SOLIDARITY Forever. Samhold! Gratulerer med Første-Mai-dagen!

Lytt på:     Solidarity Forever med Pete Seeger.     The Union makes us strong! 

På årets Første -Maidag tenker jeg på de mange arbeidere som utfører det arbeid som vårt samfunn er avhengige av. Alle som  bygde opp  det moderne samfunnet, alle rallarne og rallarkokker,  alle gruvearbeiderne,  alle fabrikkarbeidere, alle fiskere og småbønder, alle som bygger veier, jernbaner, tunneler, alle på fiskemottakene og på fiskeribedriftene, alle som sørger for varer og tjenester vi er avhengige av, alle som pleier syke og gamle, alle som underviser barn og ungdom, alle som sørger for renhold på sykehus, skoler og kontorer, alle togførere, konduktører, busssjåfører og taxisjåfører. Alle som  bruker sin arbeidskraft til samfunnets beste.    

Gjennom Arbeiderbevegelsen har arbeidere kjempet for et samfunn der arbeidet blir verdsatt og betalt etter fortjeneste. Arbeiderbevegelsen har kjempet, og kjemper stadig,  for bedre og mer verdige  arbeidsforhold.  I løpet av de siste 100 år har bevegelsen forandret samfunnet, men fremdeles står det nye oppgaver i kø for mer rettferdghet  og solidaritet. 
La deg ikke lure til å tro at reaksjonære krefter på ytre høyre fløy kan gjøre tilværelsen bedre for arbeidsfolk, trygdete, syke,  gamle og barn! Når egeninteressen blir viktigere enn solidariteten,  er det fare for at reformene som Arbeiderbevegelsen har kjempet frem, vil reverseres og forskjellene i samfunnet øke. Vi kan miste friheten som er kjempet frem.
Gi din støtte til Arbeiderbevegelsen, og har du mulighet til det, så delta i tog i dag under den parolen du brenner mest for!

 Stein Ove Bergs sang er like aktuell som da den ble skrevet: 

Vi har gått under faner og flagg
på en lang vei fra natt imot dag.
Hån og spott har vi tålt,
men når styrke ble målt
var vi sterkest – vi kjempet i lag!

Mang en bauta vil stå uten navn
– reist av tårer, av sult og av savn –
over kvinner med mot
som var stamme og rot
for et mailøv som vi fikk i favn.

Det fins de som har snudd seg og gått;
som tror frihet er no´man har fått.
De vil smi for seg selv,
tror på evner og hell.
Slike folk har vår framtid forrådt.

Nei, nå gjelder det mere enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.

Du skal synge,men aldri imoll!
Du skal kjempe,men aldri med vold!
Tusener støtter vår sak,
så vær stolt og stå rak!
Ta hverandre i handa, og HOLD!

 ____________________________

I Bodø er dagens hovedparole:
«Hev blokaden av Gaza».

Dagens hovedtaler er Mads Gilbert.
Jeg slutter meg helhjertet til parolen, og i solidaritet med undertrykte mennesker generelt og  palestinerne spesielt legger jeg inn lenke til

 Bruce Springsteens vakre tolkning av We shall overcome.  

Gratulerer med Første-Maidagen!

11/11 – til minne om første Verdenskrig. EU = FRED! (Ukens bilde 46)

11/11 kl.11.00.
Innholdstunge tall som markerer avslutningen på første verdenskrig. I blodbadet mellom 1914 og 1918 omkom 8,5 millioner soldater og 6,5 millioner sivile , og det før våre dagers skrekkelige moderne våpen var oppfunnet.  Krigen hadde store konsekvenser for mange land, men jeg konsentrerer meg om Belgia nå, Belgia som fikk så hard medfart fordi landet ligger der det ligger. Både under første og andre verdenskrig pågikk harde kamper i Ardennene, kamper som ble avgjørende for utfallet av begge kriger.

Belgia ligger i hjertet av Europa, mellom Tyskland, Frankrike og England, og derfor ble det belgiske folk, som bare ønsket å leve i fred i sin unge stat, trukket inn i krigen mot sin vilje. Da tyskerne invaderte Belgia for å få et brohode mot Frankrike, erklærte England krig mot Tyskland. Krigen mellom stormaktene ble i stor grad utspilt på belgisk territorium, der Vestfronten lå, med ufattelig mange døde og sårete  og store ødeleggelser av belgiske byer, landsbyer, kunst og arkitektur etter den årelange skyttergravskrigen. Ardennene og Vlanderen er gjennomtrukket av blod og fyllt med hundretusener av likrester.

Dette bildet er fra byen Spa i Ardennene, Spa, byen som har fått velværesentre rundt om i verden oppkalt etter seg og som huser Europas eldste kasino.  I området rundt Spa finnes helsebringende kildevann, Spa var et ekslusivt kursted for Europas overklasse, adelige og kongelige, og det har vært kurbad der helt siden romertiden.  I dag tilbyr byen kurbad for alle. Kildevannet på flaske, som heter Spa, er etter min mening verdens beste flaskevann, og er en kjent merkevare.  Ellers er Spa kjent for sin Formel I- bane.

Minnesmerket hedrer heltene fra begge verdenskriger. Bildet tok jeg en vakker sommerkveld i år. Vi kom tilfeldigvis forbi, og tankene våre vandret fra den deilige dagen og til det belgiske folks historiske sjebne.  Jeg tenker  med glede tilbake på alle gangene jeg har deltatt på 11/11- feiringen i Belgia med mitt flügelhorn og opplevd hva markeringen betyr for belgierne.

Her, i Spa, hadde den tyske hær sitt hovedkvarter, med alt det innebar for denne vakre byen og omgivelsene.

Med god grunn ærer de sine helter!

Om krigen på Vestfronten kan man lese her.

Fargesprakende Oktober."Änglamarken" – VÅRT ansvar! (Foto)

Høsten, årstiden da naturen er mettet med farger og sommerens grøde er moden, – en god tid. Aldri er vel floraen mer vakker og fargesprakende enn på høsten. Når jeg går i naturen og betrakter blomster, dyr og trær, blir jeg stadig betatt over den skjønnhet vi omgir oss med på den jorden vi har arvet. Jeg ønsker inderlig at våre oldebarn skal få oppleve den samme naturskjønnhet og at de kan høste det jorden gir.

Men hvis det skal skje, må vi forvalte vår jord på en skånsom måte. Stadig flere arter, både flora og fauna, er utrydningstruet. Våre handlinger nå vil avgjøre om de truede dyr og planter får vilkår til å overleve. Vår klodes fremtid og våre etterkommeres levevilkår  blir avgjort av de beslutninger som vi tar i dag. En god miljøpolikk er solidaritet med de generasjoner som kommer etter oss.

Starlett værfast i stormen, – og gir en rose. Folk er FANTASTISK hjelpsomme!:)

Jeg skulle ha vært i Lofoten nå, men i stedet sitter jeg værfast på et hotell i sterk storm, der havet tordner utenfor vinduene.

Og tenker på Murhys lov.

Brua er stengt. Dessuten hadde jeg et lettere bilhavari midt i ødemarken, og måtte sitte der og vente på bilberging i to timer.
NAF-mannen rykket øyeblikkelig ut, men avstandene er lange her i TROMS. hvor jeg av ymse grunner befinner meg.

GRATULERER med Første-maidagen!

Jag vakade ensam i natten i huset där mänskorna sov.
Där ute var sommaren gången och luften var kylig och rå
En fågel flög in genom fönstret med vingarna röda av blod.
Och jag tog den i kupade händer som en duva som en duva
Och jag tog den i kupade händer och huttrade till där jag stod

Den kom som en jagad om natten,
en flykting från främmande land ,
som en som har räddat sej undan
när alla dom andra försvann .
Den kom med en doft utav rosor
som någon har trampat itu
och med ljus ifrån slocknade stjärnor
som en duva som en duva
Med ett ljus ifrån slocknade stjärnors
om någon har stampat till grus .

Men den som en gång har levat i frihet vill ut i det fria igen
Och den som en gång har bli’tt jagad på flykten
kommer alltid att drömma sej hem.
En fågel med stukade vingar har slagit sej ner i vårt hus
med drömmarna röda av rosor och ögonen fyllda av ljus .
Jag vårdar den ömt som ett minne av nåt som jag aldrig har sett.
Och jag vet att min fågel ska flyga som en duva som en duva
Och jag vet att min fågel ska flyga som en duva tillbaka igen.

Dessverre er mange mennesker på flukt fra krig, nød, redsler og undertrykking. På årets festdag for solidaritet og samhold både nasjonalt og internasjonalt går mine tanker til alle mennesker som er på flukt fra sine hjem og sine land, og som lever i uvisshet om hva framtiden vil bringe. Særlig tenker jeg på flytningene fra Irak, Afghanistan, Palestina og Somalia, både intern- og eksternflyktningene, og den tragedie de gjennomlever. Dette synes jeg kommer godt fram i
Mikael Wiehes klassiske sang, Som en duva.
Den ble opprinnelig skrevet med tanke på flyktningene fra Latin-Amerika, særlig Pinochets Chile, og disse flykningene ville hjem igjen til et nytt og fritt land. I dag er det mange som ikke kan reise hjem. De har ikke noe hjem å reise til.

La oss ta flykningene i mot
«som en duva med vingarna röda av blod.»

Internasjonalen er arbeidernes internasjonale kampsang fremfor noen. Den ble skrevet av en franskmann under Pariserkommunen i 1871, og er senere oversatt til utallige språk. Her finner du mange versjoner av Internasjonalen. Trykk og nyt de forskjellige versjoner. Med årets første hvitveis og en rød rose sier jeg:

Gratulerer med første-mai-dagen!

Vi kan hjelpe mot fattigdomssykdommen Noma.

HJELP MOT FATTIGDOMSSYKDOMMEN

Fra VG nett har jeg sakset denne artikkelen om NOMA disease:

«De blir spist opp

OUAGADOUGOU (VG) Gribbene sirkler vaktsomt over hodene på menneskene som sitter i skyggen og venter på å bli innkalt til undersøkelse og operasjon.

Av Tom Bakkeli

FATTIGDOMMENS ANSIKT: Athanse Ilboudo (23) har levd med noma i mange år. Fattigdomssykdommen har spist opp vevet i ansiktet, og han kan knapt spise eller snakke. I løpet av tre kvarter får han livet tilbake. Foto: Helge Mikalsen

De er hentet fra dødens forgård, oppgitt og utstøtt av sine egne. I løpet av noen dager redder norske leger og sykepleiere livet til 120 barn og voksne i en helsebedrift av de sjeldne.

Heten er uutholdelig, men flere av mennene i køen har ull-luer trukket godt nedover hodet. En har sågar på seg finlandshette, selv om gradestokken kryper opp mot 40 pluss.

De ventende er blant de mest miserable i et av verdens fattigste land.

Under hodeplaggene skjuler de god- og ondartede svulster, store leppespalter (hareskår) og resultatene av den nådeløse fattigdomssykdommen noma, som spiser opp vev og blottlegger innsiden av ansiktet.

Norske frivillige

De ansatte ved A Better Life-senteret har forberedt seg i mange uker for å være klare til de frivillige legene og sykepleierne kommer fra Norge for å operere pasientene.

Patricia, en stor, myndig kvinne som tidligere jobbet i Burkina Fasos sosialdepartement, har reist rundt i landets landsbyer og plukket ut kandidater. – Vi har også annonsert i lokalaviser og på radio. Noen er vi ute i bushen og henter etter tips, sier hun.

Enkelte av de syke må paradoksalt nok overtales før de lar seg behandle.

– De tror gudene deres har bestemt at de skal være slik.

Mange er for svake eller syke til operasjon, og må føes opp med næringsrik mat og behandles for lungebetennelse, malaria, innvollsormer og andre sykdommer før de kan komme under kniven.

Etter bare noen timers søvn etter en strabasiøs reise setter de tre legene og fem sykepleierne fra Rikshospitalet og Ullevål sykehus i Oslo opp et voldsomt tempo.

I løpet av en hektisk dag har de operert like mange pasienter som i løpet av en uke ved et av sykehusene i Oslo.

– Vi tar de letteste tilfellene først, og utfører livsforandrende operasjoner i løpet av tre kvarter, sier Frank Åbyholm, professor og sjef ved plastisk-kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.

Nå leder han teamet av toppkvalifisert personell som har tatt fri fra jobbene sine i Oslo for å jobbe to uker gratis i Afrika. 114 operasjoner unnagjør de på knappe to uker. Belønningen er den glansen de ser i pasientenes øyne.

FATTIGDOMSSYKDOMMEN Noma-ofrene er barn som blir født inn i en ond sirkel av ekstrem fattigdom og kronisk underernæring. Som regel starter det med en infeksjon i munnen. Uten behandling med antibiotika blir vevet spist opp, i en uhyre smertefull prosess. I løpet av kort tid er hele ansiktet flerret opp til et gapende hull. Overlevende noma-pasienter kan vanskelig kalles spesielt heldige. Ansiktene er sterkt deformert, og de færreste vil kunne snakke eller spise normalt. Noe sosialt liv kan de ikke regne med. 80 prosent av noma-pasientene dør i akuttfasen, men dette kan reduseres til ti prosent ved enkel behandling. «

Det finnes svært mye nød, fattigdom, sykdom og død i verden. For å avhjelpe dette, trenges store politiske grep, men også arbeid i frivillige organisasjoner. Noen mener det ikke nytter med enkeltaksjoner fordi det finnes så mange vi ikke kan hjelpe. Det mener jeg er en defensiv tankegang.

Vi kan hjelpe noen, og dersom vår lille aksjon kan bidra til å redde livet på 30 mennesker, ja, da har vår blogging på VGB fått reell betydning i virkelighetens verden. Hvert eneste barn  eller voksen og hver eneste familie som kan reddes fra denne stille tsunami, er et lyspunkt og en seier for menneskeheten.

Her er lenker til 2 organisasjoner som arbeider med å helbrede NOMA disease og som man kan kontakte:

Det er Verdens Helseorganisasjon og en norsk hjelpeorganisasjon som heter Better life Norway .

Better Life Norway er engasjert i bekjempelsen av sykdommen Noma. Better Life Day-Care senteret har lært opp 40 lokale kvinner om sykdommen – de har fått hver sin sykkel og reiser rundt for å utøve informasjonsarbeid i landsbyene syd i Burkina Faso.

NOMA er ”de fattiges sykdom”. Barn som slutter å amme får ikke nok ernæring. Hvis de rammes av NOMA, blir ansiktet spist opp av anaerobe bakterier, 80 % lider en grusom død, og de som overlever får som regel aldri åpnet munnen igjen, da kjeven blir låst fullstendig lukket. (trismus).

http://www.afro.who.int/noma/introduction.html

http://www.betterlifenorway.no/Hvem.html

Jeg utfordrer alle som lever her i vår norske overflod til å tenke over  hva hver enkelt av oss  kan gjøre for å hjelpe noen av våre medmennesker som dør pga ekstrem fattigdom.

Til slutt et bilde av en NOMA-rammet mann som fikk hjelp i tide. Det nytter når hjelpen kommer tidsnok!

Alle bilder er fra VGs reportasje om arbeidet til Better Life Norway.

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!

I dag, på 1. mai- dagen, gjengir jeg et kjent  og kjært dikt av den store dikter og sosialist Nordahl Grieg.

I vår tid, der konflikter og ufred rår i Verden og den internasjonale solidariteten har magrere kår enn på lenge, synes jeg den tankevekkende teksten «Til Ungdommen» eller «Kringsatt av fiender» som den også kalles, er svært aktuell.

Til lykke med dagen!

NORDAHL GRIEG – TIL UNGDOMMEN

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm –

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Hvor er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

JIPPI! FRP går tilbake. VÅRLØSNING?

JIPPI!

En GLAD DAG!

Det var godt å våkne til nyheten om  at

Frp har gått tilbake over 5 % på en rykende fersk meningsmåling! Naturligvis er det bare en meningsmåling, og mye kan skje, men det viser bare at intet tre, selv ikke det stygge, arrogante og egoistiske Frp-treet med alle sine retoriske tjuvtriks, vokser til himmelen.

Dette gir håp for framtiden.

Kanskje det ikke står så dårlig til med tankegangen hos «folk flest» som jeg har trodd i mine verste stunder.

Kanskje flere begynner å gjennomskue Frp.

Kanskje flere skjønner at vi trenger å stå sammen, løfte i flokk.

Kanskje flere skjønner at det er en verden utenfor den norske stuedøra.

Kanskje flere skjønner at billigere bensin, strøm og brennevin ikke er løsningen på verdens problemer.

Kanskje flere skjønner at miljøutfordringa i verden er formidabel og at vi ikke bare kan bruke fossilt brennstoff i bøtter og spann lenger.

Kanskje flere skjønner at innvandrerbefolkningen er en RESSURS og ikke en byrde.

Kanskje flere skjønner at KULTUR er viktig for levende byer og bygder.

Kanskje flere skjønner at SOLIDARITET ikke er en naivistisk floskel, men viktig for holdninger og handlinger for en bedre verden.

Kanskje det går mot VÅR i Norge, –

ikke bare i naturen, men også i menneskenes sinn?