JULENISSEN og ALTERNATIVE julegaver. Repost.

JULENISSEN er verken fra Norge, Finland eller Nordpolen, og han er heller ikke en fantasifigur. Han kommer derimot fra Tyrkia.

Han ble født ved den tyrkiske Middelhavskysten og ble døpt Nicholas. Foreldrene hans døde tidlig. De var rike mennesker, og Nicholas arvet en betydelig formue. 

Som 15-åring kom han i kloster. Etter noen år som munk i klosteret ble han valgt til biskop av Myra, 30 år gammel. 

 Nicholas brukte hele sin store formue på å hjelpe folk som var i nød. Særlig hjalp han fattige barn med gaver i form av mat, penger eller klær, og mange mener at dette er starten på skikken med julegaver . 

En kjent legende om ham er historien om tre unge søstre som var for fattige til å  gifte seg fordi faren ikke kunne betale den nødvendige medgift, og derfor hadde faren bestemt seg for å selge dem til en bordell. Legenden forteller at Nicholas ga dem tre gullepler som han kastet ned gjennom pipen om natta, og at de unge jentene på denne måten fikk penger nok til medgift slik at de kunne gifte seg og slippe å arbeide som prostituerte. Av denne grunn kan man ofte se St. Nicholas avbildet med tre epler i hånden, og denne legenden er også bakgrunnen til at man legger gaver til barna i strømper natt til sjette september, eller natt til 25. desember, som det har blitt i mange land. 

 St. Nicholas ble helgenkåret av den katolske kirke rundt år 600, og alle fortellingene om hans godhet og gavmildhet er en vesentlig grunn til at han ble kanonisert. Han er først og fremst beskytter for barn, sigøynere, unge kvinner og gamle menn. Helgendyrkelsen av ham startet i Midt-Østen, og senere forflyttet den seg vestover, først til Italia og senere til Spania.   

 6. desember, er  St. Nicholasdag,  og  i middelalderen  var det en dag da barna fikk gaver og man gikk i opptog med sang og musikk til minne om St. Nicholas.  Fremdeles blir St. Nicholas feiret. Han ble utnevnt til å være Amsterdams offisielle beskytter, og St. Nicholas-feiringen står fortsatt sterkt i Belgia og Nederland. Her får barna gaver 6. desember, og ikke i jula, slik vi er vant til i Norge. På nederlandsk kalles han for Sinterklaas, og det var gjennom nederlandsk emigrasjon at julenissen kom til USA der han ble omdøpt til Santa Claus.
Som vi vet, endret St. Nicholas-tradisjonen  karakter i USA. Tanken på å glede hverandre og å hjelpe fattige ble etter hvert erstattet med  overdrevent  kjøpepress, kommersialisering og stress. Coca-Cola-kompaniet har tatt julenissen i sin favn, og Phil Mooneys uttalelse: America needs a hearty symbol of  happy consumerism” forteller at vi har kommet langt bort fra biskopen av Myras grunntanke. 

Materialisme, overforbruk, fråtsing og gavehysteri har tatt mye av gleden bort fra jula.
Hvor ofte er det ikke vi kjøper totalt unødvendige og overflødige ting til folk som verken trenger det eller ønsker det? 

 Er det bra at unge mennesker bombarderes av kommersielle krefter som vil ha deres oppmerksomhet og penger? Hvordan skal ungdom rustes til å håndtere kjøpepresset i vår rike og kommersialiserte del av verden?

Jeg er sikker på at mange har kjent en usigelig tomhet når de første juledag ser alt innpakningspapir som flyter rundt og alle unødvendige gavene de har mottatt. Barn får så mange gaver at det går helt rundt for dem, og det blir altfor mye til at de kan glede seg og sette pris på over hver enkelt ting. 

Hva om vi begynte å tenke alternativt når vi skal gi julegaver?  Hva om vi ga hverandre ett års medlemskap i en humanitær organisasjon, f.eks Redd Barna, Røde Kors, Flyktningehjelpen eller Amnesty International ? Eller kanskje  kunne i Fremtiden i våre hender eller Bellona være en ide? Da kunne vi bli mer bevisstgjorte på vårt eget forbruk og tenke over hva vi kan forandre.  

Av immaterielle gaver kan man f.eks gi billetter til konserter, teaterforestillinger eller andre opplevelser. Kanskje grandtante setter mer pris på en hjemmelaget formkake, gode krumkaker, en, sildesalat eller likør framfor en pyntegjenstand hun ikke trenger og ikke ønsker.  

I Norge har vi et forbruk som ikke er bærekraftig. Hvis alle skulle leve som oss, ville vi hatt bruk for 3,2 jordkloder.

 Vi ser en tydelig klimaforandring, og hører at over 3700 arter dyr og planter er truet i Norge . Dette er dramatiske tall. Samtidig viser undersøkelser at folk er villig til å forandre på livsstilen for å berge miljøet.

Derfor er mitt ønske på St. Nicholas dag, selveste julenisse-dagen, at vi kunne forandre våre kjøpevaner, både i året som helhet, men ikke minst nå  før jul.  Visst skal  vi fortsette den gode skikk å gi hverandre gaver, men la oss gi hverandre gaver med mening, og aller helst gaver som kan hjelpe andre, nemlig dem som virkelig har bruk for det, akkurat slik julenissen selv, St. Nicholas gjorde. 

Kanskje det vil gi oss en mer gledelig og fredelig jul og førjulstid enn den vi har nå, enten vi er kristne, agnostikere eller ateister.

(Jeg må bare beklage litt rot med skrifttyper på denne reposten fra 2006. Jeg har værtinaktiv så lenge på VGB at jeg rett og slett har glemt hvordan man retter opp skrifttyper i editoren. Om noen vil gimeg råd og tips, er jeg takknemlig for det.)

Jeg ønsker alle en FREDELIG adventstid!

Starletts ønsker deg en gledelig og fredelig jul!

På denne julaften formiddag, før julen setter inn for fullt, vil jeg gjerne få ønske alle bloggerne en riktig trivelig høytid.

Om du er ung,
middelaldrende eller gammel, frisk eller syk, medlem i en storfamilie eller
enslig, nyforelsket og optimistisk eller har mistet en av de kjære, om det
bugner av gaver under juletreet eller du har en nøktern gavestrategi, om du
spiser ribbe, pinnekjøtt, lutefisk, torsk, kalkun eller annet på julekvelden,
og du går i kirke eller ikke, om du er kristen, agnostiker, ateist, hindu,
muslim eller hvilket livssyn du måtte ha, så håper jeg at dagene som ligger
foran de blir lyse og varme.

 

Her fra mørketidslandet, der vi har hvi

MOTSTRIDENDE myter om JESU fødsel. HVEM lyver: Matteus eller Lukas, eller begge to?

 Vi lever i en tid der politikk, religion og kultur ofte er vevd sammen. På trettende dag jul og festen for de hellige tre konger, kan det derfor passe å se litt på  deler av den norske majoritetsreligionen, kristendommen, og  mytene om Jesu fødsel. Hvis vi leser Det Nye testamentet (NT), og konsentrerer oss om de to evangelistene som har skrevet eksplisitt om Jesu fødsel, vil vi raskt oppdage at evangeliene spriker og forteller forskjellige historier som ikke KAN være sanne samtidig. Jeg tar som utgangspunkt at det ble født et bemerkelsesverdig menneske som fikk navnet Jesus, og som mange ønsket å skrive om. (Selv om vi heller ikke kan vite dette sikkert.) De metafysiske aspektene som jomfrufødsel, engler, og guddommelighet lar jeg ligge her. Jeg er agnostiker, men jeg mener at både ateister, kristne og agnostikere bør vite hva de tror eller ikke tror på, og man har lett å blande evangelistene og glemme at man har atskilte forfatterskap å forholde seg til. 

Matteus skrev hovedsakelig for såkalte jødekristne, altså jøder som hadde konvertert til kristendommen, og for ham var det viktig å overbevise de nyomvendte jødene om at kristendommen hvilte på deres gamle tro. Derfor ser vi gjennom hele evangeliet at han stadig henviser til gamle jødiske profetier.  

Han forteller om vismenn fra Østen som kom til kong Herodes i Jerusalem og sa at de var kommet for å hylle den nye jødenes konge som en stjerne hadde ledet dem til. Herodes ble ifølge myten skremt fordi han opplevde sin kongemakt truet, (Messias-profetiene var jo kjent for alle jødene), og derfor ville han vite av vismennene hvor han kunne finne barnet. Legenden forteller at vismennene fikk vite om Herodes skumle planer i en drøm, så de røpet ikke hvor de fant barnet, og i følge samme myte ga en engel Josef beskjed  at han måtte flykte til Egypt med Maria og barnet fordi Herodes strebet barnet etter livet. De flyktet, og like etterpå ga Herodes ordre om å drepe alle små guttebarn i Betlehem-området i håp om at også Jesus skulle bli drept forteller legenden, og den lille familien dro tilbake til Israel. En blodig historie. Da Herodes døde en tid senere flyttet Josef med familie tilbake til Israel, og de slo seg ned i Nasaret.. Og hele denne historien skjedde ifølge Matteus fordi jødiske profetier skulle gå i oppfyllese. Legenden om vismennene kan du lese her.  

MEN: All historieforskning viser at Herodes døde 3-4 år FØR vår tidsregning, altså før det året da Jesus skulle ha blitt født.

 Mange tror at det som mytene omtaler som Betlehemsstjernen, var en sjelden konjunksjon av Jupiter og Saturn i Fiskenes tegn, som skjedde i år 7 før vår tidsregning, og som man kan beregne astronomisk. I følge dem skulle altså Jesus være født da disse lysfenomenene oppsto, men dette er en ren legende og kan ikke belegges historisk.  

Nå trenger ikke dette å bety noe mer enn at noen munker i oldtiden regnet feil, hadde det ikke vært for følgende:

LUKAS forteller en ganske annen historie i det kjente juleevangeliet som leses i de fleste kirker verden over julaften eller første juledag. Det er BARE Lukas som har juleevangeliet. Lukas var Peters lege på misjonsreisene, og han skrev ned historien slik Peter mente den var.

Dessuten skrev han for de såkalte hedninge-kristne, altså for mennesker som hadde en annen tro eller filosofi enn den jødiske før de konverterte, så for ham var det viktig å få det universelle og allmenne inn allerede i juleevangeliet.

Og i Lukas 2. kapittel begynner juleevangeliet slik:

 Det skjedde i de dager at det  gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landhøvding i Syria. 

Så får vi fortellingen om fødselen i en stall, om hyrder på marken og engler som sang til Guds ære, men ingen antydning til vismenn, trusler fra Herodes eller flukt til Egypt. 

Og HER er det viktig å vite at denne folketellingen under guvernør Kvirinius i Syria foregikk 6 år ETTER vår tidsregnings begynnelse og altså 10 år etter den blodtørstige Herodes’død og enda lenger tid etter de lysfenomenene som legendene tror kan være det som ble kalt Betlehemsstjernen..  

Det sier seg selv at begge fortellingene ikke kan være sanne samtidig.