KORSET og SKOLEN. – Greit med Religiøse symboler i det offentlige rom?

Den europeiske menneskerettdomstolen har dømt Italia for å ha krusifikser hengende i skolerommene.

Sett fra et såkalt moderne sekulært synspunkt, det vi mener å ha i Norge og som de fleste tydeligvis er enige i, må vel denne dommen både være riktig og rimelig?

Ja, selvfølgelig vil de konservative og reaksjonære kretser reagere, men folk flest er vel enige i denne dommen?  Særlig når vi vet at krusifikser i skolen ble påbudt under facismen.

NEI, pussig nok, de er ikke det.

 Folk raser mot krusifiksdommen. 

Merkelig nok  blir også folk på venstresiden og folk som selv ikke er bekjennende kristne, rasende over denne inngripen i landets selvbestemmelsesrett.

Korset er nemlig ikke et kristent symbol, hevdes det fra den kanten, men en del av Italias tradisjon og kultur.

Er det problematisk om det henger et krusifiks på veggen i italienske klasserom?

Hvis italienerne selv ønsker det, skulle det vel være i orden?

Jeg SPØR. For hva har jeg med italiensk innenrikspolitikk å gjøre?

Men det som slår  meg, er at mens italienerne synes det er i sin orden at alle skolebarn får sin daglige opplæring under krusifikset, så kommer en stor del av norsk offentlighet i harnisk fordi noen få hijab-bærende kvinner ønsker å arbeide i politiet.

Kanskje det til syvende og sist er italienerne som har den mest fornuftige tilnærmingen til disse sakene?

Kanskje er vi  iNorge i ferd med å bli en parodi på ateistisk korrekthet i vår heksejakt på religiøse symboler i det offentlige rom?

OPPROP mot TVANGSUTSENDELSE og brudd på BARNEKONVENSJONEN!

Søskenparet Abbas og Fozia Butt står i fare for å bli utvist fra Norge selv om de har bodd mesteparten av sitt liv På Holmlia i Oslo og er norske tvers gjennom.

Saken er i korthet slik:

Da de var henholdsvis to og tre år gamle, i 1989, kom de til Norge fra Pakistan sammen med sin mor som flyktet fra en voldelig ektemann.Da de hadde bodd her et par år, tok moren sjansen på å flytte tilbake til Pakistan og ble der i to år før hun måtte vende tilbake med barna til Norge.Da var barna så gamle at de kunne begynne på barneskolen.

Men i 1999 ble oppholdet i Pakistan oppdaget, og dermed mistet familien oppholdstillatelsen.

Dommen fra UNE var nådeløs: Etter at de kom tilbake, hadde de oppholdt seg ulovlig i Norge, konkluderte de. Moren, som hadde dårlig hjerte, ble kastet ut i 2005. I fjor høst døde hun.

Abbas, 21 år, og Fozia, 22 år, ble etter jul uskyldig kastet på glattcelle i Oslo. Myndighetene har bestemt at de skal kastes ut etter 15 års sammenhengende opphold i Norge.

Vennene på Holmlia er opprørte og sier at de er akkurat like norske som innfødte nordmenn, men at denne saken knuser dem. De har ikke en gang pakistansk pass.

Det som skal belyses i Tingretten, er hvor sterk søsknenes tilknytning til Norge er.

UNE har i sin brutale mangel på skjønn og empati funnet ut at årene etter 1999 ikke skal regnes med, for da var de i følge samme instans illegale.

Advokat Arild Humlen mener at hele oppholdet må telle med og viser til flere dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen.

Teller ikke barnekonvensjonen for norske myndigheter?

Ungdommene har vokst opp på kjent adresse, og hvis de hadde villet, kunne UNE ha sendt dem ut med en gang de oppdaget forholdet for ni år siden.

Disse unge menneskene har altså bodd omtrent hele livet sitt i Norge, og nå viser UNE sitt kyniske ansikt.

Denne saken har en parallell i saken om Ashok som ble hentet av politiet hos fosterfamilien sin og tvangsutsendt. Nå har han stevnet retten etter at han ble tvangsutsendt til Sri Lanka der han ikke har foreldre som han ta seg av ham.

Grunnen til UNEs uforståelige og umenneskelige handling er Ashok betraktes som et såkalt Ankerbarn, altså et barn som sendes til Norge for at foreldrene senere skal oppnå familiegjenforening.

Dette skal ikke Norge ha noe av.Nå er han redd, fremmed og utrygg i et land som er preget av borgerkrig og unntakstilstand.

Men poenget er at verken Ashok, Abbas eller Forzi har noen foreldre lenger. Derfor virker Ankerbarn – argumentet meningsløst.

Skal barna straffes for foreldrenes valg?

. De har heller ikke bedt om å bli sendt til et annet land.Men da de kom hit, ble de raskt integrert og fikk mange venner.

Skal UNE statuere et eksempel mot såkalte Ankerbarn ved å straffe mennesker som kom hit som barn på foreldrenes initiativ og som ikke har foreldre i livet lenger?

Det er en total misforståelse av UNES mandat.

Lørenskog kommune har engasjert seg sterkt for å få Ashok tilbake.Det samme engasjementet viser nå venner og kjente til søskenparet.Men på tross av aktive støttespillere, har UNE vist en uforsonlig holdning.

Hvor er Bjarne Håkon Hanssen?Saken er opprørende.

Jeg mener at dette er klare brudd på barnekonvensjonen og på menneskerettkonvensjonen.

Her må BARNETS situasjon og hensynet til barnet veie tyngst.Hvilken skjebne venter søsknene i et fremmed land uten kjente?

Hvilket liv venter Ashok? Dom er ikke falt i sakene ennå.

Redd barna skriver blant annet:

Hvert år kommer det 2-300 barn under 18 år til Norge uten foreldre eller andre voksne omsorgspersoner. De aller fleste kommer fra områder i verden der det er alvorlige konflikter og krig. Barna søker om asyl og beskyttelse. Barnerettet forfølgelse; fare for å bli rekruttert som barnesoldater, krigsopplevelser, vold, seksuell utnytting og trakassering i barnets hjemland er bare noen av grunnene til at barn søker om asyl.

Liten fare for ankerbarn

Dersom barna skal returneres til sitt hjemland er det viktig at vi i Norge har gode standarder for hva som skal være på plass for å sikre en forsvarlig retur av barnet

. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har sammen med Den internasjonale Redd Barna-alliansen laget et sett av retningslinjer for hva som skal være på plass før det er aktuelt å sende barn ut av landet. Sentrale krav er at barnets familie/foreldre skal være forberedt på, ha mulighet til og være villige til å gi omsorg til barnet.

Abbas og Forzi og Ashok har ikke foreldre som kan ta seg av dem i opprinnelseslandet.

Bli med på opprop mot UNE og Bjarne Håkon Hanssen og for den eneste akseptable utgang for disse unge menneskene!

HER kan du skrive under.

Hvis mange nok engasjerer seg, kan det kanskje medvirke til kjennelser som lar søskenparet bli i det landet de er oppvokst og som kan hjelpe Ashok tilbake!

Vi kan ikke godta UNES ubarmhjertige og firkantete beslutning!

ISRAELSK TERROR – palestinsk NØD!

Israels overgrep mot palestinerne med kidnapping og fengsling av regjeringsmedlemmer og nasjonalforsamling, og med ødeleggelse av infrastrukturen i Gaza, er uhyrlig. Den humanitære situasjonen for Palestinerne i Gaza er dramatisk, uten elektrisitet, vann og kloakk og med dyp nød også før Israels siste terreoraksjoner.

Nå må vel både kvartetten, Norge og verden generelt våkne og se hvilke forbrytelser regimet i Israel har ansvaret for?

Det nytter ikke lenger bare med verbale fordømmelser. Så lenge USA sprøyter inn midler, tror jeg ikke israelerne hører på fornuft.

Kan vi sitte å se på Israels brutale framferd mot palestinerne lenger?

I stedet for å sitte lenge inne denne fine junidagen å skrive veldig mye selv, sakser jeg fra tabloidmediene i dag:

Tekst fra Aftenposten og VG.

Bilder  fra Dagbladet.

er: http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/article1372193.ece

Israels voldsomme overgrep

FOR IKKE MER enn ni måneder siden ble palestinske jubelscener sendt verden over. Den siste israelske soldaten ble trukket ut fra Gaza etter 38 års okkupasjon. Til tross for trøstesløs fattigdom, overbefolkning og skyhøy arbeidsløshet fattet palestinerne et slags håp om en bedre fremtid.

I dag virker dette uendelig lenge siden. De siste døgnenes israelske militæraksjon har satt området mange år tilbake. Broer er sprengt og kraftverk bombet som svar på at to israelske soldater er drept og en tredje kidnappet av en militant palestinsk gruppe. Men Israels respons er ikke bare militær: Natt til i går ble over 60 palestinske politikere, blant dem åtte statsråder, tatt til fange. Alle er knyttet til regjeringspartiet Hamas.

YDMYKELSEN er total når israelerne slår til mot de palestinske selvstyremyndighetene ved å pågripe mange av deres ledende politikere på denne måten. Palestinernes sjefmegler Saeb Erekat sier det er fare for totalt sammenbrudd i de palestinske områdene som følge av israelernes maktdemonstrasjon. Det er nettopp en tydeliggjøring av de reelle maktforholdene Israel ønsker å oppnå gjennom sin brutale aksjon. Palestinerne skal smertelig få erfare hvem som egentlig bestemmer.

Både bortføringen av den israelske soldaten og drapene, også på en 18 år gammel israelsk nybygger, er hjerteløse aksjoner som må fordømmes. De kan ikke føre til annet enn en ytterligere omdreining av voldsspiralen og en sterkere splittelse på palestinsk side, både internt i Hamas og mellom Hamas og president Mahmoud Abbas.

MEN ISRAELSKE MYNDIGHETER

bærer et enormt ansvar når de slår til på en så voldsom måte, med fare for at situasjonen kan komme fullstendig ut av kontroll. Det spekuleres i om israelerne bruker kidnappingen av en soldat som påskudd for å gå inn og avsette Hamas-regjeringen. Et slikt overgrep vil bare gjøre vondt verre. Er det noe palestinerne har fått nok av opp gjennom sin historie, er det ydmykelser

Hamas-regjeringen har kommet til makten etter et rettmessig valg. Dersom Israel bruker sin militære og maktpolitiske overlegenhet til å avsette den palestinske regjeringen, vil dette med rette bli oppfattet som en fullstendig umyndiggjøring av det palestinske folk. Det vil bare avle mer bitterhet og gi tilbakeslag for de krefter på palestinsk side som arbeider for at også Hamas må anerkjenne Israel. Verdenssamfunnet, først og fremst den såkalte Midtøsten-kvartetten, bestående av USA, FN, EU og Russland, må gjøre sitt ytterste for å hindre en slik utvikling.

Gaza er tre dager unna en dødelig, menneskelig krise hvis ikke Israel sørger for at vannforsyning og strøm kommer tilbake straks, sier FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland til NRK.

Siden israelske styrker rykket inn på Gazastripen natt til tirsdag, har to store kraftstasjoner blitt angrepet. Dermed står flere hundretusen innbyggere nå uten strøm, og situasjonen er derfor svært kritisk.

– Det er nå midtsommer i Gaza, det er ekstremt varmt, og det er 1,4 millioner mennesker som bor nesten som sild i tønne i dette området, sier Egeland til NRK.

– Disse trenger elektrisitet for at vann skal komme fram til og for at kloakken skal komme unna, så dette er rett og slett snakk om helse for folk flest, legger han til.

Bomberegn
Samtidig fortsetter angrepene mot Gazastripen. Natt til fredag lot store israelske styrker, både i sør og i nord, bombene falle tett over hele Gaza.

SE BILDESPESIAL FRA MILITÆRAKSJONEN

Dagen etter at åtte av de palestinske ministrene ble arrestert av det israelske militæret, la staten enda mer press på den palestinske regjeringen ved å bombe innenriks-kontoret.

Bygningen ble totalt ødelagt av angrepet. Tidlig fredag var brannmannskaper i full gang med å slokke de siste flammene, samtidig som bekymrede palestinere sto som tilskuere. Bare forkullede rester var igjen inne i bygningen, men ingen skal ha blitt skadet.

Også noen av tilholdsstedene til president Abbas’ parti Fatah, flere varehus og veier ble ødelagt av bomberegnet.
Totalt ble over 20 mål truffet under angrepet.

Første offisielle offer

Den oppblussede konflikten fikk sitt første offisielle offer i morgentimene fredag. Mohamed Abdel Al, et medlem av den væpnede gruppen Islamsk hellig krig, ble hardt skadet i et av flyangrepene, og døde senere på sykehus.

Israel sier deres militære styrker kun har bombet terrormål, og at innenriksdepartementet ble bombet fordi det ble brukt til «å planlegge og utføre terrorvirksomhet».

Siste sjanse til diplomatiet

Samtidig som den israelske offensiven begynte på sin tredje dag, sa den egyptiske presidenten Hosni Mubarak at en avtale om utlevering av den bortførte soldaten Gilad Shalit (19) var klar, men at Israel ikke har godtatt betingelsene.

Israelske myndigheter sier på sin side at de ikke kjenner til avtalen, og at de ikke vil forhandle med militante grupper.

Samtidig understreket den israelske regjeringen at den vil utsette en planlagt invasjon av nordlige Gaza, for å gi diplomatiet en sjanse.

Invasjonen skulle i utgangspunktet ha startet for fullt fredag. 

29. april skrev jeg blogginnlegget

Israel – en fredsdue?

http://www.vgb.no/8978/perma/56893/

I ettertid er det opplagt at Israel tvert imot er en krigersk nasjon. Hva er deres motiver for brutaliteten? Kan kristne Israelsvenner forsvare Israels terrorhandlinger?

RASISTISK TERROR! Rapport fra AMNESTY INTERNATIONAL.

KAMP FOR MENNESKERETTIGHETENE

http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/5688438.html

Bilde fra Bagdad Amnesty Internasjonal har lagt fram sin årsrapport over hele verden, melder NRK, (lenken). Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er uavhengig av enhver regjering, økonomisk aktør, politisk overbevisning og religiøs tro. Hvis man leser lenken fra NRK, rapporten fra Amnesty International og gjerne de utfyllende lenkene, vil man finne ut, overraskende for mange,kanskje, at det faktisk ikke er de islamistiske landene som troner på verstingtoppen. Er vi blitt så redd for muslimer at vi glemmer alle grove overgrep som skjer over store deler av verden? Ser vi USAs rolle? Kinas? Russlands? Og alle de andre landene der vold og terror skjer. Til dere som skriver innlegg etter innlegg mot islam med den begrunnelse at dere vil forsvare menneskerettighetene: Jeg oppfordrer dere herved til å kjempe for menneskerettighetene med samme besluttsomhet også i kristne og ateistiske land! Bilde fra Guantanemo-basen Amnestys årsrapport 2006: Fjoråret bar preg av omfattende menneskerettighetsbrudd i verden, godt hjulpet av «krigen mot terror». Men det finnes også positive tegn som tyder på at pendelen er i ferd med å snu. Slik oppsummerer Amnestys generalsekretær, Petter Eide, situasjonen for menneskerettighetene i 2005. I dag la Amnestys frem sin årsrapport. Rapporten som oppsummerer 2005 viser at: Stater og staters maktapparat, som egentlig er til for å beskytte befolkningen, gjør ofte det motsatte – krenker og bryter grunnleggende rettigheter. Jorden er dermed et farlig sted for svært mange mennesker. Omfattende menneskerettighetsbrudd skjer i store deler av verden . Stater er fremdeles farligere enn terrorister. Vi ser at stater ofte skyver terrorfrykten foran seg, men rapporten viser at det er statsmaktene selv som er den største trussel mot folks sikkerhet. – Vi kan ikke hevde at jorda ble bedre i 2005, men vi slår fast noen trekk fra 2005 som gir oss håp for fremtiden, sier Petter Eide. Noen tegn til håp I 2005 så vi blant annet i flere land at folk mobiliserte mot tortur. – Domstoler og folkelige institusjoner begynner å stille regjeringer til ansvar, sier Eide og nevner høyesterettsinstansen Law Lords i Storbritannia som avviste Blairs forsøk på å tillate tilståelser fremkommet under tortur som bevismateriale. Videre trekker Eide frem en ny lov i USA som tydelig markerer et forbud mot tortur. – Men mest gledelig var nok Europarådets resolutte gransking av europeisk innblanding i amerikanske, hemmelige fangetransporter, såkalte «renditions», sier Eide. I 2005 ble også FNs arbeid for menneskerettigheter styrket. FNs høykommisær for menneskerettigheter fikk mer penger, og det ble etablert et menneskrettighetsråd som Amnesty har vesentlige forventninger til. I tillegg ble den internasjonale straffedomstolen styrket. Terrorangrep og «krigen mot terror» har undergravet respekten for menneskerettighetene verden over i flere år. Torturforbudet er fortsatt under press. – Hver enkelt av de positive hendelsene er viktige. Til sammen kan de varsle at den negative pendelen kanskje stopper opp. Vi har nå fått et håp om at menneskerettigheter igjen kommer øverst på det internasjonale samfunnets agenda, sier Eide. Et annet positivt trekk er at tre tidligere diktatorer er på vei til rettergang, en delseier i kampen mot straffrihet for overgripere. – Det innebærer en styrking av internasjonal rett at diktatorer som Fujimoro i Peru, Taylor i Liberia og Pinochet i Chile ser ut til å måtte svare for sine forbrytelser, sa Eide. Han påpeker det positive i at Den internasjonale straffedomstolen også har startet sitt arbeid med arrestordre mot ledere i den ugandiske opprørsbevegelsen Lord’s Resistance Army (LRA). Kriser verden glemte Lyspunktene må likevel ses på bakgrunn av at kampen mot terror stjal oppmerksomheten og ressursene fra enorme menneskerettighetskriser. Overalt er det vanlige mennesker som lider under staters manglende ansvar for egne eller andre lands kriser. – Den oppmerksomheten FN og Den afrikanske union har gitt Darfur er ynkelig i forhold til at konflikten har krevd tusenvis av menneskeliv og drevet millioner på flukt. Også i Irak er det vanlige irakiske kvinner, menn og barn som betaler prisen for en voldsspiral som har fått lov å utvikle seg, sier Eide. Dobbeltmoral På tross av lyspunkter, er det dessverre mange eksempler på staters doble menneskerettslige budskap. – USA vedtok i 2005 at tortur skal være forbudt, men «outsourcet» fanger til tortur i andre land og opprettholdt fangeleiren på Guantánamo. Begge deler er på alle måter i strid med grunnleggende menneskerettigheter, sier Eide. Også Storbritannias forhandlinger med torturstater med tanke på utvisning av terrormistenkte, er et eksempel på tvilsom menneskerettslig adferd. Amnesty forventer støtte fra regjeringen Kravet fra Amnesty International til verdens regjeringer er en konkret og kraftfull handling for å stanse menneskerettslige katastrofer, som den som utspiller seg i Darfur. – Kravet til USA er entydig: Lukk Guantánamo-fangeleiren og andre hemmelige fengsler. Still fangene for retten eller sett dem fri, sier Eide. Han forventer en tydelig og konsekvent støtte til disse kravene fra den norske regjeringen. Hva med Norge? -2005 var et år det ble mobilisert mot tortur. Dessverre frontet ikke norske myndigheter denne mobiliseringen. Norges passive og tafatte respons på Europarådets rapport om fangefly viser noe av dette, sier han. Eide ser også at på tross av kritikk fra Amnesty, har heller ikke norske myndigheter tatt et tydelig menneskerettighetsansvar i forbindelse med norske styrkers tilstedeværelse i Afganistan. Skal Norge ha troverdighet i sitt menneskerettslige engasjement, krever det mot og prinsippfasthet i det daglige politiske håndverk – også når det støter våre nære allierte. Amnestys årsrapport må bli obligatorisk lesning for norske politikere i sitt internasjonale arbeid, avslutter Petter Eide. Les mer tall og fakta her Les hele rapporten her Finn mer stoff om årsrapporten her Også i vårt naboland finnes store problemer som ikke har muslimske røtter.Denne rapporten fra Amnesty International kommer fra Aftenposten; Russisk rasisme ute av kontroll Rasismen i Russland er «ute av kontroll» sier menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en ny rapport. ELISABETH RODUM Sultanov-familien ble angrepet av en gruppe nazister på gaten i St. Petersburd i 2004. Khursheda Sultanova (i midten) døde etter å ha blitt knivstukket ni ganger. Rasistdrap er et økende problem i Russland. FOTO: EPA / ANATOLY MALTSEV En afrikansk student med et bilde av den senegalesiske studenten Lamzar Samba (28), som ble skutt og drept 7. april. – Putin hjelp oss, vi blir drept, står det på en plakat i bakgrunnen. Den anti-rasistiske demonstrasjonen i St. Petersburg fant sted fire dager etter drapet på Samba. FOTO: AP / DMITRY LOVETSKY Les også Nynazismen blomstrer – 13.05.2005 Paradoks i øst – 13.05.2005 Russisk nød kan bli farlig – 03.05.2005 Jødehatet øker i Russland – 27.01.2005 Russiske jøder vender hjem – 09.05.2004 Amnesty: Racism and xenophobia rife in Russian society Ni år gamle Khursheda Sultonova ble angrepet på gaten i St. Petersburg av en gruppe snauskaller med kniver og kjettinger i februar 2004. Den tadsjikiske jenta ble stukket ni ganger i brystet, maven og armene, og døde på stedet. Faren og fetteren hennes ble også skadet i det brutale angrepet. Rasistdrap Den tragiske skjebnen til familien Sultonova er et av mange eksempler på rasistdrap i Russland. De siste årene har Russland hatt en bølge av rasistisk motivert vold, og dette har særlig gått ut over folkegrupper fra Kaukasus. Fremmedhat blir mer og mer vanlig, og volden retter seg som regel mot jøder, sigøynere, muslimer, kaukasiere og afrikanere. Ifølge en ny rapport fra Amnesty International ble minst 28 mennesker drept og 366 overfalt i 2005, og i år har det vært mange tilfeller av angrep på mørkhudede russiske borgere. Ikke sjelden ender det med drap. Bare i løpet av forrige måned ble to unge menn drept på åpen gate i St. Petersburg. Lamzar Samba (28) fra Senegal ble skutt og drept i St. Petersburg 7. april. Han var i ferd med å avslutte studier i telekommunikasjon ved universitetet i byen. Lanpsar var på vei hjem etter et vennskapstreff mellom russere og utlendinger da han ble skutt i nakken. Mye tyder på at gjerningsmennene passet ham opp, og at overfallet var planlagt. 16. april ble 19 år gamle Alexander Ryuhin knivstukket og drept av seks nynazister. Han var på vei til en konsert sammen med venner da han plutselig ble overfalt og knivstukket i hjertet og nakken. Ryuhin var engasjert i anti-rasistisk virksomhet, opplyser Antirasistisk Senter i Oslo til Aftenposten.no. Mild straff Amnesty fordømmer den rasistisk motiverte volden i Russland, og myndighetenes manglende rapportering og etterforskning av rasistisk kriminalitet. Antirasistiske holdningskampanjer i regi av myndighetene er totalt fraværende. Myndighetene forsøker å tone ned problemet, mener Amnesty. Folk som står bak rasistiske angrep blir sjelden eller aldri tiltalt etter straffelovens paragraf om «etnisk og rasistisk hat». I stedet blir de tiltalt for «gatebråk», og de får dermed langt mildere straff. Nasjonalisme Rasistiske og nasjonalistiske holdninger har økende tilslutning i Russland. Landet har verdensrekord i antall nynazister i forhold til folketallet. Det er overraskende med tanke på de store tapene Russland led på grunn av Hitler-Tyskland. 27 millioner Sovjet-borgere mistet livet i, og landet lå i ruiner. Noen eksperter peker på at årsaken til den økende nynazismen er at myndighetene bevisst har spilt på nasjonalisme i krigføringen i Kaukasus. Etter Sovjetunionens sammenbrudd sank millioner av russere ned i fattigdom, og mange skylder på «utlendinger som stjeler jobbene våre». Anti-rasistiske markeringer Russiske borgere har sammen med utlendinger gjennomført flere demonstrasjoner mot den rasistisk motivert volden, og myndighetene manglende vilje og evne til å løse problemene. Kjemp for menneskerettigheter og menneskeverd overalt der det er nødvendig! Ikke la deg forblinde av demagogien om at islam er skyld i mesteparten av verdens elendighet. La ditt hjerte og din intellektuelle redelighet vinne over ubegrunnete fordommer!

Nei til DØDSSTRAFF!

5186 mennesker ble dømt til døden i fjor ifølge ferske tall fra Amnesty International.

Hver dødsdømt person er 1 for mye.

Dette må vi være med å bekjempe.

Av demokratiske land er USA i særklasse verst, mens Kina troner på skammens topp.

Artikkelen under er hentet fra Amnesty International.

—————————————————–

20.000 venter på å bli henrettet

Amnesty International melder i dag at over 20.000 mennesker i verden venter på å bli henrettet av sine egne regjeringer.

Amnestys analyse om bruk av dødsstraff viser at minst 2.148 mennesker ble henrettet i 22 land i 2005. 94 prosent av henrettelsene fant sted i fire land:

Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA.

Totalt ble 5.186 mennesker dømt til døden i 53 land i fjor.

På grunn av mye hemmelighold rundt dødsstraff, gjør Amnesty International imidlertid oppmerksom på at tallene må betraktes som omtrentlige. I mange land, som for eksempel i Kina, nekter regjeringene å offentliggjøre fullstendige statistikker over henrettelser. I Vietnam er dødsstraffstatistikk klassifisert som «statshemmeligheter».

– Dødsstrafftallene er i sannhet foruroligende: 20.000 mennesker teller dagene til da staten skal ta livet deres, sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty i Norge.
– Fordi dødsstraff strider i mot selve kjernen av menneskelige verdier, utgjør den et endelige og irreversibelt menneskerettighetsbrudd. Dødsstraff blir ofte anvendt på en diskriminerende måte, av politiske grunner, og den kan være resultatet av en urettferdig rettssak.

Færre land dømmer til døden
Til tross for dystre tall i 2005, opplever vi likevel en gledelig trend mot avskaffelse av dødsstraffen. Antall land som utfører henrettelser er halvert i løpet av de siste 20 årene, og antallet fortsetter å synke for fjerde år på rad. Blant de siste landene som har avskaffet dødsstraffen er Mexico og Liberia.

– Når Kina, Saudi-Arabia, Iran og USA opprettholder denne grusomme formen for straff og figurerer som «verdensmestre» i henrettelser, fremstår dette som et skjærende avvik i forhold til utviklingen i resten av verden som etter hvert avskaffer dødsstraffen, fremholder Eide.

Kina henretter flest
I Kina, som står for ca. 80 prosent av alle henrettelser i verden, er det hele 68 forbrytelser straffes med døden. Blant disse er ikke-voldelige forbrytelser som skatteunndragelse, underslag og narkotikaforbrytelser. I tillegg er det mange som frykter at den høye fortjenesten på salg av organer fra henrettede i Kina kan være et insitament for å opprettholde dødsstraffen.

I Saudi-Arabia blir folk hentet rett fra fengselscellen og henrettet, uvitende om at de er dømt til døden. Andre er blitt fremstilt for retten og dømt uten å forstå det språket som er blitt brukt i rettssalen.

I USA ble to menn løslatt fra «death row» i 2005 etter at det ble fremlagt bevis for at de var uskyldige.

Dødsstraff mot mindreårige
Så langt Amnesty International er kjent med, er Iran det eneste landet i verden som henrettet mindreårige i 2005. Minst åtte personer ble henrettet i 2005 for forbrytelser de hadde begått da de var barn, av disse var to under 18 år da de ble henrettet. USA, som tidligere var «verdensledende» på dette området, forbød henrettelse av mindreårige i mars 2005.

– USAs høyesteretts vedtak om å avskaffe henrettelse av mindreårige representerer en stor seier for menneskerettighetene og et viktig skritt på veien mot en endelig avskaffelse av dødsstraff for barn, sier Petter Eide.

Umenneskelig
I mange land er inhumane prosedyrer ofte med på å forverre selve oppholdet på «death row». I Hviterussland og Usbekistan blir verken den dødsdømte eller deres familie informert om tidspunktet for henrettelsen, og de får derfor ikke anledning til å ta et siste farvel. Liket blir ikke utlevert til familien, og de pårørende får ikke vite hvor den døde er gravlagt.

Amnesty Internationals rapport setter også søkelys på det fatale utfallet av urettferdige rettssaker.
I Japan har mange mennesker blir dømt til døden etter å ha blitt mishandlet til å innrømme forbrytelser de ikke har begått. De dårlig utviklede rettssystemene i Usbekistan og Hviterussland gir grobunn for justismord. I Usbekistan er henrettelsene ofte resultatet av troverdige påstander om urettferdige rettssaker; tortur og mishandling blir ofte brukt for å fremkalle tilståelser.

Fortsatt kamp
– Avskaffelsen av dødsstraff går stadig raskere. I 1977 var det bare 16 land som hadde avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I 2005 var antallet steget til 86. Amnesty International vil fortsette sin kamp mot dødsstraffen helt til den siste dødsdom er omgjort og dødsstraffen er avskaffet, sier Petter Eide og slår fast:
– Menneskerettighetene gjelder for den skyldige så vel som for den uskyldige, for de beste og de verste av oss. Derfor må dødsstraffen avskaffes over hele verden.

Kanskje vi skulle være mer opptatt av dette høyst reelle og alvorlige problemet enn av å jage innbilte muslimspøkelser i vårt land.