Mobbing: Hvorfor utsettes SAMENE i Nord-Norge for nettmobbing og grov RASISME?

Et apropos til debatten som pågår både på VG nett og VGB om mobbing:

Jeg er skuffet, sint og forbløffet over den mobbing som foregår i min hjemby Bodø mot den samiske befolkning, både i den virkelige livet og på nett.  Vi har mange samer i Nordland og i Bodø kommune, både Lulesamer og Pitesamer. Forrige uke sto i samenes tegn, med mange fine arrangementer under den samiske kuluruka. I den forbindelse fikk Bodø sitt første skilt der både det lulesamiske og norske navnet for Bodø står. Dette kom som resultat av en sju år lang prosess i bystyret.

Her er en liten videosnutt fra åpningen: Velkommen til  Bådåddjo.
En merkedag og festdag.

Jeg hadde trodd at dette ville være noe som gledet de fleste og at det ville være helt ukontroversielt og uproblematisk.

Men nei: Det ble ramaskrik, og «halve Bodø» har sterke oppfatninger om saken.

 

Nettdebattene i  Avisa Nordland har gått helt av skaftet, og de har avdekket et rasistisk grums mot samefolket som jeg ærlig talt trodde var et tilbakelagt stadium. Samediskrimineringen fra fornorskningstiden  lever dessverre ennå sterkt. Nettredaktøren i avisen har sett seg nødt til å slette de groveste og mest rasistiske kommentarene.

Pinsemysteriet, Kirken og VATIKANET. (med foto)

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom «Troens øyne.»  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn.

Mitt kjære, splittede Belgia i NY regjeringskrise. (Tekst og bilder)

 Igjen er det regjeringskrise i Belgia. Belgias regjering i oppløsning, skriver VG helt presist. Kanskje ikke så interessant for nordmenn, men i høy grad viktig for Europa.
Som kjent har både EU og Nato hovedkvarter i Brussel. Her ligger Europas politiske og militære sentrum.
Og det er området rundt Brussel som er stridens kjerne.  Man kan ikke bli enige om et valgdistrikt der skal være flamsk eller fransk. Det liberale vlaamse partiet Open VLD trekker seg fra regjeringen. Som følge av dette går statsminister Yves Leterme av. Belgisk rikspolitikk er så komplisert at belgerne selv knapt nok forstår det. Derfor skal jeg ikke skrive mye om kaoset i dette «Vest-Europas Balkan», men vise noen få bilder, både fra relativt fattige Wallonia og rike Vlaanderen.

Regjeringskrisen kan føre til at forbudet  mot Burka og Niquab i Belgia blir stoppet. Kanskje regjeringskrisen således kan fåre noe godt med seg? Forslaget er omstridt, og flere mennskerettsorganisasjoner går mot det.

Jeg har valgt meg elvebilder i dag. Langsomme elveturer kan berolige sinnet, og det trenger kanskje de belgiske politikere nå? Det første bildet er fra Bouillon, helt sør i Wallonia, ved grensen til Frankrike. Bildet er tatt fra Belgias største borg. En svært viktig korsfarerborg.

Her er vi på elva utenfor Dinant. Wallonia. Trivelig by.
Her i Dinant ble Adolphe  Sax født, han som oppfant saksofonen og utviklet bassklarinetten. Hans oppfinnelse har hatt enorm betydning, særlig for jazzen.

Belgia er ikke paddeflatt. I Ardennene og i Namurdalen er det høydedrag og fjell. Her er vi på elvetur i Namurdalen.

Nå beveger vi oss over til det rike Vlaanderen.  Jeg har valgt bilder fra Brugge. Man sier gjerne at Amsterdam er Nordens Venezia, men jeg synes det er minst like fint å ferdes langs kanalene i Brugge.
Det kan være lurt å starte et besøk i Brugge med båttur på kanalene, ikke minst fordi byen er en turistmagnet, og det er veldig folksomt på dagtid om sommeren i de trange gatene.

Brugge, hovedstaden i Vest-Vlaanderen, hadde en blomstringstid i middelalderen, og jeg vet ikke om noen byer som har bevart arkitekturen fra  middelalderen så godt som Brugge.
Byen står på UNESCOs verdensarvliste.

 Små øyer finnes også i kanalene. Her ser vi litt av Begijnhof i Brugge.
Begijnhof var et slags kloster der enker og andre kvinner kunne søke sammen. Disse kvinnene var ikke underlagt sølibat. De kunne tre ut av Begijnhof om de ønsket, og de kunne gifte seg. Mange kriger førte til  stort kvinneoverskudd.  Enslige kvinner, som ikke ønsket å tre inn i et strengt kloster og avgi løfter for livet, flyttet gjerne til et begijnhof i et kvinnefellesskap.

Til slutt et bilde fra kanalen ved Begijnhof i Tongeren. Tongeren er Belgias eldste by, og forsvarte seg tappert mot romerske styrker allerede før vår tidsregning. De vant i første omgang, men senere måtte Tongeren gi tapt, og den ble en viktig by for romerne. I dag er Tongeren stolt av sin fortid som romersk provins, og man har nylig åpnet et praktfullt gallisk- romersk museum.

Tongeren er en grenseby mellom Wallonia og Vlaanderen. I en radius på en mil rundt byen finner man både flamsktalende og fransktalende landsbyer. Innbyggerne i denne sjarmerende byen har vlaams som førstespråk, men fleste snakker fransk omtrent like godt. Tongeren er et strålende eksempel på  en  flerspråklig og flerkulturell by.
Et eksempel til etterfølgelse for alle  som fremelsker og vil arbeide for  samhold og fredelig pluralisme  i stedet for å forsterke forskjeller i det vakre, lille, hjertevarme , sjarmerende og splittede land som Belgia er.

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

KORSET og SKOLEN. – Greit med Religiøse symboler i det offentlige rom?

Den europeiske menneskerettdomstolen har dømt Italia for å ha krusifikser hengende i skolerommene.

Sett fra et såkalt moderne sekulært synspunkt, det vi mener å ha i Norge og som de fleste tydeligvis er enige i, må vel denne dommen både være riktig og rimelig?

Ja, selvfølgelig vil de konservative og reaksjonære kretser reagere, men folk flest er vel enige i denne dommen?  Særlig når vi vet at krusifikser i skolen ble påbudt under facismen.

NEI, pussig nok, de er ikke det.

 Folk raser mot krusifiksdommen. 

Merkelig nok  blir også folk på venstresiden og folk som selv ikke er bekjennende kristne, rasende over denne inngripen i landets selvbestemmelsesrett.

Korset er nemlig ikke et kristent symbol, hevdes det fra den kanten, men en del av Italias tradisjon og kultur.

Er det problematisk om det henger et krusifiks på veggen i italienske klasserom?

Hvis italienerne selv ønsker det, skulle det vel være i orden?

Jeg SPØR. For hva har jeg med italiensk innenrikspolitikk å gjøre?

Men det som slår  meg, er at mens italienerne synes det er i sin orden at alle skolebarn får sin daglige opplæring under krusifikset, så kommer en stor del av norsk offentlighet i harnisk fordi noen få hijab-bærende kvinner ønsker å arbeide i politiet.

Kanskje det til syvende og sist er italienerne som har den mest fornuftige tilnærmingen til disse sakene?

Kanskje er vi  iNorge i ferd med å bli en parodi på ateistisk korrekthet i vår heksejakt på religiøse symboler i det offentlige rom?

Har HIJAB-ANGST og muslim-mobbing hjemsøkt landet vårt? Verdinøytralitet….?

Hijab-debattene som har rast i media de siste ukene blir stadig mer surrealistiske. Man skulle nesten tro at det å bære hijab er ensbetydende med å være potensiell selvmordsbomber eller i alle fall militant islamist.

Hijabstriden (VG) raser

Det har ikke  vært måte på hvor mange som i tilsynelatende rørende omsorg for «undertrykte kvinner» ser det som en oppgave å brenne hijaber eller å hylle de muslimske jentene som ikke velger hijab.

Bare en sekulær muslim er en akseptabel muslim, synes det som de mener. Mener de også at bare en sekulær (ikketroende)kristen er en akseptabel kristen?

Men virkeligheten er annerledes enn mange, og tilsyneslatende særlig diverse menn på ytterste høyre fløy tror.

Virkeligheten er at stadig flere unge muslimske kvinner  selv velger å bære hijab og de bærer hodeplagget med stolthet og frimodighet for å synliggjøre sin tro og kulturelle bakgrunn. Kvinner som bærer hijab, vil bli stadig mer venlig å se i akademiske yrker og generelt yrker som krever god utdannelse. Det er tull å si at disse ressurssterke, selvstendige kvinnene er undertrykte og å gi dem yrkesforbud på grunn av religiøs praksis!

MUF-erne fra Irak. Tragisk og skammelig utvisningsvedtak . Hvor er Humanismen og solidariteten?

Jeg våknet i dag  tidlig til de forstemmende  og katastrofale nyhetene om at de 130 kurdiske flyktningene fra Irak, de såkalte MUF-erne, har fått endelig avslag på opphold i Norge på humanitært grunnlag.
Dette er mennesker som har vært i Norge i 10 år, som er godt integrert i samfunnet, som snakker norsk, har arbeid, og ikke har noe å komme tilbake til.

Ti år er lang tid, og etter ti år, der de har levd etter norske lover er er integrert i samfunnet er det ingen fornufting grunn til å sende dem ut. Det er umenneskelig å kaste folk ut etter ti år

Benazir Bhutto. ISLAM versus Kristendom. VI og DEM!

 

Nå i romjulen, da kristne, humanetikere og andre har feiret jul. solsnu eller kristmesse, har vasket, bakt, hamstret mat, vin og brennevin, utvist storstilt kjøpeinnsats i alskens kjøpesentre, deltatt i mer eller mindre bisarre julebord og forhåpentligvis nå er glade og fornøyde, og kanskje litt forspiste etter feiringen av mysteriet om Jesu inkarnasjon, synes jeg det kan være på sin plass å se på grunnpilarene i en annen monoteistisk skriftbasert verdensreligion, nemlig Islam, en verdensreligion som er kommet oss tettere inn på livet siden vi har fått mange muslimske nordmenn, men som mange kristne agnostikere og ateister dessverre har fått tegnet et skjevt bilde av.

Særlig aktualisert opplever jeg at dette blir nå når Pakistans opposisjonsleder Benazir Bhutto ble så tragisk drept.

I følge VG var det skaden hun fikk i ryggraden etter at hun ble skutt i nakken som drepte henne.Denne tragedien vil ramme pakistanerne hardt og det kan destabilisere regionen. Pakistanerne sørger nå, og trenger vår støtte, ikke vår fordømmelse

.I denne situasjonen er det viktig at alle politiske ledere tenker konstruktivt og ikke bruker denne katastrofen som ammunisjon mot religionen Islam, men heller prøve å nøste opp årsaken til tragedien.

Politiske drap har fulgt hele menneskehetens historie, både i kristne, ateistiske og jødiske sivilisasjoner.

Islam forbyr å drepe kvinner, så drapsmannen brøt et av Islams viktigste bud.Benazir Bhutto visste at hun utsatte seg for stor fare ved å vende tilbake til Pakistan, men hun trodde at hennes trosfeller ville respektere Islam.

Dette er en kortversjon av Islam:

Islams trospraksis utkrystalliserer seg i de såkalte Fem søyler:

1. Trosbekjennelsen. ”Det er ingen Gud uten Gud, og Muhammed er hans profet.” Dette er de første ordene nyfødte muslimske barn får høre av sine foreldre

2. Bønnen. Den skal utføres fem ganger daglig vendt mot byen Mekka, som var Muhammeds fødested og er muslimenes hellige by

3. Almissen. En rituell avgift, 2,5 % av inntekten etter at skatt og faste avgifter er betalt, går til fattige og hjelpetrengende.

4. Fasten. Det skjer i niende måned hvert år, og siden månedene følger MÅNEN og ikke vår kalender, forskyves fastetiden fra år til år.Man skal ikke spise når det er lyst nok til å kunne se forskjell på en hvit og en sort tråd, så måltidene legges til natten. Syke, gamle, barn, gravide kvinner og folk på reise unntas fra fastekravet. Etter fasten har muslimene en stor fest

5. Pilegrimsreise til Mekka, islams religiøse sentrum, ELLER andre religiøse byer en gang i livet, dersom man har råd og god nok helse til det.

RASISTISK TERROR! Rapport fra AMNESTY INTERNATIONAL.

KAMP FOR MENNESKERETTIGHETENE

http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/5688438.html

Bilde fra Bagdad Amnesty Internasjonal har lagt fram sin årsrapport over hele verden, melder NRK, (lenken). Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er uavhengig av enhver regjering, økonomisk aktør, politisk overbevisning og religiøs tro. Hvis man leser lenken fra NRK, rapporten fra Amnesty International og gjerne de utfyllende lenkene, vil man finne ut, overraskende for mange,kanskje, at det faktisk ikke er de islamistiske landene som troner på verstingtoppen. Er vi blitt så redd for muslimer at vi glemmer alle grove overgrep som skjer over store deler av verden? Ser vi USAs rolle? Kinas? Russlands? Og alle de andre landene der vold og terror skjer. Til dere som skriver innlegg etter innlegg mot islam med den begrunnelse at dere vil forsvare menneskerettighetene: Jeg oppfordrer dere herved til å kjempe for menneskerettighetene med samme besluttsomhet også i kristne og ateistiske land! Bilde fra Guantanemo-basen Amnestys årsrapport 2006: Fjoråret bar preg av omfattende menneskerettighetsbrudd i verden, godt hjulpet av «krigen mot terror». Men det finnes også positive tegn som tyder på at pendelen er i ferd med å snu. Slik oppsummerer Amnestys generalsekretær, Petter Eide, situasjonen for menneskerettighetene i 2005. I dag la Amnestys frem sin årsrapport. Rapporten som oppsummerer 2005 viser at: Stater og staters maktapparat, som egentlig er til for å beskytte befolkningen, gjør ofte det motsatte – krenker og bryter grunnleggende rettigheter. Jorden er dermed et farlig sted for svært mange mennesker. Omfattende menneskerettighetsbrudd skjer i store deler av verden . Stater er fremdeles farligere enn terrorister. Vi ser at stater ofte skyver terrorfrykten foran seg, men rapporten viser at det er statsmaktene selv som er den største trussel mot folks sikkerhet. – Vi kan ikke hevde at jorda ble bedre i 2005, men vi slår fast noen trekk fra 2005 som gir oss håp for fremtiden, sier Petter Eide. Noen tegn til håp I 2005 så vi blant annet i flere land at folk mobiliserte mot tortur. – Domstoler og folkelige institusjoner begynner å stille regjeringer til ansvar, sier Eide og nevner høyesterettsinstansen Law Lords i Storbritannia som avviste Blairs forsøk på å tillate tilståelser fremkommet under tortur som bevismateriale. Videre trekker Eide frem en ny lov i USA som tydelig markerer et forbud mot tortur. – Men mest gledelig var nok Europarådets resolutte gransking av europeisk innblanding i amerikanske, hemmelige fangetransporter, såkalte «renditions», sier Eide. I 2005 ble også FNs arbeid for menneskerettigheter styrket. FNs høykommisær for menneskerettigheter fikk mer penger, og det ble etablert et menneskrettighetsråd som Amnesty har vesentlige forventninger til. I tillegg ble den internasjonale straffedomstolen styrket. Terrorangrep og «krigen mot terror» har undergravet respekten for menneskerettighetene verden over i flere år. Torturforbudet er fortsatt under press. – Hver enkelt av de positive hendelsene er viktige. Til sammen kan de varsle at den negative pendelen kanskje stopper opp. Vi har nå fått et håp om at menneskerettigheter igjen kommer øverst på det internasjonale samfunnets agenda, sier Eide. Et annet positivt trekk er at tre tidligere diktatorer er på vei til rettergang, en delseier i kampen mot straffrihet for overgripere. – Det innebærer en styrking av internasjonal rett at diktatorer som Fujimoro i Peru, Taylor i Liberia og Pinochet i Chile ser ut til å måtte svare for sine forbrytelser, sa Eide. Han påpeker det positive i at Den internasjonale straffedomstolen også har startet sitt arbeid med arrestordre mot ledere i den ugandiske opprørsbevegelsen Lord’s Resistance Army (LRA). Kriser verden glemte Lyspunktene må likevel ses på bakgrunn av at kampen mot terror stjal oppmerksomheten og ressursene fra enorme menneskerettighetskriser. Overalt er det vanlige mennesker som lider under staters manglende ansvar for egne eller andre lands kriser. – Den oppmerksomheten FN og Den afrikanske union har gitt Darfur er ynkelig i forhold til at konflikten har krevd tusenvis av menneskeliv og drevet millioner på flukt. Også i Irak er det vanlige irakiske kvinner, menn og barn som betaler prisen for en voldsspiral som har fått lov å utvikle seg, sier Eide. Dobbeltmoral På tross av lyspunkter, er det dessverre mange eksempler på staters doble menneskerettslige budskap. – USA vedtok i 2005 at tortur skal være forbudt, men «outsourcet» fanger til tortur i andre land og opprettholdt fangeleiren på Guantánamo. Begge deler er på alle måter i strid med grunnleggende menneskerettigheter, sier Eide. Også Storbritannias forhandlinger med torturstater med tanke på utvisning av terrormistenkte, er et eksempel på tvilsom menneskerettslig adferd. Amnesty forventer støtte fra regjeringen Kravet fra Amnesty International til verdens regjeringer er en konkret og kraftfull handling for å stanse menneskerettslige katastrofer, som den som utspiller seg i Darfur. – Kravet til USA er entydig: Lukk Guantánamo-fangeleiren og andre hemmelige fengsler. Still fangene for retten eller sett dem fri, sier Eide. Han forventer en tydelig og konsekvent støtte til disse kravene fra den norske regjeringen. Hva med Norge? -2005 var et år det ble mobilisert mot tortur. Dessverre frontet ikke norske myndigheter denne mobiliseringen. Norges passive og tafatte respons på Europarådets rapport om fangefly viser noe av dette, sier han. Eide ser også at på tross av kritikk fra Amnesty, har heller ikke norske myndigheter tatt et tydelig menneskerettighetsansvar i forbindelse med norske styrkers tilstedeværelse i Afganistan. Skal Norge ha troverdighet i sitt menneskerettslige engasjement, krever det mot og prinsippfasthet i det daglige politiske håndverk – også når det støter våre nære allierte. Amnestys årsrapport må bli obligatorisk lesning for norske politikere i sitt internasjonale arbeid, avslutter Petter Eide. Les mer tall og fakta her Les hele rapporten her Finn mer stoff om årsrapporten her Også i vårt naboland finnes store problemer som ikke har muslimske røtter.Denne rapporten fra Amnesty International kommer fra Aftenposten; Russisk rasisme ute av kontroll Rasismen i Russland er «ute av kontroll» sier menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en ny rapport. ELISABETH RODUM Sultanov-familien ble angrepet av en gruppe nazister på gaten i St. Petersburd i 2004. Khursheda Sultanova (i midten) døde etter å ha blitt knivstukket ni ganger. Rasistdrap er et økende problem i Russland. FOTO: EPA / ANATOLY MALTSEV En afrikansk student med et bilde av den senegalesiske studenten Lamzar Samba (28), som ble skutt og drept 7. april. – Putin hjelp oss, vi blir drept, står det på en plakat i bakgrunnen. Den anti-rasistiske demonstrasjonen i St. Petersburg fant sted fire dager etter drapet på Samba. FOTO: AP / DMITRY LOVETSKY Les også Nynazismen blomstrer – 13.05.2005 Paradoks i øst – 13.05.2005 Russisk nød kan bli farlig – 03.05.2005 Jødehatet øker i Russland – 27.01.2005 Russiske jøder vender hjem – 09.05.2004 Amnesty: Racism and xenophobia rife in Russian society Ni år gamle Khursheda Sultonova ble angrepet på gaten i St. Petersburg av en gruppe snauskaller med kniver og kjettinger i februar 2004. Den tadsjikiske jenta ble stukket ni ganger i brystet, maven og armene, og døde på stedet. Faren og fetteren hennes ble også skadet i det brutale angrepet. Rasistdrap Den tragiske skjebnen til familien Sultonova er et av mange eksempler på rasistdrap i Russland. De siste årene har Russland hatt en bølge av rasistisk motivert vold, og dette har særlig gått ut over folkegrupper fra Kaukasus. Fremmedhat blir mer og mer vanlig, og volden retter seg som regel mot jøder, sigøynere, muslimer, kaukasiere og afrikanere. Ifølge en ny rapport fra Amnesty International ble minst 28 mennesker drept og 366 overfalt i 2005, og i år har det vært mange tilfeller av angrep på mørkhudede russiske borgere. Ikke sjelden ender det med drap. Bare i løpet av forrige måned ble to unge menn drept på åpen gate i St. Petersburg. Lamzar Samba (28) fra Senegal ble skutt og drept i St. Petersburg 7. april. Han var i ferd med å avslutte studier i telekommunikasjon ved universitetet i byen. Lanpsar var på vei hjem etter et vennskapstreff mellom russere og utlendinger da han ble skutt i nakken. Mye tyder på at gjerningsmennene passet ham opp, og at overfallet var planlagt. 16. april ble 19 år gamle Alexander Ryuhin knivstukket og drept av seks nynazister. Han var på vei til en konsert sammen med venner da han plutselig ble overfalt og knivstukket i hjertet og nakken. Ryuhin var engasjert i anti-rasistisk virksomhet, opplyser Antirasistisk Senter i Oslo til Aftenposten.no. Mild straff Amnesty fordømmer den rasistisk motiverte volden i Russland, og myndighetenes manglende rapportering og etterforskning av rasistisk kriminalitet. Antirasistiske holdningskampanjer i regi av myndighetene er totalt fraværende. Myndighetene forsøker å tone ned problemet, mener Amnesty. Folk som står bak rasistiske angrep blir sjelden eller aldri tiltalt etter straffelovens paragraf om «etnisk og rasistisk hat». I stedet blir de tiltalt for «gatebråk», og de får dermed langt mildere straff. Nasjonalisme Rasistiske og nasjonalistiske holdninger har økende tilslutning i Russland. Landet har verdensrekord i antall nynazister i forhold til folketallet. Det er overraskende med tanke på de store tapene Russland led på grunn av Hitler-Tyskland. 27 millioner Sovjet-borgere mistet livet i, og landet lå i ruiner. Noen eksperter peker på at årsaken til den økende nynazismen er at myndighetene bevisst har spilt på nasjonalisme i krigføringen i Kaukasus. Etter Sovjetunionens sammenbrudd sank millioner av russere ned i fattigdom, og mange skylder på «utlendinger som stjeler jobbene våre». Anti-rasistiske markeringer Russiske borgere har sammen med utlendinger gjennomført flere demonstrasjoner mot den rasistisk motivert volden, og myndighetene manglende vilje og evne til å løse problemene. Kjemp for menneskerettigheter og menneskeverd overalt der det er nødvendig! Ikke la deg forblinde av demagogien om at islam er skyld i mesteparten av verdens elendighet. La ditt hjerte og din intellektuelle redelighet vinne over ubegrunnete fordommer!

GUD og KRISTUS – DE SANNE MUSLIMVENNER.

Vi opplever nå en utbredt skepsis mot innvandring. Dette kan ha flere grunner: Frykt, uvisshet, uvitenhet og direkte fremmedfientlighet.

Særlig muslimenfrykten  er utbredt. Til en viss grad kan man forstå at folk blir redde når de hører om Al Quida og terroraksjoner.

Men da må vi huske at terrorrister blant muslimer neppe er mer utbredt en nynazizter blant nordmenn, og at muslimene i Norge ikke kan beskyldes for terrorhandlinger som blir begått av enkeltgrupper i andre land.

Terror er forøvrig ikke noe spesifikt muslimsk fenomen, men det skal jeg la ligge nå.

Det som provoserer meg aller mest, er at mennesker som definerer seg som KRISTNE, kan utvise en sånn forakt, endog hat, mot muslimer. Når jeg leser diverse mer eller mindre fantasifulle endetidsbeskrivelser i deres tenkning, der det blir utbasunert at det er Guds vilje at alle jødene skal komme «hjem» til Israel og overta landet før Jesu gjenkomst, ja, da grøsser jeg.

Dette er en total utsletting av palestinernes menneskeverd og plass i landet der de har bodd i hundrevis av år, og jeg kan ikke fatte hvor disse kristne Israelforkjempere finner sitt bibelske belegg. Og troen på at «frelse» bare er oppnåelig for dem er døpt. Det er i praksis ekskludering av mesteparten av verdens befolkning.

Jeg har undersøkt litt om kristen eskatalogi (endetidslære), og jeg finner ingenting som tyder på at Israel er Guds utvalgte folk når «Dommen» eventuelt kommer.

Helt uavhengig av hva jeg selv måtte tro og mene om de evige spørsmål, bringer jeg her et utdrag av kristen endetidslære. Det jeg kan lese av dette, er at Vårherre ser etter andre kriterier enn etnisitet eller tro.

Sitat

—-

Dommedag

Etter oppstandelsen fra de døde følger dommedag, den universelle dom. Den blir skildret i all sin dramatikk av evangelisten Matteus. Han skriver: «Når menneskesønnen kommer i sin guddomsglans, omgitt av alle sine engler, da skal han ta plass på den trone hvor Guds herlighet stråler; da skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille dem fra hverandre som en gjeter skiller sauer fra geiter. Sauene skal han stille til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal han si til sauene, altså de som har gjort godt i livet: «Kom, dere som min far har velsignet og ta i eie det riket som er gjort rede for dere fra verdens grunnvold ble lagt. For jeg var sulten og dere ga meg mat, jeg var tørst og dere ga meg å drikke, jeg var hjemløs og dere tok dere av meg, jeg var naken og dere ga meg klær, jeg var syk, og dere kom for å se til meg, jeg var i fengsel, og dere kom og besøkte meg (osv.?). Alt dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, har dere gjort mot meg Til geitene , altså de som har gjort ondt i livet, vil han si det samme, men med negativt fortegn: Gå fra meg forbannede til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. Jeg var sulten, men dere ga meg ingenting å spise, jeg var tørst, men dere ga meg ikke å drikke (osv. ?). Det skal dere vite: At alt dere har forsømt å gjøre selv for den aller ringeste av disse her, det har dere forsømt å gjøre for meg»».

Legg merke til at Jesus i denne domsscenen ikke lar menneskenes evige skjebne være avhengig av om de gode eller onde er katolikker eller protestanter, jøder eller muslimer, buddhister eller hinduister. Det eneste som avgjør hvor vi havner, er om vi har vist nestekjærlighet.

---

Den nye himmel og den nye jord

I 2. Peterbrev 3,13 skriver apostelen: «Vi skal se frem til hva han (Gud) har lovet: nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Når vår jord har nådd sin historiske fullendelse, skal den ikke vende tilbake til det store intet den kommer fra, men forvandles til den nye jord.

Men to viktige endringer vil finne sted. Alt som ble skapt av synd og ondskap, vil forsvinne, mens alt som ble bygget i kjærlighet vil bestå. Jeg siterer fra konsilsdokumentet Kirken i verden av i dag: «? Vi lærer at Gud forbereder en ny bolig og en ny jord, rettferdighetens hjem … Det som blir sådd i skrøpelighet og forgjengelighet, vil bli kledd i uforgjengelighet. Kjærligheten og dens verk vil bli stående, og alt det som Gud har skapt for menneskenes skyld vil bli frigjort fra den forgjengelighet det nu treller under … Det er de samme verdier vi vil finne igjen (på den nye jord som på den gamle): menneskeverd, brorskap og frihet, alle de verdier som naturen har skapt og som vår kultur har frembrakt. Vi vil finne dem igjen fri for all urenhet, forklaret og forvandlet?.»

Den største forandring vil være at den nye jord vil bli herliggjort som Kristi legeme og de frelstes legemer er herliggjort. Paulus kommer utførlig inn på dette i Romerbrevets 8. kapittel (19-23): Han taler om at nå er skapningen intetheten underlagt. Men den har et håp å se frem til. «For selv skapningen skal bli befridd fra forgjengelighetens slaveri og få del i den frihet som Guds barn i sin herlighet eier».

Hvordan dette vil skje og hvordan den nye, herliggjorte jord vil se ut og oppleves, vet vi ikke.

Men en viktig slutning kan vi trekke: Alle de gjerninger vi utfører på jorden, bør skje i kjærlighet til Gud og nesten, for da er vi med på å fremskynde og forberede den nye jord. Det som teller er ikke hva vi gjør – om vi skreller poteter, måker snø, eller holder en tale på Stortinget. Det er sinnelaget som teller. Gjerninger som er gjennomsyret av kjærlighet har evighetsverdi. De vil fortsatt bestå på den nye jord under den nye himmel.

———

Sitat slutt.

—-

I følge den kristne eskatologi er det altså nestekjærlighet og solidaritet Gud verdsetter høyest, og det spiller ingen rolle hvilket livssyn mennesket har, dersom det handler i kjærlighet mot alle sine mennesker. Og hvordan det skal skje, VET vi ikke, – hører dere skråsikre «frelste»,  – vi vet ikke.

———-

Dette bør vi alle merke oss, og spesielt oppforder jeg de kristenkarismatiske eksluderende gruppene på ytre høyre fløy.

Nestekjærlighet er SOLIDARITET.

Etter alt å dømme er Gud SOSIALIST!

Derfor vil Han nok, dersom han eksisterer, gi oss alle sammen del i den evige salighet som en god far.