NIB – Vikingmuseet på Borg i LOFOTEN. Livet i Jernalderen.De HELLIGE Høyder.

En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989  gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.

De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen. 

Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter.

Vågan i LOFOTEN. NIB – Klima, olje, forurensing. – Oppdatert

Bildene i dette innlegget er tatt en lørdag i september. De er fra Vågan kommune , den østligste kommunen i Lofoten. Det store oljeutslippet i Mexicogolfen motiverte meg til å legge disse bildene fra  Lofoten ut på blogg,  Lofoten som trues av petroliumsvirksomhet. Jeg mener at  området rundt Lofoten er for sårbart til oljeboring, og tør ikke tenke på hva som ville skjedd her dersom vi hadde opplevd en katastrofe som utblåsingen i Mexicigolfen.  Eventuell oljeutvinning i Barentshavet er muligens forsvarlig. Havområdet må i alle fall undersøkes og utredes nå når vi enelig har fått våre sikre havgrenser.
Men oljeutvinning i Lofoten er for farlig!
 Så til bildene: 

 Stille på Svolvær havn. En klar fin septemberlørdag. 

 

Når det er klarvær i Lofoten, er det så utrolig klart. Konturene av fjellene tegner seg sylskarpt mot himmelen. Luften virker nesten gjennomsiktelig. Vi kan se den kjente Lofotgeita i fjellet i bakgrunnen.

Her har jeg zoomet inn, og hornene på Lofotgeita kommer nærmere. Fargene i fjellet forteller oss at det er høst. De tidlige høstukene er nok de klareste ukene når været er godt.

Kjell Arild Pollestad. – Kirken og Heksejakten.

Beskyldningene mot pater Kjell Arild Pollestad er tragiske og opprørende. Dessverre viser de hvordan Janteloven gjør seg gjeldende overalt, også innad i den katolske kirken (Heretter kalt Kirken).

Pollestad luftet selv ut i Aftenposten, og fortalte om det «alle» visste, hans påståtte seksuelle overgrep mot Reidar Voiht.  Her kan leseren også  få en anelse om  mobbingen som enkelte maktpersoner har utsatt  Pollestad for i over 20 år.

Mange mennesker, (og jeg er en av dem,) anser Pollestad som den mest begavete, kunnskapsrike,interessante, positive, humørfylte og inkluderende prest i Kirken. Han har en dyp menneskekunnskap, svært god sosial forståelse og empati. Han har usedvanlige evner til å sette seg inn i medmenneskers sted, til å gi gode råd, og til å forstå og tilgi mennesker.

Han er den eneste nålevende norske prest som har skrevet bøker som har angått vanlige mennesker. Han har gjennom sitt forfatterskap fått både lutheranere og kirkefremmede i tale. Mens andre skriver for en liten indre krets, skriver han for oss alle. Takk til Pollestad for hans glitrende forfatterskap! Jeg håper han snart utgir mer.

Påskedramaet. TO MARIA-mødre ved Jesu grav? (Bilder uke 13)

Jeg går gjerne i kirker, særlig i katolske kirker, for å oppleve vakker kunst.
Som ukens bilder nå i den stille uke har jeg valgt en pieta fra Santa Maria Novella  i Firenze og to malerier av kvinner ved Jesu kors, fra Uffizimuseumet og fra Santa Spirito-kirken i Firenze. Alle knipset i januar i år.

Pietaen viser Marias og tre andre kvinners sorg over Jesu døde legeme.

Kunstverk som fremstiller Marias sorg griper meg fordi denne sorgen har et universelt og allmenngyldig uttrykk,   som ikke bare viser en hver mors sorg og fortvilelse , men i bunn og grunn viser essensen av all sorg. Dessuten er fortellingen om Jesu lidelseshistorie sterk og gripende.