Jeg hadde trodd at det skulle være lettere å bruke VGB nå enn sist jeg prøvde, – i mars. Men jeg synes det er vanskeligere, Jeg får ikke til å sette inn ny avatar, ikke til å endre designet slik jeg vil, ikke til å sette inn toppbilde riktig selv om jeg mener at jeg har de rette pikslene.
Så i stedet setter jeg inn to bilder av sykkelparkeringsplasser.
Kinas økonomi er i sterk vekst og Kina spiller en stadig større rolle internasjonalt. Kina er verdens mest folkerike land og vi i Skandinavia øker stadig vår samhandling med Kina. Til høsten skal det som kjent være OL i Bejing.
Men hvordan står det til med menneskerettighetene i Kina, og hvordan er kvinnenes kår der?
Dette innlegget handler ikke om Kinas uhyrlige statistikk, som det desidert verste land i verden, når det gjelder dødsdommer og henrettelser, men retter fokus mot kvinnenes situasjon i en annen stor tragedie som har fått utvikle seg gjennon de siste tretti år.
Innlegget er basert på Maria Ängquist Klyvares utstilling «China Girl«, den svenske tidligere Kinaambassadør Börje Ljunggrens analyser og Amnesty internatiol.«
I Kina mangler det 50 millioner jenter og kvinner.
Med andre ord like mange som omtrent ti ganger Norges befolkning.
3000 jenter mellom fosterstadiet og fire år forsvinner daglig.
Hvert år fødes det to millioner flere gutter enn jenter.
Denne tragiske skjevfordelingen har eskalert etter at ettbarnspolitikken ble innført i begynnelsen av 70-tallet.
Dette er en virkelighet som er svært underkommunisert, ikke bare her i Europa, men også i Kina. Man snakker helst ikke om det. Særlig ikke i Kina, der ytringsfriheten har magre kår.
En hovedårsak til denne utviklingen er de strukturelle forholdene og mangelen på sosiale sikkerhetsnett slik vi kjenner det i de europeiske velferdssamfunn: Det forventes at barna skal forsørge foreldrene når de blir gamle og ute av stand til å forsørge seg selv. Kvinner er billig arbeidskraft og i mye større grad enn menn i lavtløntssyrker, og det er tradisjonelt sønnene, som vurderes høyere enn døtre, som forsørger foreldrene. Kvinnene regnes dessuten som medlem av mannens familie etter giftemålet. Derfor kan hun ikke forsørge sine egne foreldre .
Bare gutter kan føre familenavnet videre. Derfor opplever mange foreldrepar seg presset til å få en sønn i kampen mot fattigdommen.
Jentene blir avlivet når de er småbarn, noen når de er nyfødte, men mange helt opp til fire års alder: Druknet, satt ut i esker i skogen, begravet levende eller utsatt for ekstrem vanskjøtsel som fører til død .Men mange blir også abortert, med feil kjønn som årsak til aborten!
Så prøver man å få en gutt neste gang.
Blant kinesere som nå er i giftealder, er det allerede et stort overskudd av menn. Dersom utviklingen fortsetter, vil rundt 40 millioner kinesiske menn ikke finne en kvinnelig partner i Kina om ti år.
.
Dette bildet av Maria Ängquist Klyvare visualiserer de døde jenter. Les videre
KAMP FOR MENNESKERETTIGHETENE
|
|
|||||||||
|
Bilde fra Bagdad Amnesty Internasjonal har lagt fram sin årsrapport over hele verden, melder NRK, (lenken). Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er uavhengig av enhver regjering, økonomisk aktør, politisk overbevisning og religiøs tro.
Er vi blitt så redd for muslimer at vi glemmer alle grove overgrep som skjer over store deler av verden? Ser vi USAs rolle? Kinas? Russlands? Og alle de andre landene der vold og terror skjer. Til dere som skriver innlegg etter innlegg mot islam med den begrunnelse at dere vil forsvare menneskerettighetene: Jeg oppfordrer dere herved til å kjempe for menneskerettighetene med samme besluttsomhet også i kristne og ateistiske land! Amnestys årsrapport 2006: la Amnestys frem sin årsrapport. Rapporten som oppsummerer 2005 viser at: Stater og staters maktapparat, som egentlig er til for å beskytte befolkningen, gjør ofte det motsatte – krenker og bryter grunnleggende rettigheter. Jorden er dermed et farlig sted for svært mange mennesker. Omfattende menneskerettighetsbrudd skjer i store deler av verden .
Stater er fremdeles farligere enn terrorister. Vi ser at stater ofte skyver terrorfrykten foran seg, men rapporten viser at det er statsmaktene selv som er den største trussel mot folks sikkerhet.
– Vi kan ikke hevde at jorda ble bedre i 2005, men vi slår fast noen trekk fra 2005 som gir oss håp for fremtiden, sier Petter Eide. Noen tegn til håp I 2005 ble også FNs arbeid for menneskerettigheter styrket. FNs høykommisær for menneskerettigheter fikk mer penger, og det ble etablert et menneskrettighetsråd som Amnesty har vesentlige forventninger til. I tillegg ble den internasjonale straffedomstolen styrket. Terrorangrep og «krigen mot terror» har undergravet respekten for menneskerettighetene verden over i flere år. Torturforbudet er fortsatt under press. Et annet positivt trekk er at tre tidligere diktatorer er på vei til rettergang, en delseier i kampen mot straffrihet for overgripere. Kriser verden glemte Også Storbritannias forhandlinger med torturstater med tanke på utvisning av terrormistenkte, er et eksempel på tvilsom menneskerettslig adferd. Amnesty forventer støtte fra regjeringen Hva med Norge? Finn mer stoff om årsrapporten her
Også i vårt naboland finnes store problemer som ikke har muslimske røtter.Denne rapporten fra Amnesty International kommer fra Aftenposten; Russisk rasisme ute av kontrollRasismen i Russland er «ute av kontroll» sier menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en ny rapport.
Ni år gamle Khursheda Sultonova ble angrepet på gaten i St. Petersburg av en gruppe snauskaller med kniver og kjettinger i februar 2004. Den tadsjikiske jenta ble stukket ni ganger i brystet, maven og armene, og døde på stedet. Faren og fetteren hennes ble også skadet i det brutale angrepet. Rasistdrap Fremmedhat blir mer og mer vanlig, og volden retter seg som regel mot jøder, sigøynere, muslimer, kaukasiere og afrikanere. Ifølge en ny rapport fra Amnesty International ble minst 28 mennesker drept og 366 overfalt i 2005, og i år har det vært mange tilfeller av angrep på mørkhudede russiske borgere. Ikke sjelden ender det med drap. Bare i løpet av forrige måned ble to unge menn drept på åpen gate i St. Petersburg. Lamzar Samba (28) fra Senegal ble skutt og drept i St. Petersburg 7. april. Han var i ferd med å avslutte studier i telekommunikasjon ved universitetet i byen. Lanpsar var på vei hjem etter et vennskapstreff mellom russere og utlendinger da han ble skutt i nakken. Mye tyder på at gjerningsmennene passet ham opp, og at overfallet var planlagt. 16. april ble 19 år gamle Alexander Ryuhin knivstukket og drept av seks nynazister. Han var på vei til en konsert sammen med venner da han plutselig ble overfalt og knivstukket i hjertet og nakken. Ryuhin var engasjert i anti-rasistisk virksomhet, opplyser Antirasistisk Senter i Oslo til Aftenposten.no. Mild straff Myndighetene forsøker å tone ned problemet, mener Amnesty. Folk som står bak rasistiske angrep blir sjelden eller aldri tiltalt etter straffelovens paragraf om «etnisk og rasistisk hat». I stedet blir de tiltalt for «gatebråk», og de får dermed langt mildere straff. Nasjonalisme Noen eksperter peker på at årsaken til den økende nynazismen er at myndighetene bevisst har spilt på nasjonalisme i krigføringen i Kaukasus. Etter Sovjetunionens sammenbrudd sank millioner av russere ned i fattigdom, og mange skylder på «utlendinger som stjeler jobbene våre». Anti-rasistiske markeringer
Kjemp for menneskerettigheter og menneskeverd overalt der det er nødvendig! Ikke la deg forblinde av demagogien om at islam er skyld i mesteparten av verdens elendighet. La ditt hjerte og din intellektuelle redelighet vinne over ubegrunnete fordommer!
|
5186 mennesker ble dømt til døden i fjor ifølge ferske tall fra Amnesty International.
Hver dødsdømt person er 1 for mye.
Dette må vi være med å bekjempe.
Av demokratiske land er USA i særklasse verst, mens Kina troner på skammens topp.
Artikkelen under er hentet fra Amnesty International.
—————————————————–
20.000 venter på å bli henrettet
Amnesty International melder i dag at over 20.000 mennesker i verden venter på å bli henrettet av sine egne regjeringer.
Amnestys analyse om bruk av dødsstraff viser at minst 2.148 mennesker ble henrettet i 22 land i 2005. 94 prosent av henrettelsene fant sted i fire land:
Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA.
Totalt ble 5.186 mennesker dømt til døden i 53 land i fjor.
På grunn av mye hemmelighold rundt dødsstraff, gjør Amnesty International imidlertid oppmerksom på at tallene må betraktes som omtrentlige. I mange land, som for eksempel i Kina, nekter regjeringene å offentliggjøre fullstendige statistikker over henrettelser. I Vietnam er dødsstraffstatistikk klassifisert som «statshemmeligheter».
– Dødsstrafftallene er i sannhet foruroligende: 20.000 mennesker teller dagene til da staten skal ta livet deres, sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty i Norge.
– Fordi dødsstraff strider i mot selve kjernen av menneskelige verdier, utgjør den et endelige og irreversibelt menneskerettighetsbrudd. Dødsstraff blir ofte anvendt på en diskriminerende måte, av politiske grunner, og den kan være resultatet av en urettferdig rettssak.
Færre land dømmer til døden
Til tross for dystre tall i 2005, opplever vi likevel en gledelig trend mot avskaffelse av dødsstraffen. Antall land som utfører henrettelser er halvert i løpet av de siste 20 årene, og antallet fortsetter å synke for fjerde år på rad. Blant de siste landene som har avskaffet dødsstraffen er Mexico og Liberia.
– Når Kina, Saudi-Arabia, Iran og USA opprettholder denne grusomme formen for straff og figurerer som «verdensmestre» i henrettelser, fremstår dette som et skjærende avvik i forhold til utviklingen i resten av verden som etter hvert avskaffer dødsstraffen, fremholder Eide.
Kina henretter flest
I Kina, som står for ca. 80 prosent av alle henrettelser i verden, er det hele 68 forbrytelser straffes med døden. Blant disse er ikke-voldelige forbrytelser som skatteunndragelse, underslag og narkotikaforbrytelser. I tillegg er det mange som frykter at den høye fortjenesten på salg av organer fra henrettede i Kina kan være et insitament for å opprettholde dødsstraffen.
I Saudi-Arabia blir folk hentet rett fra fengselscellen og henrettet, uvitende om at de er dømt til døden. Andre er blitt fremstilt for retten og dømt uten å forstå det språket som er blitt brukt i rettssalen.
I USA ble to menn løslatt fra «death row» i 2005 etter at det ble fremlagt bevis for at de var uskyldige.
Dødsstraff mot mindreårige
Så langt Amnesty International er kjent med, er Iran det eneste landet i verden som henrettet mindreårige i 2005. Minst åtte personer ble henrettet i 2005 for forbrytelser de hadde begått da de var barn, av disse var to under 18 år da de ble henrettet. USA, som tidligere var «verdensledende» på dette området, forbød henrettelse av mindreårige i mars 2005.
– USAs høyesteretts vedtak om å avskaffe henrettelse av mindreårige representerer en stor seier for menneskerettighetene og et viktig skritt på veien mot en endelig avskaffelse av dødsstraff for barn, sier Petter Eide.
Umenneskelig
I mange land er inhumane prosedyrer ofte med på å forverre selve oppholdet på «death row». I Hviterussland og Usbekistan blir verken den dødsdømte eller deres familie informert om tidspunktet for henrettelsen, og de får derfor ikke anledning til å ta et siste farvel. Liket blir ikke utlevert til familien, og de pårørende får ikke vite hvor den døde er gravlagt.
Amnesty Internationals rapport setter også søkelys på det fatale utfallet av urettferdige rettssaker.
I Japan har mange mennesker blir dømt til døden etter å ha blitt mishandlet til å innrømme forbrytelser de ikke har begått. De dårlig utviklede rettssystemene i Usbekistan og Hviterussland gir grobunn for justismord. I Usbekistan er henrettelsene ofte resultatet av troverdige påstander om urettferdige rettssaker; tortur og mishandling blir ofte brukt for å fremkalle tilståelser.
Fortsatt kamp
– Avskaffelsen av dødsstraff går stadig raskere. I 1977 var det bare 16 land som hadde avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I 2005 var antallet steget til 86. Amnesty International vil fortsette sin kamp mot dødsstraffen helt til den siste dødsdom er omgjort og dødsstraffen er avskaffet, sier Petter Eide og slår fast:
– Menneskerettighetene gjelder for den skyldige så vel som for den uskyldige, for de beste og de verste av oss. Derfor må dødsstraffen avskaffes over hele verden.
Kanskje vi skulle være mer opptatt av dette høyst reelle og alvorlige problemet enn av å jage innbilte muslimspøkelser i vårt land.
STJERNESTØV 