Hvordan stoppe TERROR-staten Israels forbrytelser?

Israels brutale statsterrorisme  og aparheidpolitikk  burde nå være kjent for de fleste.

I flere tiår har Israel drevet kriminalitet i statlig regi:

Ulovlig okkupasjon av palestinsk jord.

Ulovlig bosetning og nybygging i palestinske områder.

Ulovlige murer som gjør dagliglivet for palestinere vanskelig .

Folkerettsstridig krig mot palestinerne i Gaza i 2009, med nedslakting av sivile, ødeleggelse av skoler, sykehus, sivil infrastruktur med  de uhyrlige konsekvenser for sivilbefolkninge som dette medførte.

Folkerettsstridig krig mot Libanon i 2006.

Folkerettsstridig blokade av Gazas kyst.

Folkerettsstridig stengning av grensen mellom Israel og Palestina.

Folkerettsstridig sjørøveri og kidnapping av skip med humanitær hjelp og med fredsarbeidere ombord.

Eksemplene kan forfleres. Israels statsterrorisme strekker seg mange tiår bak i tid, og den eskalerer stadig.

Israel har igjen og igjen møtt fordømmelse fra resten av verden.

Men ingen verbal fordømmelse, ingen resolusjoner og ingen av FNs tiltak har hjulpet det nødstedte palestinske folket.

Det er åpenbart at man nå MÅ sette makt bak ordene.

Israel forstår bare ett språk: Makt og sanksjoner som svir.

Så derfor er det helt nødvendig med omfattende boikott dersom vi skal ha håp om å endre den fastlåste situasjonen og håp om bedring av palestinernes håpløse levekår.

Hva kan gjøres?

Oljefondet ut av Israel NÅ!

Ingen statlige norske virksomheter i Israel.

Verdenssamfunnet må bli enige om:

Boikott alle varer som er produsert på ulovlig okkupert område!

Innstill alt kulturelt, akademisk og sportslig samarbeid med Israel:

Ingen musikere, forfattere eller andre kulturarbeidere fra andre land i verden til arrangementer i Israel.

Ingen israelske kulturarbeidere til andre land.

Steng israelske sportsutøvere ute fra internasjonale sportsstevner!

Ingen skipsfart til Israel.

Ingen olje-eksport til Israel.

Ingen våpenhandel med Israel.

Skal sanksjoner nytte, må så mange land som mulig delta. Verst blir det å få med USA, for selv om forholdet mellom Israel og USA nå er meget kjølig og anstrengt, så er USA, takket være en sterk jødisk lobby og obskure evangeliske menigheter, fremdeles Israels venn, om enn en misbilligende venn.

Om Barack Obama har politisk potens og mot til å sette hardt mot hardt når det gjelder Israel, gjenstår å se.

Men selv om USA ennå ikke er moden for å ta de skritt som er nødvendig, må andre land være seg sitt ansvar bevisst.

Vi kan ikke lenger sitte å se på at en kriminell voldsmaskin gjør som de vil,  unnlater å  følge internasjonale spilleregler og holder et martret palestinsk folk i jerngrep.

Vi kan ikke lenger tåle å se palestinernes lidelser uten å gjøre noe med det.

Vi må handle, både som enkeltmennesker, nasjoner og samling av nasjoner.

Kampen mot apartheid i Sør-Afrika ble vunnet, og sanksjonene mot  apartheidstaten var en viktig faktor i kampen.

Sanksjoner mot og isolasjon av Israel vil være viktig i kampen mot Israels apartheid og terrorisme.

Dialog og tradisjonelt diplomati  hjelper dessverre ikke mot piratstaten med verdens fjerde sterkeste militærmakt.

Israel, som nå har en høyre-ekstrem regjering, er ikke interessert i en tostatsløsning og en rettferdig fred med palestinerne. De gjør derimot alt hva de kan for å knuse palestinerne.

Derfor må resten av verden gripe inn med handling.

De militære og politiske ledere må stilles til ansvar for sine forbrytelser i menneskerettsdomstolen i den Haag.

Tilgi dem IKKE!

De VET hva de gjør!

SOLIDARITY Forever. Samhold! Gratulerer med Første-Mai-dagen!

Lytt på:     Solidarity Forever med Pete Seeger.     The Union makes us strong! 

På årets Første -Maidag tenker jeg på de mange arbeidere som utfører det arbeid som vårt samfunn er avhengige av. Alle som  bygde opp  det moderne samfunnet, alle rallarne og rallarkokker,  alle gruvearbeiderne,  alle fabrikkarbeidere, alle fiskere og småbønder, alle som bygger veier, jernbaner, tunneler, alle på fiskemottakene og på fiskeribedriftene, alle som sørger for varer og tjenester vi er avhengige av, alle som pleier syke og gamle, alle som underviser barn og ungdom, alle som sørger for renhold på sykehus, skoler og kontorer, alle togførere, konduktører, busssjåfører og taxisjåfører. Alle som  bruker sin arbeidskraft til samfunnets beste.    

Gjennom Arbeiderbevegelsen har arbeidere kjempet for et samfunn der arbeidet blir verdsatt og betalt etter fortjeneste. Arbeiderbevegelsen har kjempet, og kjemper stadig,  for bedre og mer verdige  arbeidsforhold.  I løpet av de siste 100 år har bevegelsen forandret samfunnet, men fremdeles står det nye oppgaver i kø for mer rettferdghet  og solidaritet. 
La deg ikke lure til å tro at reaksjonære krefter på ytre høyre fløy kan gjøre tilværelsen bedre for arbeidsfolk, trygdete, syke,  gamle og barn! Når egeninteressen blir viktigere enn solidariteten,  er det fare for at reformene som Arbeiderbevegelsen har kjempet frem, vil reverseres og forskjellene i samfunnet øke. Vi kan miste friheten som er kjempet frem.
Gi din støtte til Arbeiderbevegelsen, og har du mulighet til det, så delta i tog i dag under den parolen du brenner mest for!

 Stein Ove Bergs sang er like aktuell som da den ble skrevet: 

Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt imot dag.
Hån og spott har vi tålt,
men når styrke ble målt
var vi sterkest – vi kjempet i lag!

Mang en bauta vil stå uten navn
– reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mailøv som vi fikk i favn.

Det fins de som har snudd seg og gått;
som tror frihet er no´man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.

Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.

Du skal synge,men aldri imoll!
Du skal kjempe,men aldri med vold!
Tusener støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!

 ____________________________

I Bodø er dagens hovedparole:
«Hev blokaden av Gaza».

Dagens hovedtaler er Mads Gilbert.
Jeg slutter meg helhjertet til parolen, og i solidaritet med undertrykte mennesker generelt og  palestinerne spesielt legger jeg inn lenke til

 Bruce Springsteens vakre tolkning av We shall overcome.  

Gratulerer med Første-Maidagen!

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

ALDRI mer HIROSHIMA! (Bidrag til Ukens bilde) – Narvik.

Narvik var en  svært viktig og strategisk by under andre verdenskrig, både på grunn av  kampene der før kapitulasjonen og for sin strategiske beliggenhet for den krigsviktige malmtransporten med jernbane fra Kiruna i Sverige. I Narvik finnes minnesmerker for våre allierte, for franskmenn,  polakker, nordmenn og for andre som  falt under krigen. Jeg har besøkt alle krigsminnesmerkene i respekt for dem som kjempet mot nazismen. Narviks historie gjør dypt inntrykk.

Men det som for meg gjør det sterkeste inntrykk i Narvik, er steinen som er plassert på torget like ved rådhuset, en stein som er hentet på 0-punktet for atombomben i Hiroshima. Dette bildet tok jeg da jeg var i Narvik i juli i fjor.

Bildet blir større hvis man klikker på det.

Norge -verdens mest ISRAELSFIENTLIGE land?

Til min forferdelse  hørte jeg nettopp på radio Israels ambassadør si til NRK at Kåre Willoch og Jostein Gaarder kan ha medvirket til terrorplaner mot isralske mål i Norge.

Ambassadør Miryam Shomrat sier til NRK at artikler som er skrevet av de to, kan ha inspirert terrorplanene som politiet mener å ha avslørt i Oslo Hun kritiserer også blant annet Kongehuset for ikke å ha kommet med støtte til jødene etter angrepet på synagogen i Oslo.

Jostein Gaarder skrev en artikkel i sommer som han fikk mye kritikk for og som enkelte oppfattet som antisemittitistisk.Kåre Willoch har ved flere anledninger prøvd å skape forståelse for palestinernes situasjon og har vært en uredd kritiker av israelernes blodige krigføring som han selv har sett resultatene av og av USA og Bush-administrasjonens aksept av denne krigføringen.

«Det «er så fryktelig at jeg mangler ord for å beskrive det», sier Kåre Willoch i et intervju med Vårt Land. Sammen med en delegasjon fra Flyktningerådet har den tidligere statsministeren besøkt Israel og de palestinske selvstyreområdene. Og klarere enn han nok hadde ønsket har Kåre Willoch de siste dagene blitt øyenvitne til den brutalitet en okkupasjon fremelsker.  Vi får nesten daglig illustrert at hovedproblemet er et israelsk okkupasjonsregime som ikke bare knuser ethvert håp om at palestinerne kan få sin egen stat, men som også fører en politikk som er nødt til å gi næring til mer vold og økende terrorisme. Dette siste var et av Kåre Willochs klare budskap etter besøket i Midtøsten «

Etter mitt syn har Jostein Gaarder og Kåre Willoch bidratt til å sette søkelyset på hva israelsk undertrykking og krigføring medfører av tragedier og lidelser for dem som er ofrene i konflikten, og jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at Israels ambassadør kan mene at dette er antisemittiske uttalelser eller at det inspirerer til vold og terror. Hennes kritikk av Kongehuset har jeg heller ingen forståelse for.

Man må kunne være i stand til å skjønne at berettiget kritikk av et politisk regime ikke er det samme som  jødehat, for ikke å si oppfordring til terror mot israelske mål i Norge!

Jeg har i mitt forrige blogginnlegg advart mot antisemittisme, altså hat mot jøder som gruppe, men man må kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Det må være  lov til å være motstander av Israels politikk uten å bli stemplet som antisemitt. En slik sammenblanding av begreper kan bidra til å kneble en viktig demokratisk debatt. Staten Israel må tåle kritikk for sine handlinger uten at israelerne skal prøve å målbinde kritikerne med å trekke fram antisemittisme-beskyldninger.

Jeg  mener at Israels ambassadør begikk skivebom ved å tillegge Kåre Willoch og Jostein Gaarder meninger de ikke har og til og med beskylde dem for å bidra til terror, og jeg håper hun trekker uttalelsene tilbake. Å beskylde Kåre Willoch for oppfordring til terrorisme, og å kritisere kongehuset for manglende sympati, er mildt sagt udiplomatisk!

Jeg er glad for at Jonas Gahr Støre tok til motmæle mot dette utspillet.

Etterord onsdag 27. seprember:

I dag kan man lese i Israels største avis at Norge er det  landet i verden som er mest fientlig innstilt til Israel. Det er nesten så man ikke tror det man hører og leser.  Er virkelig Norge fullpakket med jødehatende forfattere, exstatsministre, kongelige, regjeringsmedlemmer og mediehus?

Er det norske folk mer fientlig innstilt til Israel enn alle araberstatene, dessuten  erkefiendene Hizbollah, Hamas og Iran tilsammen?

Med en slik virkelighetsforståelse og  sånne utspill  mister staten Israel enda mer troverdighet. Hvordan kan man stole på noen som kommer med slike åpenbare løgner?

KRISTEN misforståelse om JØDER, ZIONISTER og antisemitter.

Jeg ønsker å komme med et viktig apropos til tragedien i Midt-Østen:

Mens vi prøver å ta inn over oss de ufattelige og hjerteskjærende påkjenninger og den humanitære katastrofen befolkningen i Libanon , men OGSA i Gaza, la oss ikke glemme Gaza, er det noen som synes å tro at det å ta avstand fra Israels terrorkrig støttet av et oljehungrig USA på vaklende økonomiske leirføtter, er det samme som å være antisemitt. Dette er så langt fra sannheten som man kan komme.

VG ble også kritisert for antisemittisme og til og med nazisme fordi avisen har kritisert Israels krigføring. VG som ble startet av motstandsfolk i Norge etter 2. verdenskrig, og som  framholder at også Hizbollah bryter folkeretten med sine rakettangrep på Israel. En slik beskyldning opplever jeg som surrealistisk og den er selvfølgelig fjernt fra sannheten..

Som disse bildene fra en demonstrasjon i New York viser:

Troende jøder tar klart avstand fra all zionisme, og de demonstrerer sammen med palestinere for et fritt, selvstendig Palestina.

I Talmud står det til og med i følge de ortodokse jødene at det er forbudt for jøder i eksil å ha sin egen stat.

Dette burde de kristne sektene i Norge tenke på.

Da hadde de kanskje ikke vært så aktiv i sin kampanje

«Hjelp jødene hjem.»

«Hjem» er i dette tilfellet til de okkuperte områdene på Vestbredden, der noen bosettere fremdeles bor ulovlig.

Israelerne selv er innstilt på å trekke bosetterene ut.

Men norske kristne sekter vil altså støtte opp økonomisk for å sende jøder som ikke har noen tilknytning til staten Israel og som har andre hjemland der de og slekten har bodd i århundrer,»hjem» til Israel. For dette kan de, slik reglene er i dag, få skattefradrag på kr.12.000 i året..

Ikke noe stort beløp, kanskje, men det er VIKTIG at regjeringen fjerner dette skattefradraget, for Norge kan ikke bidra økonomisk til å sende jøder inn på områder som etter folkeretten er palestinsk.

Det burde alle kunne forstå.

Men det viktigste er at ortodokse (troende) jøder SELV er sterk motstandere av zionismen.

JØDEDOM og ZIONISME er EKSTREME MOTSETNINGER, er de troendes jøder budskap til Verden.

Dette budskapet har druknet. Derfor skriver jeg et blogginnlegg om det.

Krigen som føres i Midt-Østen nå er IKKE en religionskrig. Det er en krig om vann, land, olje og økonomi.

Jeg foreslår at kristne og andre i stedet for å bruke penger til «Hjelp jødene hjem», bruker penger og et gavmildt hjertelag til å hjelpe den lidende befolkning som allerede ER i Midt-Østen. Jøder som har bodd i andre hjemland i generasjoner, har det mye bedre der de er enn i den heksegryta som Midt-Østen nå er.

De  som trenger vår solidaritet og vår støtte, er alle de som har mistet sine pårørende, som er skadet, syk uten legehjelp og medisiner, som er fri for mat og rent vann, har mistet hjemmene sine, er flyktninger, som blir traumatisert av konstant redsel for bomber og raketter.

Og de trenger vår støtte NÅ!

ISRAELSK TERROR – palestinsk NØD!

Israels overgrep mot palestinerne med kidnapping og fengsling av regjeringsmedlemmer og nasjonalforsamling, og med ødeleggelse av infrastrukturen i Gaza, er uhyrlig. Den humanitære situasjonen for Palestinerne i Gaza er dramatisk, uten elektrisitet, vann og kloakk og med dyp nød også før Israels siste terreoraksjoner.

Nå må vel både kvartetten, Norge og verden generelt våkne og se hvilke forbrytelser regimet i Israel har ansvaret for?

Det nytter ikke lenger bare med verbale fordømmelser. Så lenge USA sprøyter inn midler, tror jeg ikke israelerne hører på fornuft.

Kan vi sitte å se på Israels brutale framferd mot palestinerne lenger?

I stedet for å sitte lenge inne denne fine junidagen å skrive veldig mye selv, sakser jeg fra tabloidmediene i dag:

Tekst fra Aftenposten og VG.

Bilder  fra Dagbladet.

er: http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/article1372193.ece

Israels voldsomme overgrep

FOR IKKE MER enn ni måneder siden ble palestinske jubelscener sendt verden over. Den siste israelske soldaten ble trukket ut fra Gaza etter 38 års okkupasjon. Til tross for trøstesløs fattigdom, overbefolkning og skyhøy arbeidsløshet fattet palestinerne et slags håp om en bedre fremtid.

I dag virker dette uendelig lenge siden. De siste døgnenes israelske militæraksjon har satt området mange år tilbake. Broer er sprengt og kraftverk bombet som svar på at to israelske soldater er drept og en tredje kidnappet av en militant palestinsk gruppe. Men Israels respons er ikke bare militær: Natt til i går ble over 60 palestinske politikere, blant dem åtte statsråder, tatt til fange. Alle er knyttet til regjeringspartiet Hamas.

YDMYKELSEN er total når israelerne slår til mot de palestinske selvstyremyndighetene ved å pågripe mange av deres ledende politikere på denne måten. Palestinernes sjefmegler Saeb Erekat sier det er fare for totalt sammenbrudd i de palestinske områdene som følge av israelernes maktdemonstrasjon. Det er nettopp en tydeliggjøring av de reelle maktforholdene Israel ønsker å oppnå gjennom sin brutale aksjon. Palestinerne skal smertelig få erfare hvem som egentlig bestemmer.

Både bortføringen av den israelske soldaten og drapene, også på en 18 år gammel israelsk nybygger, er hjerteløse aksjoner som må fordømmes. De kan ikke føre til annet enn en ytterligere omdreining av voldsspiralen og en sterkere splittelse på palestinsk side, både internt i Hamas og mellom Hamas og president Mahmoud Abbas.

MEN ISRAELSKE MYNDIGHETER

bærer et enormt ansvar når de slår til på en så voldsom måte, med fare for at situasjonen kan komme fullstendig ut av kontroll. Det spekuleres i om israelerne bruker kidnappingen av en soldat som påskudd for å gå inn og avsette Hamas-regjeringen. Et slikt overgrep vil bare gjøre vondt verre. Er det noe palestinerne har fått nok av opp gjennom sin historie, er det ydmykelser

Hamas-regjeringen har kommet til makten etter et rettmessig valg. Dersom Israel bruker sin militære og maktpolitiske overlegenhet til å avsette den palestinske regjeringen, vil dette med rette bli oppfattet som en fullstendig umyndiggjøring av det palestinske folk. Det vil bare avle mer bitterhet og gi tilbakeslag for de krefter på palestinsk side som arbeider for at også Hamas må anerkjenne Israel. Verdenssamfunnet, først og fremst den såkalte Midtøsten-kvartetten, bestående av USA, FN, EU og Russland, må gjøre sitt ytterste for å hindre en slik utvikling.

Gaza er tre dager unna en dødelig, menneskelig krise hvis ikke Israel sørger for at vannforsyning og strøm kommer tilbake straks, sier FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland til NRK.

Siden israelske styrker rykket inn på Gazastripen natt til tirsdag, har to store kraftstasjoner blitt angrepet. Dermed står flere hundretusen innbyggere nå uten strøm, og situasjonen er derfor svært kritisk.

– Det er nå midtsommer i Gaza, det er ekstremt varmt, og det er 1,4 millioner mennesker som bor nesten som sild i tønne i dette området, sier Egeland til NRK.

– Disse trenger elektrisitet for at vann skal komme fram til og for at kloakken skal komme unna, så dette er rett og slett snakk om helse for folk flest, legger han til.

Bomberegn
Samtidig fortsetter angrepene mot Gazastripen. Natt til fredag lot store israelske styrker, både i sør og i nord, bombene falle tett over hele Gaza.

SE BILDESPESIAL FRA MILITÆRAKSJONEN

Dagen etter at åtte av de palestinske ministrene ble arrestert av det israelske militæret, la staten enda mer press på den palestinske regjeringen ved å bombe innenriks-kontoret.

Bygningen ble totalt ødelagt av angrepet. Tidlig fredag var brannmannskaper i full gang med å slokke de siste flammene, samtidig som bekymrede palestinere sto som tilskuere. Bare forkullede rester var igjen inne i bygningen, men ingen skal ha blitt skadet.

Også noen av tilholdsstedene til president Abbas’ parti Fatah, flere varehus og veier ble ødelagt av bomberegnet.
Totalt ble over 20 mål truffet under angrepet.

Første offisielle offer

Den oppblussede konflikten fikk sitt første offisielle offer i morgentimene fredag. Mohamed Abdel Al, et medlem av den væpnede gruppen Islamsk hellig krig, ble hardt skadet i et av flyangrepene, og døde senere på sykehus.

Israel sier deres militære styrker kun har bombet terrormål, og at innenriksdepartementet ble bombet fordi det ble brukt til «å planlegge og utføre terrorvirksomhet».

Siste sjanse til diplomatiet

Samtidig som den israelske offensiven begynte på sin tredje dag, sa den egyptiske presidenten Hosni Mubarak at en avtale om utlevering av den bortførte soldaten Gilad Shalit (19) var klar, men at Israel ikke har godtatt betingelsene.

Israelske myndigheter sier på sin side at de ikke kjenner til avtalen, og at de ikke vil forhandle med militante grupper.

Samtidig understreket den israelske regjeringen at den vil utsette en planlagt invasjon av nordlige Gaza, for å gi diplomatiet en sjanse.

Invasjonen skulle i utgangspunktet ha startet for fullt fredag. 

29. april skrev jeg blogginnlegget

Israel – en fredsdue?

http://www.vgb.no/8978/perma/56893/

I ettertid er det opplagt at Israel tvert imot er en krigersk nasjon. Hva er deres motiver for brutaliteten? Kan kristne Israelsvenner forsvare Israels terrorhandlinger?

ISRAEL – en FREDSDUE?

For å få litt balanse her på VGB, der jeg hoderystende leser det ene forsvaret etter det andre av israelsk terrorisme på Vestbredden, bringer jeg her 2 ferske og lettleste artikker fra Dagbladet og VG.

 

Og her er bare bosetterne på Vestbredden nevnt.

Den israelske statsterrorirsmen lar jeg ligge i kveld.

 

For ordens skyld:

Nei, jeg tror IKKE at Hamas er fredsduer, – men jeg tror at Israel må presses til å komme i dialog med dem. Utestengelse gjør vondt verre, og sivilbefolkningen lider nød.

Nei, jeg er ikke antisemitt. Jeg tror at veldig mange israelere ikke har noe annet ønske enn å leve i fred.

Men Hamas er DEMOKRATISK valgt, akkurat som Vesten ønsket.

Og det er dessverre et faktum at Israel driver folkerettslig okkupasjon og terror av palestinerne, at Vesten VET det, men at de ikke setter sterkt nok press på israelerne. Her bærer USA et hovedansvar. Norge alene er temmelig skviset mellom USA, EU og NATO. – men det ser ut som om det er en holdningsendring på gang.

Midtøstenkonflikten og palestinsk selvstyre. Willoch og Jagland

I dag er den palestinske presidenten i Norge. Jeg håper inderlig at det kan medvirke til at Norge fortsetter både økonomisk og moralsk støtte til de palestinske selvstyremyndighetene!

Palestina er faktisk okkupert, utpint og på randen av økonomisk og humanitær katastrofe. Det er etisk uforsvarlig å vende ryggen til dem nå som de virkelig har behov for all den støtte de kan få.

Vi må ikke glemme at det er Israel, med storebror USA i ryggen, som er den angripende, aggresive og sterke part i konflikten. Det er Israel som er okkupant og det er Israel som bygger skammens mur og isolerer palestinerne i små enklaver. Det er Israel som har og er villig til å bruke det store våpenarsenalet, og det er Israel som nekter å utbetale penger som vitterlig tilhører Palestina. Hvis en palestiner begår en voldshandling, får vi svære overskrifter og debatter her i Vesten, men når Israel dreper uskyldige palestinere, bl.a. mange barn,  ( og Israel utøver mye mer og sterkere vold enn palestinerne) er det påfallende stille i norske medier. Dette er skammelig.

. Det er derfor interessant å se at akkurat nå virker det som at «de gamle er eldst», altså mest innsiktsfull, blant politikerne i Norge. Både Torbjørn Jagland og Kåre Willoch advarer, med rette, sterkt mot den politikk som EU, USA og Norske UD vil føre..

Da Willoch hadde politisk makt, var jeg ofte rykende uenig med ham, men den gamle høyregiganten imponerer stort i debatten om Palestina og Israel. Det er tydelig at han er oppriktig engasjert i arbeidet for Palestina.

Willoch har inngående kunnskap om og innsikt i Midtøstenkonflikten, og han er en meget klok mann. Gledelig nok har han også  politisk mot og integritet i overflod, og han er ikke redd for å motsi både sine egne partifeller, samt de andre borgerlige partiene og dessuten høyrefløyen i Arbeiderpartiet.

Han påpeker den innelysende sannhet at det er helt UMULIG å hindre enhver voldshandling begått av fortvilte enkeltmennesker blant palestinerne så lenge Israel fortsetter sin brutale og folkerettsstridige okkupasjon av palestinerne.

Derfor håper jeg at Jens og Jonas lytter til Willoch og alle oss som har den samme oppfatning  som han i Midtøstenkonflikten. Vi må huske på at det nå ikke finnes penger til å lønne bl.a. lærerne, helsearbeiderne og politiet. Det sivile samfunnet holder på å bryte sammen.

Og med økonomisk sammenbrudd vil desperasjon, håpløshet, sykdom, anarki og vold eskalere, og håpet om fred i Midtøsten vil bli fjernere enn noen gang.

Jonas Gahr Støre signaliserte i går at han er på gli og at han kan åpne for å møte Hamas, og jeg håper at vår dyktige utenriksminister kan gjøre de riktige beslutninger. Vi MÅ ikke dilte etter krigsmakten USA, – må vi vel?

Noen land må våge å gå foran om det skal være sjanse til fred.Jeg håper at Norge kan være et av disse landene. Jeg sender blogg- blomster til Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland, og jeg håper at også Jens og Jonas gjør seg fortjent til blomster!