Limburg og blitt kjent med nederlandsk lynne og kultur, har jeg også en sterk følelsesmessig tilknytning til De laage landen, både Belgia og Nederland, og jeg unner virkelig Oranje den store pokalen på søndag.
Tungt lastet? Ikke mer fribord enn høyst nødvendig her, men vi får gå ut fra at alle ombord er svømmedyktige.
I motsetning til katolske Belgia, er Nederland religiøst fragmentert. Her er både luthersk og ikke minst kalvinistisk protestantisme. Kirken i bildet her er protestantisk, men om den er luthersk eller kalvinistisk er jeg ikke sikker på. Kanskje noen vet det og kan fortelle det?
Vincent van Gogh er en av mine desiderte favorittmalere. Her i Amsterdam finnes Van Gogh-museumet som jeg har besøkt flere ganger og faktisk setter like høyt som Rijksmuseum og som jeg sterkt vil anbefale! Denne broen gir meg assosiasjoner til et av Van Goghs bilder, nemlig broen som jeg tror han malte i Arles.
Hollenderne har tradisjoner som en stolt sjøfartsnasjon, og denne skuta vitner om gammel sjøfartshistorie. Nå gjenstår det å se hvem som blir stoltest når fotballfinalen er over på søndag. Hjernen min tipper at Spania vinner. Om Spania med sitt fantastiske mannskap vinner en fortjent seier, kommer jeg nok til å glede meg med dem, ikke minst fordi jeg har mange venner i Spania som er Spaniasupportere på sin hals, men aller helst, inne i hjertet mitt, kjenner jeg at jeg håper på et lite fotballmirakel selv om blekkspruten Paul har spådd spansk seier.
Jeg håper at kaptein Giovanni van Bronckhorst , som scoret et av turneringens flotteste mål i semifinalen mot Uruguay, og som i finalen spiller sin avskjedskamp for landslaget, på vegne av ORANJE skal kunne løfte pokalen i været.
Hup, Holland, hup! 🙂
En stille junikveld på stranden i den bittelille belgiske byen De Haan.
Stranden strekker seg så langt øyet kan se i alle retninger. Kvelden er kommet, det er like før ferien som begynte første juli, og vi har stranden nesten for oss selv.
Plass for en liten forfriskning og en matbit.
Vakker strandpromenade som vanligvis er mer livlig enn disse bildene viser.
Fugleskremsel.
Koselige gamle vindmøller finnes fremdeles.
Fint å ri i solnedgangen i Atlanterhavet.
Sunset. Overveier du å besøke Belgias korte kyst, som bare er rundt 60 km lang, anbefaler jeg den idylliske byen de Haan som ikke er ødelagt av store turistblokker, men har beholdt sin autentiske bebyggelse og er en rolig og vakker oase i hjertet av Europa .
Det har vært antydning til vår i lufta i Nordland. Jeg hadde håpet å se krokuser og snøklokker i hagen, og skulle gjerne ha postet et foto av dette årets vårblomster som Ukens bilde. Men så ble det nattefrost og snø igjen, og i dag er det hvitt ute. Spirene sover nok ikke der under jorden, men blomstene har ikke klart å titte opp i denne kalde våren.
Derfor poster jeg i stedet et vinterbilde fra januar i år, fra en kald, vakker vinterdag. Bildet er fra Salzburg i Østerrike og viser to isfiskere på det tilfrosne lille vannet. Jeg har aldri drevet isfiske. Det virker både kaldt og litt kjedelig. Men sannsynligvis må det ha en sjarm som tiltrekker de mange som tilbringer kalde vinterdager med å sitte å vente på at fisken biter.
Salzburg er kanskje mest kjent som Mozarts fødeby og for de verdenskjente Festspillene. På Festspillene i Salzburg opplevde jeg som ung jente for første gang en opera av Mozart.
Det var Don Giovanni, under ledelse av selveste old Herbert von Karajan, og det gjorde sterkt inntrykk på en følsom ungpike. Jeg husker fremdeles hvor nifst det var da Don Giovanni møtte sin Nemesis, og ble trukket ned i døden og avgrunnen. Senere har jeg opplevd de fleste operaer av min yndlingskomponist Mozart.
Men tilbake til nåtiden: Salzburg har et praktfullt omland der det ligger nord for Alpene , vakkert året rundt, og vinterstid et fint utgangspunkt for dem som liker å boltre seg med skisport.
Og nå venter vi på vårblomster og grønt gress i Nordland!
Jeg har en venn som nettopp har hatt en ukes ferie i Toscana, Italia. Derfor først dette bildet fra den berømte Ponte Vecchio som et et symbol på Toscanas hovedtad Firenze, og som var den eneste broen over Arna som ikke ble bombet av tyskerne under Andre verdenskrig. Min venn ble «askefast» da flyene ble innstilt etter vulkanutbruddet på Island.
Han visste ikke hvordan han skulle komme hjem. Togene var jo fulle. Men han hadde laptop med, og han leste VG.
Og takket være VGs flotte haikesentral er han og en fornøyd gjeng nordmenn nå på vei hjem fra Italia til Norge med buss. De startet i natt, – natt til søndag. Haikesentralen er en genial oppfinnelse, sier busshaikerne, som er lettet over at de ikke lenger er askefast og som nå kanskje allerede er nord for Alpene. De regner med at de kommer til Oslo i løpet av mandagen. Les videre
STJERNESTØV 
