Jeg er skuffet, sint og forbløffet over den mobbing som foregår i min hjemby Bodø mot den samiske befolkning, både i den virkelige livet og på nett. Vi har mange samer i Nordland og i Bodø kommune, både Lulesamer og Pitesamer. Forrige uke sto i samenes tegn, med mange fine arrangementer under den samiske kuluruka. I den forbindelse fikk Bodø sitt første skilt der både det lulesamiske og norske navnet for Bodø står. Dette kom som resultat av en sju år lang prosess i bystyret.
Jeg hadde trodd at dette ville være noe som gledet de fleste og at det ville være helt ukontroversielt og uproblematisk.
Men nei: Det ble ramaskrik, og «halve Bodø» har sterke oppfatninger om saken.
Nettdebattene i Avisa Nordland har gått helt av skaftet, og de har avdekket et rasistisk grums mot samefolket som jeg ærlig talt trodde var et tilbakelagt stadium. Samediskrimineringen fra fornorskningstiden lever dessverre ennå sterkt. Nettredaktøren i avisen har sett seg nødt til å slette de groveste og mest rasistiske kommentarene. Les videre →
Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.
Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format. Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.
«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.
Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.
Teksten:
Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida
Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida
Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.
Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.
Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.
Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?
Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene i Roma, nemlig Santa Maria Maggiore.
Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. Her ser vi fjellet som kalles Den Sovende Dronning. Kan du se at hun ligger på ryggen i profil og sover ?
Narvik vokste fram i takt med byggingen av Ofotbanen som det første industrisamfunnet i Nord-Norge. Det utviklet seg et bysentrum og en bykultur, med innflytelse fra de svenske rallarene, engelske ingeniører og seilere fra alle verdenshav. Narvik ble en kosmopolitisk by, med sin nærhet til Sverige og sin internasjonale havn. Det var havneforholdene og byggingen av Ofotbanen som konstituerte Narvik som en livskraftig by. Les videre →
Nå, før 17.mai, synes jeg det er viktig å formidle at fremtiden er usikker for musikkorpsene i Forsvaret. Nedskjæringen i bevilgningene gjør at de fem profesjonelle korpsene med alle sine dyktige musikere risikerer å være uten dirigenter etter sommeren. De vil heller ikke få midler til å gi konserter. Derimot henvises de til egenøving. Hva skal korpsene gjøre når de ikke kan spille for publikum rundt om i landet og heller ikke øve med sine kunsteriske ledere? Det er meningsløst.
Hva om leger bare hadde fått midler til å øve på operasjoner for seg selv?
Eller om lærere, malere, snekkere, frisører, konduktører, flyvere, sykepleiere og alle andre yrkesgrupper ikke fikk utføre sitt arbeid der meningen er, men bare øve hjemme?
Alle og enhver skjønner jo hvor vanvittig og utenkelig det er.
Men det er DENNE skjebnen som rammer Det Norske Forsvars korps hvis det ikke blir bevilget penger til driften.
Bildet er fraNordnorsk Opera & Symfoniorkesters debutkonsert ved Nordland Musikkfestuke i Bodø i august 2009.
Verdens beste klarinettist, Martin Fröst er solist i Mozarts vakre klarinettkonsert som ble skrevet like før komponisten døde. Christian Lindeman er dirigent. En stålende debutkonsert for vårt nye nord-norske symfoniorkester.
Har det noe med Forsvarets musikkorps å gjøre? JA. Nord-Norsk Symfoniorkester er nemlig sammensatt av musikere fra Bodø Simfonietta, Tromsø Kammerorkester, Landsdelsmusikere i Nord-Norge – OG – Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, som bidrar med blåsere og slagverk.
Spøker det for Norges nyeste symfoniorkester også?
Eikanger -Bjørsvik (heretter kalt EBML) beviste igjen at Norge er en stormakt når det gjelder brassbandspill på høyt nivå. EM er verdens mest prestisjetunge konkurranse for Brass, og nivået er skyhøyt. I dette selskapet vant EBML under årets EM i Østerrike en høythengende sølvmedalje, med 97 poeng (av 100 mulige) både på pliktnummer og selvvalgt, hårfint bak europamesterne Cory, og henviste verdens mestvinnende band, Black Dyke, til fjerdeplass.
Avisene i Hordaland og NRKP2 radio er et hederlig unntak når det gjelder mediedekning av de musikkprestasjoner som våre beste brassband presenterer.
Ellers forer tabloidene oss til kjedsommelighet om diverse idolkonkurranser, dansekonkurranser, realityshow og annet mer eller mindre uinteressant stoff.
Men et kvalitetsband som EBML, kjent over hele Europa for sin musikalske kvalitet og sin allsidighet, vier mediene skuffende lite oppmerksomhet, til tross for at korpsbevegelsen er en av de største bevegelser i Norge. Hvorfor vi blir teppebombet med fotballstoff og «kjendisstoff» nærmest daglig, men ikke hører noe når et norsk brassband tar sølv i EM, er et mysterium for meg.
Jeg er også interessert i fotball. Men jeg mener likevel at en sølvplass i EM for Brass fortjener mer medieoppmerksomhet enn spilleranalyser i en middels norsk tippekamp.
Ikke minst fordi det skjer bare en gang årlig, og fordi det å spille i korps er nesten like utbredt som å spille fotball Det kreves minst like mye talent og øving for å oppnå den musikalsk standard som våre beste korps har. Og de gjør det aldeles gratis på sin fritid. Musikk på dette nivået er ikke en hobby, men en ubetalt livsstil.
De fleste av våre profesjonelle blåsere, både innen jazz og klassisk musikk, har begynt sin karriere i korpsbevegelsen. Dessuten henger topp og bredde nøye sammen. Musikerne i elitedivisjonen utfører en stor innsats som instruktører og dirigenter i skolekorps og medvirker til ny rekruttering.
Jeg hadde tenkt å reise til Linz for å være med i supportergjengen til EBML, men dessverre kom det noe i veien slik at jeg måtte bli hjemme.
Derimot var jeg til stede i Grieghallen på årets NM, der EBML ble nummer to bak Manger musikklag. Det sier litt om nivået i Norge og på Vestlandet når bandet som i februar ble slått av et annet norsk brassband, i mai samme år går hen og vinner sølv i EM blant verdens toppkorps.
Dette og de følgende bilder har jeg tatt. Grieghallen var fyllt til siste sete før EBML entret scenen, og det var mange som ikke fikk plass da de beste Elitekorpsene fremførte sine selvvalgte musikknummer.
EBML på scenen, klar til å fremføre selvvalgt nummer. Dirigent i NM var Nick Childs.
På NM i Brass deltok over 4000 musikere, i seks divisjoner. Dette bildet er fra festkonserten etter NM-konkurransen der EBML spilte under sin faste dirigent Reid Gilje. Her er et lite klipp fra showet der musikerne spiller med løs snipp just for fun.
EBML, Manger Musikklag og Stavanger Brassband er lokomotiver og inspiratorer for brassbandmiljøet i Norge, og særlig i Hordaland. EBML var forøvrig det første ikke-britiske korpset som vant EM i Brass, og det eneste utenfor Storbrittannia som har vunnet to ganger.
Her er en liten snutt fra showkonsert i Østerrike etter at EM var overstått:
Vi er mange som vil ha NM både i Brass og Janitsjar, og EM i Brass, på TV i beste sendetid! Gratulerer, Eikanger-Bjørsvik, med en stor konsert, en fantastisk prestasjon og med en overbevisende og fortjent Sølvmedalje i EM 2010!
På årets Første -Maidag tenker jeg på de mange arbeidere som utfører det arbeid som vårt samfunn er avhengige av. Alle som bygde opp det moderne samfunnet, alle rallarne og rallarkokker, alle gruvearbeiderne, alle fabrikkarbeidere, alle fiskere og småbønder, alle som bygger veier, jernbaner, tunneler, alle på fiskemottakene og på fiskeribedriftene, alle som sørger for varer og tjenester vi er avhengige av, alle som pleier syke og gamle, alle som underviser barn og ungdom, alle som sørger for renhold på sykehus, skoler og kontorer, alle togførere, konduktører, busssjåfører og taxisjåfører. Alle som bruker sin arbeidskraft til samfunnets beste.
Gjennom Arbeiderbevegelsen har arbeidere kjempet for et samfunn der arbeidet blir verdsatt og betalt etter fortjeneste. Arbeiderbevegelsen har kjempet, og kjemper stadig, for bedre og mer verdige arbeidsforhold. I løpet av de siste 100 år har bevegelsen forandret samfunnet, men fremdeles står det nye oppgaver i kø for mer rettferdghet og solidaritet. La deg ikke lure til å tro at reaksjonære krefter på ytre høyre fløy kan gjøre tilværelsen bedre for arbeidsfolk, trygdete, syke, gamle og barn! Når egeninteressen blir viktigere enn solidariteten, er det fare for at reformene som Arbeiderbevegelsen har kjempet frem, vil reverseres og forskjellene i samfunnet øke. Vi kan miste friheten som er kjempet frem.
Gi din støtte til Arbeiderbevegelsen, og har du mulighet til det, så delta i tog i dag under den parolen du brenner mest for!
Stein Ove Bergs sang er like aktuell som da den ble skrevet:
Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt imot dag.
Hån og spott har vi tålt, men når styrke ble målt
var vi sterkest – vi kjempet i lag!
Mang en bauta vil stå uten navn
– reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mailøv som vi fikk i favn.
Det fins de som har snudd seg og gått; som tror frihet er no´man har fått. De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.
Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk. Og vår flamme blir aske og glør.
Du skal synge,men aldri imoll! Du skal kjempe,men aldri med vold!
Tusener støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!
____________________________
I Bodø er dagens hovedparole:
«Hev blokaden av Gaza».
Dagens hovedtaler er Mads Gilbert.
Jeg slutter meg helhjertet til parolen, og i solidaritet med undertrykte mennesker generelt og palestinerne spesielt legger jeg inn lenke til
Bildene i dette innlegget er tatt en lørdag i september. De er fra Vågan kommune , den østligste kommunen i Lofoten. Det store oljeutslippet i Mexicogolfen motiverte meg til å legge disse bildene fra Lofoten ut på blogg, Lofoten som trues av petroliumsvirksomhet. Jeg mener at området rundt Lofoten er for sårbart til oljeboring, og tør ikke tenke på hva som ville skjedd her dersom vi hadde opplevd en katastrofe som utblåsingen i Mexicigolfen. Eventuell oljeutvinning i Barentshavet er muligens forsvarlig. Havområdet må i alle fall undersøkes og utredes nå når vi enelig har fått våre sikre havgrenser.
Men oljeutvinning i Lofoten er for farlig! Så til bildene:
Stille på Svolvær havn. En klar fin septemberlørdag.
Når det er klarvær i Lofoten, er det så utrolig klart. Konturene av fjellene tegner seg sylskarpt mot himmelen. Luften virker nesten gjennomsiktelig. Vi kan se den kjente Lofotgeita i fjellet i bakgrunnen.
Her har jeg zoomet inn, og hornene på Lofotgeita kommer nærmere. Fargene i fjellet forteller oss at det er høst. De tidlige høstukene er nok de klareste ukene når været er godt. Les videre →
En vakker maidag i år dro vi en tur til Stavern i Vestfold. Når mørketida nærmer seg her nord, synes jeg det er deilig å ta frem bilder fra den spede nordiske forsommeren med blomstrende trær som bærer bud om en blond nordisk sommer.
Tidligere hette byen Fredriksvern fordi Fredrik 5 bygde marinebase og orlogsstasjons her. I 1930 fikk byen navnet Stavern. Krig med Sverige var en trussel man ikke kunne utelukke.
Kanon under blomstrende hegg. Les videre →
Tuberkulosepasienter gjennomgikk mange smertefulle behandlingsmetoder. De ble plassert i en seng som den til høyre i bildet der de måtte ligge utendørs i hard kulde. Man mente at sykdommen på denne måten kunne fryses ut.
Apparatet til venstre er en slags forhistorisk «jernlunge» der syke pasienter fikk pustehjelp.
Dødsfallene blant lungepasienter var hyppige, og mange unge ble rammet.
Heldigvis har legevitenskapen funnet botemidler mot sykdommer man tidligere sto maktesløse mot.
Vi i Norge er så priviligerte at alle innbyggerne kan få vaksine som forebygger sykdommen og som gjør oss immune.
Men hva opplever vi?
Jo, at et stort flertall av det norske folk ikke ønsker å vaksinere seg av ubegrunnet frykt for vaksinen. Diverse konspirasjonsteorier om vaksinen florerer og medvirker til forvirring.
Tenk på hvor mange farlige sykdommer som er utryddet eller svært sjelden takket være vaksine,
f.eks kopper, tuberkulose, polio og difteri. Vaksinene mot disse sykdommene har vært med på å øke levealderen og livskvaliteten for milliarder av mennesker.
Vil vi virkelig tilbake til den tiden da vi ikke kunne beskytte oss mot pandemier?
I år er det svineinfluensaen vi har fått ny medikamenter mot. Vi forebygger med vaksine og vi gjør sykdomsforløpet lettere med Tamiflu. Sunn fornuft tilsier at vi alle bør la oss vaksinere, og at vi bruker Tamiflu om vi skulle bli syke før vi får vaksinen.
Hvis vi opptrer rasjonelt, det ingen grunn til hysteri. Husk bare å respektere at risikogrupper og helsearbeidere må ha vaksinen først!
Oppdatert:Eksplosiv økning av svineinfuensa de siste ukene. Når skal folk ta situasjonen på alvor og forstå at vaksine kan forhindre en pandemi med følger ingen av oss ønsker? Jeg ser ingen fornuftige grunner til å avstå fra vaksine, men mange åpenbare grunner til å ta den!
Hijab-debattene som har rast i media de siste ukene blir stadig mer surrealistiske. Man skulle nesten tro at det å bære hijab er ensbetydende med å være potensiell selvmordsbomber eller i alle fall militant islamist.
Det har ikke vært måte på hvor mange som i tilsynelatende rørende omsorg for «undertrykte kvinner» ser det som en oppgave å brenne hijaber eller å hylle de muslimske jentene som ikke velger hijab.
Bare en sekulær muslim er en akseptabel muslim, synes det som de mener. Mener de også at bare en sekulær (ikketroende)kristen er en akseptabel kristen?
Men virkeligheten er annerledes enn mange, og tilsyneslatende særlig diverse menn på ytterste høyre fløy tror.
Virkeligheten er at stadig flere unge muslimske kvinner selv velger å bære hijab og de bærer hodeplagget med stolthet og frimodighet for å synliggjøre sin tro og kulturelle bakgrunn. Kvinner som bærer hijab, vil bli stadig mer venlig å se i akademiske yrker og generelt yrker som krever god utdannelse. Det er tull å si at disse ressurssterke, selvstendige kvinnene er undertrykte og å gi dem yrkesforbud på grunn av religiøs praksis! Les videre →
Ytterst i Lofoten ligger Moskenes kommune. Her er fjellene ville og vakre og fiskeriene gode. Her får du en eksotisk ferie i Norge. Luften er ren og klar. Foreløpig har ingen oljevirksomhet ødelagt skjønnheten og fiskeriene her. Lofoten er unik og med sin sårbare natur altfor verdifull til å utsettes for oljesøl! Kommunesenteret i Moskenes er Reine. […]
Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. […]
En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – […]
Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble en spesiell og spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, […]
Saltstraumen ved Bodø er et eldordo til alle døgnets tider, men best liker jeg å være der om kvelden og på sommernetter. Her ser vi Saltstraumen i kveldssol nå i slutten av juli, og vi ser over mot Steigtindan og Heggmotindene. Jeg har tidligere skrevet et NIB-innlegg (Norge i Bilder) og Saltstraumen og her har […]
STJERNESTØV 
