Lys i Mørketida. Hvorfor ble fastemåneden ADVENT forvandlet til fråtsemåned?

Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.

Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format.  Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.

«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.

Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.

  Teksten:

Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.

Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.

Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?

Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene  i Roma,  nemlig Santa Maria Maggiore.

Fortsatt GOD advent!

NIB – Vikingmuseet på Borg i LOFOTEN. Livet i Jernalderen.De HELLIGE Høyder.

En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989  gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.

De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen. 

Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter.

VM: Hup HOLLAND, hup! Med kanalbilder fra AMSTERDAM

  Hvis Nederland skulle vinne årets store VM-finale i fotball mot Spania, blir det første gang de tar hjem trofeet til Holland.  I glede over Nederlands finaleplass legger jeg  inn noen bilder  fra kanalene i Amsterdam, men innlegget handler minst like mye om fotballfinalen som om kanalene., og det er egentlig ikke så mye å si om hvert bilde. De taler vel stort sett for seg selv.

Hollenderne er for tiden euforisk av ren finalelykke, og jeg er sikker på at de vil se tilbake på VM 2010 med glede selv om Spania skulle bli for sterke for dem i finalen. Oranje må nok spille over evne hvis de skal slå spanjolene som har verdens beste spillerstall og matchvinnere over hele banen. Jeg elsker Oranje, men jeg var kollossalt imponert over Spanias storspill mot Tyskland i semifinalen. Ikke minst defensivt var de formidable.

 Når jeg er i Amsterdam. lurer jeg av og til hvordan det er å bo på en av kanalene, slik mange faktisk gjør. Det skulle vært morsomt å prøve det, i alle fall i noen sommeruker.

 Beboerne på denne husbåten har tydeligvis grønne fingre og liker å ha det frodig i sitt flytende hjem. Jeg synes livet på kanalene i Amsterdam har en trivelig og avslappet sjarm.

Sannelig fikk vi øye på en båt med svensk flagg, men så liten som den er, blir den neppe brukt til bolig.

 

Jeg har vært begeistret for  nederlandsk fotball så lenge jeg kan huske, og siden jeg har bodd noen år i Limburg og blitt kjent med nederlandsk lynne og kultur, har jeg også en sterk følelsesmessig tilknytning til De laage landen,  både Belgia og Nederland, og jeg unner virkelig Oranje den store pokalen på søndag.

Tungt lastet? Ikke mer fribord enn høyst nødvendig her, men vi får gå ut fra at alle ombord er svømmedyktige.

I motsetning til katolske Belgia, er Nederland  religiøst fragmentert. Her er både luthersk og ikke minst kalvinistisk protestantisme. Kirken i bildet her er protestantisk, men om den er luthersk eller kalvinistisk er jeg ikke sikker på. Kanskje noen vet det og kan fortelle det?

Vincent van Gogh er en av mine desiderte favorittmalere.  Her i Amsterdam finnes Van Gogh-museumet som jeg har besøkt flere ganger og faktisk setter like høyt som Rijksmuseum og som jeg sterkt vil anbefale! Denne broen gir meg assosiasjoner til et av Van Goghs bilder, nemlig broen som jeg tror han malte i Arles.

Hollenderne har tradisjoner som en stolt sjøfartsnasjon, og denne skuta vitner om gammel sjøfartshistorie. Nå gjenstår det å se hvem som blir stoltest når fotballfinalen er over på søndag.  Hjernen min tipper at Spania vinner. Om Spania med sitt fantastiske mannskap vinner en fortjent seier, kommer jeg nok til å glede meg med dem, ikke minst fordi jeg har mange venner i Spania som er Spaniasupportere på sin hals, men aller helst, inne i hjertet mitt, kjenner jeg at jeg håper på et lite fotballmirakel  selv om blekkspruten Paul har spådd spansk seier.

 Jeg håper at  kaptein Giovanni van Bronckhorst , som scoret et av turneringens flotteste mål i semifinalen mot Uruguay, og som i finalen spiller  sin avskjedskamp for  landslaget,  på vegne av ORANJE  skal kunne løfte pokalen i været.

Hup, Holland, hup! 🙂

Pinsemysteriet, Kirken og VATIKANET. (med foto)

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom «Troens øyne.»  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn.

Mitt kjære, splittede Belgia i NY regjeringskrise. (Tekst og bilder)

 Igjen er det regjeringskrise i Belgia. Belgias regjering i oppløsning, skriver VG helt presist. Kanskje ikke så interessant for nordmenn, men i høy grad viktig for Europa.
Som kjent har både EU og Nato hovedkvarter i Brussel. Her ligger Europas politiske og militære sentrum.
Og det er området rundt Brussel som er stridens kjerne.  Man kan ikke bli enige om et valgdistrikt der skal være flamsk eller fransk. Det liberale vlaamse partiet Open VLD trekker seg fra regjeringen. Som følge av dette går statsminister Yves Leterme av. Belgisk rikspolitikk er så komplisert at belgerne selv knapt nok forstår det. Derfor skal jeg ikke skrive mye om kaoset i dette «Vest-Europas Balkan», men vise noen få bilder, både fra relativt fattige Wallonia og rike Vlaanderen.

Regjeringskrisen kan føre til at forbudet  mot Burka og Niquab i Belgia blir stoppet. Kanskje regjeringskrisen således kan fåre noe godt med seg? Forslaget er omstridt, og flere mennskerettsorganisasjoner går mot det.

Jeg har valgt meg elvebilder i dag. Langsomme elveturer kan berolige sinnet, og det trenger kanskje de belgiske politikere nå? Det første bildet er fra Bouillon, helt sør i Wallonia, ved grensen til Frankrike. Bildet er tatt fra Belgias største borg. En svært viktig korsfarerborg.

Her er vi på elva utenfor Dinant. Wallonia. Trivelig by.
Her i Dinant ble Adolphe  Sax født, han som oppfant saksofonen og utviklet bassklarinetten. Hans oppfinnelse har hatt enorm betydning, særlig for jazzen.

Belgia er ikke paddeflatt. I Ardennene og i Namurdalen er det høydedrag og fjell. Her er vi på elvetur i Namurdalen.

Nå beveger vi oss over til det rike Vlaanderen.  Jeg har valgt bilder fra Brugge. Man sier gjerne at Amsterdam er Nordens Venezia, men jeg synes det er minst like fint å ferdes langs kanalene i Brugge.
Det kan være lurt å starte et besøk i Brugge med båttur på kanalene, ikke minst fordi byen er en turistmagnet, og det er veldig folksomt på dagtid om sommeren i de trange gatene.

Brugge, hovedstaden i Vest-Vlaanderen, hadde en blomstringstid i middelalderen, og jeg vet ikke om noen byer som har bevart arkitekturen fra  middelalderen så godt som Brugge.
Byen står på UNESCOs verdensarvliste.

 Små øyer finnes også i kanalene. Her ser vi litt av Begijnhof i Brugge.
Begijnhof var et slags kloster der enker og andre kvinner kunne søke sammen. Disse kvinnene var ikke underlagt sølibat. De kunne tre ut av Begijnhof om de ønsket, og de kunne gifte seg. Mange kriger førte til  stort kvinneoverskudd.  Enslige kvinner, som ikke ønsket å tre inn i et strengt kloster og avgi løfter for livet, flyttet gjerne til et begijnhof i et kvinnefellesskap.

Til slutt et bilde fra kanalen ved Begijnhof i Tongeren. Tongeren er Belgias eldste by, og forsvarte seg tappert mot romerske styrker allerede før vår tidsregning. De vant i første omgang, men senere måtte Tongeren gi tapt, og den ble en viktig by for romerne. I dag er Tongeren stolt av sin fortid som romersk provins, og man har nylig åpnet et praktfullt gallisk- romersk museum.

Tongeren er en grenseby mellom Wallonia og Vlaanderen. I en radius på en mil rundt byen finner man både flamsktalende og fransktalende landsbyer. Innbyggerne i denne sjarmerende byen har vlaams som førstespråk, men fleste snakker fransk omtrent like godt. Tongeren er et strålende eksempel på  en  flerspråklig og flerkulturell by.
Et eksempel til etterfølgelse for alle  som fremelsker og vil arbeide for  samhold og fredelig pluralisme  i stedet for å forsterke forskjeller i det vakre, lille, hjertevarme , sjarmerende og splittede land som Belgia er.

Kjell Arild Pollestad. – Kirken og Heksejakten.

Beskyldningene mot pater Kjell Arild Pollestad er tragiske og opprørende. Dessverre viser de hvordan Janteloven gjør seg gjeldende overalt, også innad i den katolske kirken (Heretter kalt Kirken).

Pollestad luftet selv ut i Aftenposten, og fortalte om det «alle» visste, hans påståtte seksuelle overgrep mot Reidar Voiht.  Her kan leseren også  få en anelse om  mobbingen som enkelte maktpersoner har utsatt  Pollestad for i over 20 år.

Mange mennesker, (og jeg er en av dem,) anser Pollestad som den mest begavete, kunnskapsrike,interessante, positive, humørfylte og inkluderende prest i Kirken. Han har en dyp menneskekunnskap, svært god sosial forståelse og empati. Han har usedvanlige evner til å sette seg inn i medmenneskers sted, til å gi gode råd, og til å forstå og tilgi mennesker.

Han er den eneste nålevende norske prest som har skrevet bøker som har angått vanlige mennesker. Han har gjennom sitt forfatterskap fått både lutheranere og kirkefremmede i tale. Mens andre skriver for en liten indre krets, skriver han for oss alle. Takk til Pollestad for hans glitrende forfatterskap! Jeg håper han snart utgir mer.

Påskedramaet. TO MARIA-mødre ved Jesu grav? (Bilder uke 13)

Jeg går gjerne i kirker, særlig i katolske kirker, for å oppleve vakker kunst.
Som ukens bilder nå i den stille uke har jeg valgt en pieta fra Santa Maria Novella  i Firenze og to malerier av kvinner ved Jesu kors, fra Uffizimuseumet og fra Santa Spirito-kirken i Firenze. Alle knipset i januar i år.

Pietaen viser Marias og tre andre kvinners sorg over Jesu døde legeme.

Kunstverk som fremstiller Marias sorg griper meg fordi denne sorgen har et universelt og allmenngyldig uttrykk,   som ikke bare viser en hver mors sorg og fortvilelse , men i bunn og grunn viser essensen av all sorg. Dessuten er fortellingen om Jesu lidelseshistorie sterk og gripende.

Kristen TRO, gammel vane eller kristent HÅP? Statistikk-paradokset.

Hva innebærer det egentlig å være kristen? Et interessant spørsmål, synes jeg.

I følge en meningsmåling i Vårt Land tror 1 av 3 i Norge på Oppstandelsen.
Troen på Jesus som den oppstandne Kristus er jo kjernen i kristendommen.

Så da kan man vel trekke den konklusjon at 7 av 10 ikke er kristne?

Nei, så enkelt er det ikke. For den siste statistikken fra Den Norske Kirke viser at 70,3 % av årskullet ble døpt. (2008)

Samtidig vokser Den Katolske kirken og aktiviteten i diverse mindre kristne sekter er også stor.

Det er gjennom dåpen at man blir kristen.

Hvert år velger foreldre til nesten 50.000 barn kristen dåp
og foreldre til 2000 barn velger navnefest i regi av Humanetisk forbund.

I tillegg finnes det en rekke andre trossamfunn, både kristne, muslimske, jødiske og andre.

Statistikken forteller altså sitt tydelige språk:

Et overveiende flertall av den norske befolkning er troende, skal man tro alle tilgjengelige tall.

Hvordan kan det da ha seg at over 70 % av foreldrene velger en kristen dåp samtidig som bare 30 % erklærer at de er kristne i den betydning at de tror på en oppstanden Kristus?

Jeg antar at rasjonelle voksne mennesker treffer bevisste og gjennomtenkte valg,
og at de derfor vet hva de gjør når de bærer sine barn til den kristne dåp.
Vi står altså overfor et paradoks.

Hva kan åraken være, mon tro?

Jeg har en hypotese: De færreste klarer helt å tro på noe så naturstridig som en fysisk oppstandelse. Men de fleste har kanskje et håp om at det likevel er slik.

Kanskje statistikken som viser at de fleste lar barna sine døpe, reflekterer det kristne håp?

Kanskje det er lettere  å håpe enn å tro?

Eller kan det være andre forklaringer? 

Bilde fra den flotte Stephansdomen i Wien.

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

Julekø på Petersplassen (Ukebilde 9)

Julaften 2009 ble en ny opplevelse for meg. Vi deltok i Midnattsmessen i Peterskirken i Roma. men å komme inn i Peterskirken på julenatten er litt annerledes enn å gå inn i en annen kirke. For det første rommer kirken hele 50.000 mennesker, altså like mange omtrent som hele Bodø by, og for det andre er sikkerhetsrutinene strenge. Paven regnes jo som terrormål nr. 2 i verden nest etter Obama.

 

 

 

 

 

 

Vi ankom Petersplassen tre timer før messen skulle begynne, men likevel var vi blant de siste som fikk sitteplass. Og billettene våre til messen var bestilt nesten et år i forveien.  De tre timene på Petersplassen tilbrakte vi stort sett  i regnvær under paraplyer. Som dette bildet viser, var det nokså vått. Jeg opplevde en særegen sjarm , stemning og tilhørighet ved å stå i kø sammen med så  mange mennesker fra alle verdenshjørner og kulturer  og høre så mange språk  på en gang, og husker i grunnen ventetiden og køen like godt som selve messen.  Mange mennesker som ikke fikk plass i Peterskirken, satt ute på plassen i regnet under messen og fulgte med på storskjerm. Jeg lurer på hvor mange som ble forkjølt dagen etter. 

Petersplassen har selvfølgelig sin egen julekrybbe, og  her kan vi se en del av krybben i regnet.  Jeg er klar over at det er i seneste laget å vise julebilder nå i mars, men er det ikke slik at jula varer helt til påske?