NIB – Vikingmuseet på Borg i LOFOTEN. Livet i Jernalderen.De HELLIGE Høyder.

En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989  gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.

De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen. 

Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter.

Pinsemysteriet, Kirken og VATIKANET. (med foto)

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom «Troens øyne.»  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn.

Mitt kjære, splittede Belgia i NY regjeringskrise. (Tekst og bilder)

 Igjen er det regjeringskrise i Belgia. Belgias regjering i oppløsning, skriver VG helt presist. Kanskje ikke så interessant for nordmenn, men i høy grad viktig for Europa.
Som kjent har både EU og Nato hovedkvarter i Brussel. Her ligger Europas politiske og militære sentrum.
Og det er området rundt Brussel som er stridens kjerne.  Man kan ikke bli enige om et valgdistrikt der skal være flamsk eller fransk. Det liberale vlaamse partiet Open VLD trekker seg fra regjeringen. Som følge av dette går statsminister Yves Leterme av. Belgisk rikspolitikk er så komplisert at belgerne selv knapt nok forstår det. Derfor skal jeg ikke skrive mye om kaoset i dette «Vest-Europas Balkan», men vise noen få bilder, både fra relativt fattige Wallonia og rike Vlaanderen.

Regjeringskrisen kan føre til at forbudet  mot Burka og Niquab i Belgia blir stoppet. Kanskje regjeringskrisen således kan fåre noe godt med seg? Forslaget er omstridt, og flere mennskerettsorganisasjoner går mot det.

Jeg har valgt meg elvebilder i dag. Langsomme elveturer kan berolige sinnet, og det trenger kanskje de belgiske politikere nå? Det første bildet er fra Bouillon, helt sør i Wallonia, ved grensen til Frankrike. Bildet er tatt fra Belgias største borg. En svært viktig korsfarerborg.

Her er vi på elva utenfor Dinant. Wallonia. Trivelig by.
Her i Dinant ble Adolphe  Sax født, han som oppfant saksofonen og utviklet bassklarinetten. Hans oppfinnelse har hatt enorm betydning, særlig for jazzen.

Belgia er ikke paddeflatt. I Ardennene og i Namurdalen er det høydedrag og fjell. Her er vi på elvetur i Namurdalen.

Nå beveger vi oss over til det rike Vlaanderen.  Jeg har valgt bilder fra Brugge. Man sier gjerne at Amsterdam er Nordens Venezia, men jeg synes det er minst like fint å ferdes langs kanalene i Brugge.
Det kan være lurt å starte et besøk i Brugge med båttur på kanalene, ikke minst fordi byen er en turistmagnet, og det er veldig folksomt på dagtid om sommeren i de trange gatene.

Brugge, hovedstaden i Vest-Vlaanderen, hadde en blomstringstid i middelalderen, og jeg vet ikke om noen byer som har bevart arkitekturen fra  middelalderen så godt som Brugge.
Byen står på UNESCOs verdensarvliste.

 Små øyer finnes også i kanalene. Her ser vi litt av Begijnhof i Brugge.
Begijnhof var et slags kloster der enker og andre kvinner kunne søke sammen. Disse kvinnene var ikke underlagt sølibat. De kunne tre ut av Begijnhof om de ønsket, og de kunne gifte seg. Mange kriger førte til  stort kvinneoverskudd.  Enslige kvinner, som ikke ønsket å tre inn i et strengt kloster og avgi løfter for livet, flyttet gjerne til et begijnhof i et kvinnefellesskap.

Til slutt et bilde fra kanalen ved Begijnhof i Tongeren. Tongeren er Belgias eldste by, og forsvarte seg tappert mot romerske styrker allerede før vår tidsregning. De vant i første omgang, men senere måtte Tongeren gi tapt, og den ble en viktig by for romerne. I dag er Tongeren stolt av sin fortid som romersk provins, og man har nylig åpnet et praktfullt gallisk- romersk museum.

Tongeren er en grenseby mellom Wallonia og Vlaanderen. I en radius på en mil rundt byen finner man både flamsktalende og fransktalende landsbyer. Innbyggerne i denne sjarmerende byen har vlaams som førstespråk, men fleste snakker fransk omtrent like godt. Tongeren er et strålende eksempel på  en  flerspråklig og flerkulturell by.
Et eksempel til etterfølgelse for alle  som fremelsker og vil arbeide for  samhold og fredelig pluralisme  i stedet for å forsterke forskjeller i det vakre, lille, hjertevarme , sjarmerende og splittede land som Belgia er.

Påskedramaet. TO MARIA-mødre ved Jesu grav? (Bilder uke 13)

Jeg går gjerne i kirker, særlig i katolske kirker, for å oppleve vakker kunst.
Som ukens bilder nå i den stille uke har jeg valgt en pieta fra Santa Maria Novella  i Firenze og to malerier av kvinner ved Jesu kors, fra Uffizimuseumet og fra Santa Spirito-kirken i Firenze. Alle knipset i januar i år.

Pietaen viser Marias og tre andre kvinners sorg over Jesu døde legeme.

Kunstverk som fremstiller Marias sorg griper meg fordi denne sorgen har et universelt og allmenngyldig uttrykk,   som ikke bare viser en hver mors sorg og fortvilelse , men i bunn og grunn viser essensen av all sorg. Dessuten er fortellingen om Jesu lidelseshistorie sterk og gripende.

Kristen TRO, gammel vane eller kristent HÅP? Statistikk-paradokset.

Hva innebærer det egentlig å være kristen? Et interessant spørsmål, synes jeg.

I følge en meningsmåling i Vårt Land tror 1 av 3 i Norge på Oppstandelsen.
Troen på Jesus som den oppstandne Kristus er jo kjernen i kristendommen.

Så da kan man vel trekke den konklusjon at 7 av 10 ikke er kristne?

Nei, så enkelt er det ikke. For den siste statistikken fra Den Norske Kirke viser at 70,3 % av årskullet ble døpt. (2008)

Samtidig vokser Den Katolske kirken og aktiviteten i diverse mindre kristne sekter er også stor.

Det er gjennom dåpen at man blir kristen.

Hvert år velger foreldre til nesten 50.000 barn kristen dåp
og foreldre til 2000 barn velger navnefest i regi av Humanetisk forbund.

I tillegg finnes det en rekke andre trossamfunn, både kristne, muslimske, jødiske og andre.

Statistikken forteller altså sitt tydelige språk:

Et overveiende flertall av den norske befolkning er troende, skal man tro alle tilgjengelige tall.

Hvordan kan det da ha seg at over 70 % av foreldrene velger en kristen dåp samtidig som bare 30 % erklærer at de er kristne i den betydning at de tror på en oppstanden Kristus?

Jeg antar at rasjonelle voksne mennesker treffer bevisste og gjennomtenkte valg,
og at de derfor vet hva de gjør når de bærer sine barn til den kristne dåp.
Vi står altså overfor et paradoks.

Hva kan åraken være, mon tro?

Jeg har en hypotese: De færreste klarer helt å tro på noe så naturstridig som en fysisk oppstandelse. Men de fleste har kanskje et håp om at det likevel er slik.

Kanskje statistikken som viser at de fleste lar barna sine døpe, reflekterer det kristne håp?

Kanskje det er lettere  å håpe enn å tro?

Eller kan det være andre forklaringer? 

Bilde fra den flotte Stephansdomen i Wien.

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

KORSET og SKOLEN. – Greit med Religiøse symboler i det offentlige rom?

Den europeiske menneskerettdomstolen har dømt Italia for å ha krusifikser hengende i skolerommene.

Sett fra et såkalt moderne sekulært synspunkt, det vi mener å ha i Norge og som de fleste tydeligvis er enige i, må vel denne dommen både være riktig og rimelig?

Ja, selvfølgelig vil de konservative og reaksjonære kretser reagere, men folk flest er vel enige i denne dommen?  Særlig når vi vet at krusifikser i skolen ble påbudt under facismen.

NEI, pussig nok, de er ikke det.

 Folk raser mot krusifiksdommen. 

Merkelig nok  blir også folk på venstresiden og folk som selv ikke er bekjennende kristne, rasende over denne inngripen i landets selvbestemmelsesrett.

Korset er nemlig ikke et kristent symbol, hevdes det fra den kanten, men en del av Italias tradisjon og kultur.

Er det problematisk om det henger et krusifiks på veggen i italienske klasserom?

Hvis italienerne selv ønsker det, skulle det vel være i orden?

Jeg SPØR. For hva har jeg med italiensk innenrikspolitikk å gjøre?

Men det som slår  meg, er at mens italienerne synes det er i sin orden at alle skolebarn får sin daglige opplæring under krusifikset, så kommer en stor del av norsk offentlighet i harnisk fordi noen få hijab-bærende kvinner ønsker å arbeide i politiet.

Kanskje det til syvende og sist er italienerne som har den mest fornuftige tilnærmingen til disse sakene?

Kanskje er vi  iNorge i ferd med å bli en parodi på ateistisk korrekthet i vår heksejakt på religiøse symboler i det offentlige rom?

Bilder fra UNIK festival. – Kroningsfest for Himmeldronningen Maria i Tongeren, Belgias eldste by.

Oppdatert:Takket være gode råd fra Breiflabben har disse bildene nå normale proposjoner. Takk, Breiflabben! 🙂

Jeg vil gjerne vise bilder fra en helt spesiell festival som finner sted hvert sjuende år i Tongeren, Belgias eldste by. En del av festivalen er en stor prosesjon som starter i Kastanjewahl i nærheten av Begijnhof som vi ser et bilde av her. Festivalen er til ære for jomfru Maria, «onze lieve vrouw», som blir kronet til Himmeldronning, og har røtter helt tilbake til middelalderen. Tongeren har den eldste Maria-basilika nord for Alpene. Det ligger mye historie bak denne festivalen. Selv om den i bunn og grunn er religiøs, er det også en tradsjonsfest og folklorefest, og alle er med, både praktiserende katolikker og andre.

Har HIJAB-ANGST og muslim-mobbing hjemsøkt landet vårt? Verdinøytralitet….?

Hijab-debattene som har rast i media de siste ukene blir stadig mer surrealistiske. Man skulle nesten tro at det å bære hijab er ensbetydende med å være potensiell selvmordsbomber eller i alle fall militant islamist.

Hijabstriden (VG) raser

Det har ikke  vært måte på hvor mange som i tilsynelatende rørende omsorg for «undertrykte kvinner» ser det som en oppgave å brenne hijaber eller å hylle de muslimske jentene som ikke velger hijab.

Bare en sekulær muslim er en akseptabel muslim, synes det som de mener. Mener de også at bare en sekulær (ikketroende)kristen er en akseptabel kristen?

Men virkeligheten er annerledes enn mange, og tilsyneslatende særlig diverse menn på ytterste høyre fløy tror.

Virkeligheten er at stadig flere unge muslimske kvinner  selv velger å bære hijab og de bærer hodeplagget med stolthet og frimodighet for å synliggjøre sin tro og kulturelle bakgrunn. Kvinner som bærer hijab, vil bli stadig mer venlig å se i akademiske yrker og generelt yrker som krever god utdannelse. Det er tull å si at disse ressurssterke, selvstendige kvinnene er undertrykte og å gi dem yrkesforbud på grunn av religiøs praksis!

Benazir Bhutto. ISLAM versus Kristendom. VI og DEM!

 

Nå i romjulen, da kristne, humanetikere og andre har feiret jul. solsnu eller kristmesse, har vasket, bakt, hamstret mat, vin og brennevin, utvist storstilt kjøpeinnsats i alskens kjøpesentre, deltatt i mer eller mindre bisarre julebord og forhåpentligvis nå er glade og fornøyde, og kanskje litt forspiste etter feiringen av mysteriet om Jesu inkarnasjon, synes jeg det kan være på sin plass å se på grunnpilarene i en annen monoteistisk skriftbasert verdensreligion, nemlig Islam, en verdensreligion som er kommet oss tettere inn på livet siden vi har fått mange muslimske nordmenn, men som mange kristne agnostikere og ateister dessverre har fått tegnet et skjevt bilde av.

Særlig aktualisert opplever jeg at dette blir nå når Pakistans opposisjonsleder Benazir Bhutto ble så tragisk drept.

I følge VG var det skaden hun fikk i ryggraden etter at hun ble skutt i nakken som drepte henne.Denne tragedien vil ramme pakistanerne hardt og det kan destabilisere regionen. Pakistanerne sørger nå, og trenger vår støtte, ikke vår fordømmelse

.I denne situasjonen er det viktig at alle politiske ledere tenker konstruktivt og ikke bruker denne katastrofen som ammunisjon mot religionen Islam, men heller prøve å nøste opp årsaken til tragedien.

Politiske drap har fulgt hele menneskehetens historie, både i kristne, ateistiske og jødiske sivilisasjoner.

Islam forbyr å drepe kvinner, så drapsmannen brøt et av Islams viktigste bud.Benazir Bhutto visste at hun utsatte seg for stor fare ved å vende tilbake til Pakistan, men hun trodde at hennes trosfeller ville respektere Islam.

Dette er en kortversjon av Islam:

Islams trospraksis utkrystalliserer seg i de såkalte Fem søyler:

1. Trosbekjennelsen. ”Det er ingen Gud uten Gud, og Muhammed er hans profet.” Dette er de første ordene nyfødte muslimske barn får høre av sine foreldre

2. Bønnen. Den skal utføres fem ganger daglig vendt mot byen Mekka, som var Muhammeds fødested og er muslimenes hellige by

3. Almissen. En rituell avgift, 2,5 % av inntekten etter at skatt og faste avgifter er betalt, går til fattige og hjelpetrengende.

4. Fasten. Det skjer i niende måned hvert år, og siden månedene følger MÅNEN og ikke vår kalender, forskyves fastetiden fra år til år.Man skal ikke spise når det er lyst nok til å kunne se forskjell på en hvit og en sort tråd, så måltidene legges til natten. Syke, gamle, barn, gravide kvinner og folk på reise unntas fra fastekravet. Etter fasten har muslimene en stor fest

5. Pilegrimsreise til Mekka, islams religiøse sentrum, ELLER andre religiøse byer en gang i livet, dersom man har råd og god nok helse til det.