NIB – NARVIK. Malmbyen, Rallarbyen og Slagmark under andre verdenskrig

Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. Her ser vi fjellet som kalles Den Sovende Dronning. Kan du se at hun ligger på ryggen  i profil og sover ?

Narvik vokste fram i takt med byggingen av Ofotbanen som det første industrisamfunnet i Nord-Norge. Det utviklet seg et bysentrum og en bykultur, med innflytelse fra de svenske rallarene, engelske ingeniører og seilere fra alle verdenshav. Narvik ble en kosmopolitisk by, med sin nærhet til Sverige og sin internasjonale havn. Det var havneforholdene og byggingen av Ofotbanen som konstituerte Narvik som  en livskraftig by.

Etter Tour de France: HJULET i SPA. Med Foto. :)

VGs sykkelblogger Anders K Christiansen likte ikke fraværet av massespurt i Spa under årets Tour de France.

Han mente at Saxo Banks tempofantom Fabian Cancellara var skyld i at Thor Hushovd ikke vant den grønne trøya i år. Jeg er uenig i hans analyse. Cancellara tok ingen avgjørelse. Det gjorde arrangøren. Og Hushovds spurtform var ikke god nok i  år til at han fortjente trøya. Husk at han nylig har vært skadet!

Derfor fristet det meg over evne å legge ut bilde av dette sommerkveldsbildet av
Pariserhjulet i Spa. 
Syklistene var vitterlig på vei til Paris da de havarerte, nesten alle sammen, bortsett fra Fabian Cancellara og Thor Hushovd, utenfor Spa i Ardennene.

Spa har dessuten verdens eldste Kasino.

Og lykkehjulet snurret noe forskjellig for de ulike rytterne.
Men til Paris kom de, de fleste av dem i alle fall.

Forøvrig er Spa en vakker by med en interessant historie og verdens beste kildevann, og jeg anbefaler varmt et besøk i Spa.

Begrepet» Spa» i betydning velværebad stammer fra denne byen.

 Her har  mennesker helt siden middelalderen kommet for å oppsøke de helsebringende kildene.
Her er det ftemdeles veldig flott å være!

Men hold deg unna de skarpeste svingene om du har tenkt å sykle på våt asfalt!

MIRAKELET i Dunquerke – 70 år etter. (med foto)

Dunquerke i Frankrike, ved Atlanterhavet, eller rettere sagt  ved Den engelske kanal, er kjent for to ting. Det første er Kapervirksomheten som har gjort Jean Bart til en helt i byen, og som er viktig i byen Dunquerkes selvforståelse. Derfor begynner jeg dette innlegget med et bildet av statuen over av ham.
Men det Dunquerke er verdenskjent for, er betydningen byen her med sanddynene mot havet fikk under Den Andre Verdenskrig.

Her, ved disse idylliske strendene, med sanddynene som har gitt byen sitt navn,   foregikk et av krigens største dramaer. Under det store slaget i mai 1940  mellom Tyskland og de allierte,  led de allierte  et stort militært nederlag mot en overlegen fiende. Men hendelsene i Dunquerke er likevel noe engelsmenn husker svært  godt, og med stolthet.

Hvordan stoppe TERROR-staten Israels forbrytelser?

Israels brutale statsterrorisme  og aparheidpolitikk  burde nå være kjent for de fleste.

I flere tiår har Israel drevet kriminalitet i statlig regi:

Ulovlig okkupasjon av palestinsk jord.

Ulovlig bosetning og nybygging i palestinske områder.

Ulovlige murer som gjør dagliglivet for palestinere vanskelig .

Folkerettsstridig krig mot palestinerne i Gaza i 2009, med nedslakting av sivile, ødeleggelse av skoler, sykehus, sivil infrastruktur med  de uhyrlige konsekvenser for sivilbefolkninge som dette medførte.

Folkerettsstridig krig mot Libanon i 2006.

Folkerettsstridig blokade av Gazas kyst.

Folkerettsstridig stengning av grensen mellom Israel og Palestina.

Folkerettsstridig sjørøveri og kidnapping av skip med humanitær hjelp og med fredsarbeidere ombord.

Eksemplene kan forfleres. Israels statsterrorisme strekker seg mange tiår bak i tid, og den eskalerer stadig.

Israel har igjen og igjen møtt fordømmelse fra resten av verden.

Men ingen verbal fordømmelse, ingen resolusjoner og ingen av FNs tiltak har hjulpet det nødstedte palestinske folket.

Det er åpenbart at man nå MÅ sette makt bak ordene.

Israel forstår bare ett språk: Makt og sanksjoner som svir.

Så derfor er det helt nødvendig med omfattende boikott dersom vi skal ha håp om å endre den fastlåste situasjonen og håp om bedring av palestinernes håpløse levekår.

Hva kan gjøres?

Oljefondet ut av Israel NÅ!

Ingen statlige norske virksomheter i Israel.

Verdenssamfunnet må bli enige om:

Boikott alle varer som er produsert på ulovlig okkupert område!

Innstill alt kulturelt, akademisk og sportslig samarbeid med Israel:

Ingen musikere, forfattere eller andre kulturarbeidere fra andre land i verden til arrangementer i Israel.

Ingen israelske kulturarbeidere til andre land.

Steng israelske sportsutøvere ute fra internasjonale sportsstevner!

Ingen skipsfart til Israel.

Ingen olje-eksport til Israel.

Ingen våpenhandel med Israel.

Skal sanksjoner nytte, må så mange land som mulig delta. Verst blir det å få med USA, for selv om forholdet mellom Israel og USA nå er meget kjølig og anstrengt, så er USA, takket være en sterk jødisk lobby og obskure evangeliske menigheter, fremdeles Israels venn, om enn en misbilligende venn.

Om Barack Obama har politisk potens og mot til å sette hardt mot hardt når det gjelder Israel, gjenstår å se.

Men selv om USA ennå ikke er moden for å ta de skritt som er nødvendig, må andre land være seg sitt ansvar bevisst.

Vi kan ikke lenger sitte å se på at en kriminell voldsmaskin gjør som de vil,  unnlater å  følge internasjonale spilleregler og holder et martret palestinsk folk i jerngrep.

Vi kan ikke lenger tåle å se palestinernes lidelser uten å gjøre noe med det.

Vi må handle, både som enkeltmennesker, nasjoner og samling av nasjoner.

Kampen mot apartheid i Sør-Afrika ble vunnet, og sanksjonene mot  apartheidstaten var en viktig faktor i kampen.

Sanksjoner mot og isolasjon av Israel vil være viktig i kampen mot Israels apartheid og terrorisme.

Dialog og tradisjonelt diplomati  hjelper dessverre ikke mot piratstaten med verdens fjerde sterkeste militærmakt.

Israel, som nå har en høyre-ekstrem regjering, er ikke interessert i en tostatsløsning og en rettferdig fred med palestinerne. De gjør derimot alt hva de kan for å knuse palestinerne.

Derfor må resten av verden gripe inn med handling.

De militære og politiske ledere må stilles til ansvar for sine forbrytelser i menneskerettsdomstolen i den Haag.

Tilgi dem IKKE!

De VET hva de gjør!

Vågan i LOFOTEN. NIB – Klima, olje, forurensing. – Oppdatert

Bildene i dette innlegget er tatt en lørdag i september. De er fra Vågan kommune , den østligste kommunen i Lofoten. Det store oljeutslippet i Mexicogolfen motiverte meg til å legge disse bildene fra  Lofoten ut på blogg,  Lofoten som trues av petroliumsvirksomhet. Jeg mener at  området rundt Lofoten er for sårbart til oljeboring, og tør ikke tenke på hva som ville skjedd her dersom vi hadde opplevd en katastrofe som utblåsingen i Mexicigolfen.  Eventuell oljeutvinning i Barentshavet er muligens forsvarlig. Havområdet må i alle fall undersøkes og utredes nå når vi enelig har fått våre sikre havgrenser.
Men oljeutvinning i Lofoten er for farlig!
 Så til bildene: 

 Stille på Svolvær havn. En klar fin septemberlørdag. 

 

Når det er klarvær i Lofoten, er det så utrolig klart. Konturene av fjellene tegner seg sylskarpt mot himmelen. Luften virker nesten gjennomsiktelig. Vi kan se den kjente Lofotgeita i fjellet i bakgrunnen.

Her har jeg zoomet inn, og hornene på Lofotgeita kommer nærmere. Fargene i fjellet forteller oss at det er høst. De tidlige høstukene er nok de klareste ukene når været er godt.

Mitt kjære, splittede Belgia i NY regjeringskrise. (Tekst og bilder)

 Igjen er det regjeringskrise i Belgia. Belgias regjering i oppløsning, skriver VG helt presist. Kanskje ikke så interessant for nordmenn, men i høy grad viktig for Europa.
Som kjent har både EU og Nato hovedkvarter i Brussel. Her ligger Europas politiske og militære sentrum.
Og det er området rundt Brussel som er stridens kjerne.  Man kan ikke bli enige om et valgdistrikt der skal være flamsk eller fransk. Det liberale vlaamse partiet Open VLD trekker seg fra regjeringen. Som følge av dette går statsminister Yves Leterme av. Belgisk rikspolitikk er så komplisert at belgerne selv knapt nok forstår det. Derfor skal jeg ikke skrive mye om kaoset i dette «Vest-Europas Balkan», men vise noen få bilder, både fra relativt fattige Wallonia og rike Vlaanderen.

Regjeringskrisen kan føre til at forbudet  mot Burka og Niquab i Belgia blir stoppet. Kanskje regjeringskrisen således kan fåre noe godt med seg? Forslaget er omstridt, og flere mennskerettsorganisasjoner går mot det.

Jeg har valgt meg elvebilder i dag. Langsomme elveturer kan berolige sinnet, og det trenger kanskje de belgiske politikere nå? Det første bildet er fra Bouillon, helt sør i Wallonia, ved grensen til Frankrike. Bildet er tatt fra Belgias største borg. En svært viktig korsfarerborg.

Her er vi på elva utenfor Dinant. Wallonia. Trivelig by.
Her i Dinant ble Adolphe  Sax født, han som oppfant saksofonen og utviklet bassklarinetten. Hans oppfinnelse har hatt enorm betydning, særlig for jazzen.

Belgia er ikke paddeflatt. I Ardennene og i Namurdalen er det høydedrag og fjell. Her er vi på elvetur i Namurdalen.

Nå beveger vi oss over til det rike Vlaanderen.  Jeg har valgt bilder fra Brugge. Man sier gjerne at Amsterdam er Nordens Venezia, men jeg synes det er minst like fint å ferdes langs kanalene i Brugge.
Det kan være lurt å starte et besøk i Brugge med båttur på kanalene, ikke minst fordi byen er en turistmagnet, og det er veldig folksomt på dagtid om sommeren i de trange gatene.

Brugge, hovedstaden i Vest-Vlaanderen, hadde en blomstringstid i middelalderen, og jeg vet ikke om noen byer som har bevart arkitekturen fra  middelalderen så godt som Brugge.
Byen står på UNESCOs verdensarvliste.

 Små øyer finnes også i kanalene. Her ser vi litt av Begijnhof i Brugge.
Begijnhof var et slags kloster der enker og andre kvinner kunne søke sammen. Disse kvinnene var ikke underlagt sølibat. De kunne tre ut av Begijnhof om de ønsket, og de kunne gifte seg. Mange kriger førte til  stort kvinneoverskudd.  Enslige kvinner, som ikke ønsket å tre inn i et strengt kloster og avgi løfter for livet, flyttet gjerne til et begijnhof i et kvinnefellesskap.

Til slutt et bilde fra kanalen ved Begijnhof i Tongeren. Tongeren er Belgias eldste by, og forsvarte seg tappert mot romerske styrker allerede før vår tidsregning. De vant i første omgang, men senere måtte Tongeren gi tapt, og den ble en viktig by for romerne. I dag er Tongeren stolt av sin fortid som romersk provins, og man har nylig åpnet et praktfullt gallisk- romersk museum.

Tongeren er en grenseby mellom Wallonia og Vlaanderen. I en radius på en mil rundt byen finner man både flamsktalende og fransktalende landsbyer. Innbyggerne i denne sjarmerende byen har vlaams som førstespråk, men fleste snakker fransk omtrent like godt. Tongeren er et strålende eksempel på  en  flerspråklig og flerkulturell by.
Et eksempel til etterfølgelse for alle  som fremelsker og vil arbeide for  samhold og fredelig pluralisme  i stedet for å forsterke forskjeller i det vakre, lille, hjertevarme , sjarmerende og splittede land som Belgia er.

Niende april 1940. Krigen i Nord-Norge. – FRED! (Ukebilde 14)

I dag er det 70 år siden Norge ble overfalt av Tyskland og dermed ble trukket inn i den andre verdenskrig.
De norske styrkene sør i landet ble hurtig overmannet, men  i området rundt Narvik klarte norske og allierte styrker å yte viktig militær motstand.  Det holdt på å bli  Hitlers første militære nederlag. Gjennom kampene  i Narvik, under vanskelige forhold,  reddet de nordnorske styrkene  den  norske militære selvrespekt .
De reddet også konge og regjering fra å overgi seg til nazistene. Regjeringen og kongen satt i Tromsø, som var det frie Norges  hovedstad da den sørlige delen i Norge var okkupert. De allierte militære avskar de tyske troppene i området rundt Narvik slik at de ikke nådde frem til Tromsø så lenge regjeringen satt der.

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

11/11 – til minne om første Verdenskrig. EU = FRED! (Ukens bilde 46)

11/11 kl.11.00.
Innholdstunge tall som markerer avslutningen på første verdenskrig. I blodbadet mellom 1914 og 1918 omkom 8,5 millioner soldater og 6,5 millioner sivile , og det før våre dagers skrekkelige moderne våpen var oppfunnet.  Krigen hadde store konsekvenser for mange land, men jeg konsentrerer meg om Belgia nå, Belgia som fikk så hard medfart fordi landet ligger der det ligger. Både under første og andre verdenskrig pågikk harde kamper i Ardennene, kamper som ble avgjørende for utfallet av begge kriger.

Belgia ligger i hjertet av Europa, mellom Tyskland, Frankrike og England, og derfor ble det belgiske folk, som bare ønsket å leve i fred i sin unge stat, trukket inn i krigen mot sin vilje. Da tyskerne invaderte Belgia for å få et brohode mot Frankrike, erklærte England krig mot Tyskland. Krigen mellom stormaktene ble i stor grad utspilt på belgisk territorium, der Vestfronten lå, med ufattelig mange døde og sårete  og store ødeleggelser av belgiske byer, landsbyer, kunst og arkitektur etter den årelange skyttergravskrigen. Ardennene og Vlanderen er gjennomtrukket av blod og fyllt med hundretusener av likrester.

Dette bildet er fra byen Spa i Ardennene, Spa, byen som har fått velværesentre rundt om i verden oppkalt etter seg og som huser Europas eldste kasino.  I området rundt Spa finnes helsebringende kildevann, Spa var et ekslusivt kursted for Europas overklasse, adelige og kongelige, og det har vært kurbad der helt siden romertiden.  I dag tilbyr byen kurbad for alle. Kildevannet på flaske, som heter Spa, er etter min mening verdens beste flaskevann, og er en kjent merkevare.  Ellers er Spa kjent for sin Formel I- bane.

Minnesmerket hedrer heltene fra begge verdenskriger. Bildet tok jeg en vakker sommerkveld i år. Vi kom tilfeldigvis forbi, og tankene våre vandret fra den deilige dagen og til det belgiske folks historiske sjebne.  Jeg tenker  med glede tilbake på alle gangene jeg har deltatt på 11/11- feiringen i Belgia med mitt flügelhorn og opplevd hva markeringen betyr for belgierne.

Her, i Spa, hadde den tyske hær sitt hovedkvarter, med alt det innebar for denne vakre byen og omgivelsene.

Med god grunn ærer de sine helter!

Om krigen på Vestfronten kan man lese her.

ALDRI mer HIROSHIMA! (Bidrag til Ukens bilde) – Narvik.

Narvik var en  svært viktig og strategisk by under andre verdenskrig, både på grunn av  kampene der før kapitulasjonen og for sin strategiske beliggenhet for den krigsviktige malmtransporten med jernbane fra Kiruna i Sverige. I Narvik finnes minnesmerker for våre allierte, for franskmenn,  polakker, nordmenn og for andre som  falt under krigen. Jeg har besøkt alle krigsminnesmerkene i respekt for dem som kjempet mot nazismen. Narviks historie gjør dypt inntrykk.

Men det som for meg gjør det sterkeste inntrykk i Narvik, er steinen som er plassert på torget like ved rådhuset, en stein som er hentet på 0-punktet for atombomben i Hiroshima. Dette bildet tok jeg da jeg var i Narvik i juli i fjor.

Bildet blir større hvis man klikker på det.