Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. Her ser vi fjellet som kalles Den Sovende Dronning. Kan du se at hun ligger på ryggen i profil og sover ?
Narvik vokste fram i takt med byggingen av Ofotbanen som det første industrisamfunnet i Nord-Norge. Det utviklet seg et bysentrum og en bykultur, med innflytelse fra de svenske rallarene, engelske ingeniører og seilere fra alle verdenshav. Narvik ble en kosmopolitisk by, med sin nærhet til Sverige og sin internasjonale havn. Det var havneforholdene og byggingen av Ofotbanen som konstituerte Narvik som en livskraftig by. Les videre →
En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989 gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg. Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.
De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen.
Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter. Les videre →
Han mente at Saxo Banks tempofantom Fabian Cancellara var skyld i at Thor Hushovd ikke vant den grønne trøya i år. Jeg er uenig i hans analyse. Cancellara tok ingen avgjørelse. Det gjorde arrangøren. Og Hushovds spurtform var ikke god nok i år til at han fortjente trøya. Husk at han nylig har vært skadet!
Derfor fristet det meg over evne å legge ut bilde av dette sommerkveldsbildet av Pariserhjulet i Spa.
Syklistene var vitterlig på vei tilParis da de havarerte, nesten alle sammen, bortsett fra Fabian Cancellara og Thor Hushovd, utenfor Spa i Ardennene.
Spa har dessuten verdens eldste Kasino.
Og lykkehjulet snurret noe forskjellig for de ulike rytterne.
Men til Paris kom de, de fleste av dem i alle fall.
Dunquerke i Frankrike, ved Atlanterhavet, eller rettere sagt ved Den engelske kanal, er kjent for to ting. Det første er Kapervirksomheten som har gjort Jean Bart til en helt i byen, og som er viktig i byen Dunquerkes selvforståelse. Derfor begynner jeg dette innlegget med et bildet av statuen over av ham. Men det Dunquerke er verdenskjent for, er betydningen byen her med sanddynene mot havet fikk under Den Andre Verdenskrig.
Her, ved disse idylliske strendene, med sanddynene som har gitt byen sitt navn, foregikk et av krigens største dramaer. Under det store slaget i mai 1940 mellom Tyskland og de allierte, led de allierte et stort militært nederlag mot en overlegen fiende. Men hendelsene i Dunquerke er likevel noe engelsmenn husker svært godt, og med stolthet. Les videre →
Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma.
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.
Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten. Disippelen Peter holdt da en kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn. De ble døpt, og gjennom denne første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!
Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite. Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom «Troens øyne.» Lukas var øyenvitne til det som hendte, og han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere, og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus. Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og utføre disse enestående handlinger? Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn. Les videre →
Er følgende vers god diktekunst, forteller det oss noe, og hva forteller det oss?
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
Kjemperad? Hva er det? Hva gjorde Håkon mens Øyvind kvad, hvilken Øyvind er det snakk om, og hva i verdens navn kvad han?
Olav – falt han ikke på Stiklestad? Sverre ble lyst i bann av den Hellige Stol og områdene han behersket truet med interdikt. Noe som ikke taler til birkebeinerkrigerens ære . Merkelig at en slik katastrofe blir fremhevet som en positiv hendelse. Dette skjedde 400 år før reformasjonen.
Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
Når brynte bøndene øksene sine til stridsformål? Hvilke profesjonelle hærer ble slaktet av bondeøksene?
Andre kunne bare grede, men DET kom igjen… Hva kom igjen?
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
Når, hvor og mot hvem var vi de få som strakk til? Var det med den brente jords taktikk? Hva hendte på Fredsrikshall? Er det hendelsene i 1814 forfatteren henviser til?
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.
Forstøtt? Når? Blåøyet frihet? Hva sikter forfatteren til? Det gav døden selv sin ære`– Nei, jeg gir opp. Jeg mener at jeg kjenner Norgeshistorien ganske godt, men jeg må melde pass.
Nei, her trenges det omfattende tolkning om man skal forstå hva forfatteren mener.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!
Hvilken fiende viste seg å være vår bror da visiret spratt opp?Og hvilke brødre står sammen`?
Jeg vil nødig kritisere en nasjonalskald, til og med èn som har skrevet noe så kjent som vår nasjonalsang.
Men hvis man LESER disse versene og tenker over hva som står der, så ser man jo mye uforståelig nonsens og krampenasjonalisme. Det er simpelten umulig å forstå hva mannen mener med versene sine.
Sangen er kjent som
Ja vi elsker dette landet
og det er jubilanten Bjørnstjerne Bjørnson som har smurt sammen disse linjene.
Bjørnson var en stor humanist og samfunnsdebattant, men som dikter var han vel bare måtelig, eller i beste fall varierende?
Vi har så mange vakre nasjonalsanger som verken lider under kraftnasjonalisme eller uforståelige verseføtter. Hvorfor kan vi ikke simpelten skifte ut nasjonalsangen?
Fagert er landet, Vi ere en nasjon vi med, Mellom bakkar og berg, Gud signe vårt dyre fedreland eller Å eg veit meg eit land er noen av flere gode alternativer.
Eller kanskje tiden er inne for en ny, tidsmessig nasjonalsang? Om fire år feirer Norge 200-jubileum.
Tenk om vi hadde fått en vakker ny , forståelig og samlende nasjonalsang som vi kunne innvie på 200-års-jubileumet for vår grunnlov!
Til slutt: Høytidssangen for Bodø/Glimt-supportere, som for så mange andre nordlendinger er:
Den uløste konflikten har ligget som en skygge over det bilaterale samarbeidet mellom Norge og vår store nabo i øst. Jeg tror mange nærmest hadde innstilt seg på at vi måtte fortsette å leve med denne uenigheten, at konflikten virket uløselig .
Gråsonen inneholder store fiskeri-og petroliumsressurser. Uenigheten mellom Russland og Norge var om dette havområdet skulle deles etter midtlinjeprinsippet eller sektorprinsippet.
Tidligere havrettsminister Jens Evensen (Ap) fremforhandlet i 1978 den midlertidige «Gråsoneavtalen» med Sovjetsamveldet. Denne midlertidige avtalen har blitt stående, med sine innebygde usikkerheter, helt frem til i dag, 27. april 2010.
Regjeringen har, siden den tiltrådte i 2005, satt arbeidet med Nordområdet høyt på den politiske agendaen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har, i erkjennelse av Nordområdets politiske og økonomiske økende betydning, nedlagt et beundringsverdig diplomatisk arbeid i forholdet til Russland .
Diplomati er å gi og ta.
I dag kom uttellingen av diplomatiet. Kompromisset gjør at grenselinjen mellom nabolandene er krystallklar og at gråsonetiden er forbi. Vi har fått fastlagt vår stats grenser!
Nå er den tidligere gråsonen delt inn i to omtrent like store deler.
I Nord-Norge er det glede og jubel.
En tilfredstillende løsning for begge land.Ressursforvaltning og politisk samarbeid i nord går nå inn i en ny og konstruktiv fase.
Den 40 år gamle grensestriden er løst. Avtalen er underskrevet.
Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul.. Lillejulaften i Roma opprant med nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi turen innom Colosseum som ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser i marmor for publikum, i fire etasjer.
Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.
Keiser Vespasian satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.
Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:
Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.
Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange gladiatorer og 5000 ville dyr ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.
Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige underholdningen før i det femte århundre.
Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.
Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere, forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.
Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater. Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.
Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om, kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.
Jeg leste hos Chibo at hun mente at Harstad var en kjedelig by. Det motiverte meg til å skrive dette innlegget. Jeg er nemlig ikke enig. Harstad har mye å by på. Jeg kan ikke påberope meg spesielt godt kjennskap til Harstad, for byen ligger litt utenom de veier jeg vanligvis ferdes på, men noe kjennskap har jeg naturligvis til denne fine byen i Troms fylke. Ikke minst på grunn av Festspillene i Nord-Norge(FINN), som er viktig både for kulturlivet i her nord og for hele landet. Tilfeldigvis var jeg en liten tur i Harstad sent på høsten i fjor, men siden fotografering ikke sto i fokos for meg da, er bildene i dette innlegget på ingen måte tilstrekkelig til å vise alt som finnes i Harstad. Årets første høststorm var dessuten under oppseiling da jeg var der. Jeg tok meg imidlertid tid til å dra ut til Trondenes for et gjensyn med den kjente Trondenes kirke. Derfor er Trondenes overrepresentert her i forhold til Harstads øvrige attraksjoner.
Trondens kirke, verdens nordligste steinkirke fra Middelalderen og med en rik historie.
Kirken ligger utsatt til mot havet på Trondeneshalvøya som er en del av Harstad, 3 km nord for sentrum.
Ytterst i Lofoten ligger Moskenes kommune. Her er fjellene ville og vakre og fiskeriene gode. Her får du en eksotisk ferie i Norge. Luften er ren og klar. Foreløpig har ingen oljevirksomhet ødelagt skjønnheten og fiskeriene her. Lofoten er unik og med sin sårbare natur altfor verdifull til å utsettes for oljesøl! Kommunesenteret i Moskenes er Reine. […]
Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. […]
En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – […]
Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble en spesiell og spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, […]
Saltstraumen ved Bodø er et eldordo til alle døgnets tider, men best liker jeg å være der om kvelden og på sommernetter. Her ser vi Saltstraumen i kveldssol nå i slutten av juli, og vi ser over mot Steigtindan og Heggmotindene. Jeg har tidligere skrevet et NIB-innlegg (Norge i Bilder) og Saltstraumen og her har […]
STJERNESTØV 