Lys i Mørketida. Hvorfor ble fastemåneden ADVENT forvandlet til fråtsemåned?

Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.

Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format.  Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.

«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.

Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.

  Teksten:

Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.

Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.

Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?

Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene  i Roma,  nemlig Santa Maria Maggiore.

Fortsatt GOD advent!

Pinsemysteriet, Kirken og VATIKANET. (med foto)

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom «Troens øyne.»  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn.

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

Ukebilde 52.En ærlig arbeider ved snobbete Trevifontenen i Roma.

En ærlig arbeider ved den mondene og overvurderte Trevifontenen ii Roma er noe jeg  respekterer. Veldig bra at slike finnes ved den snobbete og overprisete Trevi-området er en kopp vanlig kaffe og et kakestykke koster 250 kroner på grunn av beliggenheten.  Turbokapitalisme!  Som snobbete turister dessverre sluker. Det FINNES andre i Roma som trenger turisters penger mer og som har mer å by på !

 Denne mannen made my day.

Godt råd: SE gjerne trefontifontenen, selv om den ikke er blant det vakreste i Roma, men  hvis du ikke er Euromillionær eller wannabe snobb, , bør du gjøre dine innkjøp andre steder og finne bosteder utenom området.

Men hva lager han? Sjømat? Befriende å se normale mennsker på et sted som er turistsnobbenes høyborg!

 

Og Roma er mye mer enn Trevifontenen med masse stress , fryktelig mange mennesker og vanvittige priser!