Lys i Mørketida. Hvorfor ble fastemåneden ADVENT forvandlet til fråtsemåned?

Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.

Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format.  Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.

«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.

Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.

  Teksten:

Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.

Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.

Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?

Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene  i Roma,  nemlig Santa Maria Maggiore.

Fortsatt GOD advent!

Bilder fra UNIK festival. – Kroningsfest for Himmeldronningen Maria i Tongeren, Belgias eldste by.

Oppdatert:Takket være gode råd fra Breiflabben har disse bildene nå normale proposjoner. Takk, Breiflabben! 🙂

Jeg vil gjerne vise bilder fra en helt spesiell festival som finner sted hvert sjuende år i Tongeren, Belgias eldste by. En del av festivalen er en stor prosesjon som starter i Kastanjewahl i nærheten av Begijnhof som vi ser et bilde av her. Festivalen er til ære for jomfru Maria, «onze lieve vrouw», som blir kronet til Himmeldronning, og har røtter helt tilbake til middelalderen. Tongeren har den eldste Maria-basilika nord for Alpene. Det ligger mye historie bak denne festivalen. Selv om den i bunn og grunn er religiøs, er det også en tradsjonsfest og folklorefest, og alle er med, både praktiserende katolikker og andre.

GRATULERER med Første-maidagen!

Jag vakade ensam i natten i huset där mänskorna sov.
Där ute var sommaren gången och luften var kylig och rå
En fågel flög in genom fönstret med vingarna röda av blod.
Och jag tog den i kupade händer som en duva som en duva
Och jag tog den i kupade händer och huttrade till där jag stod

Den kom som en jagad om natten,
en flykting från främmande land ,
som en som har räddat sej undan
när alla dom andra försvann .
Den kom med en doft utav rosor
som någon har trampat itu
och med ljus ifrån slocknade stjärnor
som en duva som en duva
Med ett ljus ifrån slocknade stjärnors
om någon har stampat till grus .

Men den som en gång har levat i frihet vill ut i det fria igen
Och den som en gång har bli’tt jagad på flykten
kommer alltid att drömma sej hem.
En fågel med stukade vingar har slagit sej ner i vårt hus
med drömmarna röda av rosor och ögonen fyllda av ljus .
Jag vårdar den ömt som ett minne av nåt som jag aldrig har sett.
Och jag vet att min fågel ska flyga som en duva som en duva
Och jag vet att min fågel ska flyga som en duva tillbaka igen.

Dessverre er mange mennesker på flukt fra krig, nød, redsler og undertrykking. På årets festdag for solidaritet og samhold både nasjonalt og internasjonalt går mine tanker til alle mennesker som er på flukt fra sine hjem og sine land, og som lever i uvisshet om hva framtiden vil bringe. Særlig tenker jeg på flytningene fra Irak, Afghanistan, Palestina og Somalia, både intern- og eksternflyktningene, og den tragedie de gjennomlever. Dette synes jeg kommer godt fram i
Mikael Wiehes klassiske sang, Som en duva.
Den ble opprinnelig skrevet med tanke på flyktningene fra Latin-Amerika, særlig Pinochets Chile, og disse flykningene ville hjem igjen til et nytt og fritt land. I dag er det mange som ikke kan reise hjem. De har ikke noe hjem å reise til.

La oss ta flykningene i mot
«som en duva med vingarna röda av blod.»

Internasjonalen er arbeidernes internasjonale kampsang fremfor noen. Den ble skrevet av en franskmann under Pariserkommunen i 1871, og er senere oversatt til utallige språk. Her finner du mange versjoner av Internasjonalen. Trykk og nyt de forskjellige versjoner. Med årets første hvitveis og en rød rose sier jeg:

Gratulerer med første-mai-dagen!