Hvordan stoppe TERROR-staten Israels forbrytelser?

Israels brutale statsterrorisme  og aparheidpolitikk  burde nå være kjent for de fleste.

I flere tiår har Israel drevet kriminalitet i statlig regi:

Ulovlig okkupasjon av palestinsk jord.

Ulovlig bosetning og nybygging i palestinske områder.

Ulovlige murer som gjør dagliglivet for palestinere vanskelig .

Folkerettsstridig krig mot palestinerne i Gaza i 2009, med nedslakting av sivile, ødeleggelse av skoler, sykehus, sivil infrastruktur med  de uhyrlige konsekvenser for sivilbefolkninge som dette medførte.

Folkerettsstridig krig mot Libanon i 2006.

Folkerettsstridig blokade av Gazas kyst.

Folkerettsstridig stengning av grensen mellom Israel og Palestina.

Folkerettsstridig sjørøveri og kidnapping av skip med humanitær hjelp og med fredsarbeidere ombord.

Eksemplene kan forfleres. Israels statsterrorisme strekker seg mange tiår bak i tid, og den eskalerer stadig.

Israel har igjen og igjen møtt fordømmelse fra resten av verden.

Men ingen verbal fordømmelse, ingen resolusjoner og ingen av FNs tiltak har hjulpet det nødstedte palestinske folket.

Det er åpenbart at man nå MÅ sette makt bak ordene.

Israel forstår bare ett språk: Makt og sanksjoner som svir.

Så derfor er det helt nødvendig med omfattende boikott dersom vi skal ha håp om å endre den fastlåste situasjonen og håp om bedring av palestinernes håpløse levekår.

Hva kan gjøres?

Oljefondet ut av Israel NÅ!

Ingen statlige norske virksomheter i Israel.

Verdenssamfunnet må bli enige om:

Boikott alle varer som er produsert på ulovlig okkupert område!

Innstill alt kulturelt, akademisk og sportslig samarbeid med Israel:

Ingen musikere, forfattere eller andre kulturarbeidere fra andre land i verden til arrangementer i Israel.

Ingen israelske kulturarbeidere til andre land.

Steng israelske sportsutøvere ute fra internasjonale sportsstevner!

Ingen skipsfart til Israel.

Ingen olje-eksport til Israel.

Ingen våpenhandel med Israel.

Skal sanksjoner nytte, må så mange land som mulig delta. Verst blir det å få med USA, for selv om forholdet mellom Israel og USA nå er meget kjølig og anstrengt, så er USA, takket være en sterk jødisk lobby og obskure evangeliske menigheter, fremdeles Israels venn, om enn en misbilligende venn.

Om Barack Obama har politisk potens og mot til å sette hardt mot hardt når det gjelder Israel, gjenstår å se.

Men selv om USA ennå ikke er moden for å ta de skritt som er nødvendig, må andre land være seg sitt ansvar bevisst.

Vi kan ikke lenger sitte å se på at en kriminell voldsmaskin gjør som de vil,  unnlater å  følge internasjonale spilleregler og holder et martret palestinsk folk i jerngrep.

Vi kan ikke lenger tåle å se palestinernes lidelser uten å gjøre noe med det.

Vi må handle, både som enkeltmennesker, nasjoner og samling av nasjoner.

Kampen mot apartheid i Sør-Afrika ble vunnet, og sanksjonene mot  apartheidstaten var en viktig faktor i kampen.

Sanksjoner mot og isolasjon av Israel vil være viktig i kampen mot Israels apartheid og terrorisme.

Dialog og tradisjonelt diplomati  hjelper dessverre ikke mot piratstaten med verdens fjerde sterkeste militærmakt.

Israel, som nå har en høyre-ekstrem regjering, er ikke interessert i en tostatsløsning og en rettferdig fred med palestinerne. De gjør derimot alt hva de kan for å knuse palestinerne.

Derfor må resten av verden gripe inn med handling.

De militære og politiske ledere må stilles til ansvar for sine forbrytelser i menneskerettsdomstolen i den Haag.

Tilgi dem IKKE!

De VET hva de gjør!

ISRAELSK TERROR – palestinsk NØD!

Israels overgrep mot palestinerne med kidnapping og fengsling av regjeringsmedlemmer og nasjonalforsamling, og med ødeleggelse av infrastrukturen i Gaza, er uhyrlig. Den humanitære situasjonen for Palestinerne i Gaza er dramatisk, uten elektrisitet, vann og kloakk og med dyp nød også før Israels siste terreoraksjoner.

Nå må vel både kvartetten, Norge og verden generelt våkne og se hvilke forbrytelser regimet i Israel har ansvaret for?

Det nytter ikke lenger bare med verbale fordømmelser. Så lenge USA sprøyter inn midler, tror jeg ikke israelerne hører på fornuft.

Kan vi sitte å se på Israels brutale framferd mot palestinerne lenger?

I stedet for å sitte lenge inne denne fine junidagen å skrive veldig mye selv, sakser jeg fra tabloidmediene i dag:

Tekst fra Aftenposten og VG.

Bilder  fra Dagbladet.

er: http://www.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/article1372193.ece

Israels voldsomme overgrep

FOR IKKE MER enn ni måneder siden ble palestinske jubelscener sendt verden over. Den siste israelske soldaten ble trukket ut fra Gaza etter 38 års okkupasjon. Til tross for trøstesløs fattigdom, overbefolkning og skyhøy arbeidsløshet fattet palestinerne et slags håp om en bedre fremtid.

I dag virker dette uendelig lenge siden. De siste døgnenes israelske militæraksjon har satt området mange år tilbake. Broer er sprengt og kraftverk bombet som svar på at to israelske soldater er drept og en tredje kidnappet av en militant palestinsk gruppe. Men Israels respons er ikke bare militær: Natt til i går ble over 60 palestinske politikere, blant dem åtte statsråder, tatt til fange. Alle er knyttet til regjeringspartiet Hamas.

YDMYKELSEN er total når israelerne slår til mot de palestinske selvstyremyndighetene ved å pågripe mange av deres ledende politikere på denne måten. Palestinernes sjefmegler Saeb Erekat sier det er fare for totalt sammenbrudd i de palestinske områdene som følge av israelernes maktdemonstrasjon. Det er nettopp en tydeliggjøring av de reelle maktforholdene Israel ønsker å oppnå gjennom sin brutale aksjon. Palestinerne skal smertelig få erfare hvem som egentlig bestemmer.

Både bortføringen av den israelske soldaten og drapene, også på en 18 år gammel israelsk nybygger, er hjerteløse aksjoner som må fordømmes. De kan ikke føre til annet enn en ytterligere omdreining av voldsspiralen og en sterkere splittelse på palestinsk side, både internt i Hamas og mellom Hamas og president Mahmoud Abbas.

MEN ISRAELSKE MYNDIGHETER

bærer et enormt ansvar når de slår til på en så voldsom måte, med fare for at situasjonen kan komme fullstendig ut av kontroll. Det spekuleres i om israelerne bruker kidnappingen av en soldat som påskudd for å gå inn og avsette Hamas-regjeringen. Et slikt overgrep vil bare gjøre vondt verre. Er det noe palestinerne har fått nok av opp gjennom sin historie, er det ydmykelser

Hamas-regjeringen har kommet til makten etter et rettmessig valg. Dersom Israel bruker sin militære og maktpolitiske overlegenhet til å avsette den palestinske regjeringen, vil dette med rette bli oppfattet som en fullstendig umyndiggjøring av det palestinske folk. Det vil bare avle mer bitterhet og gi tilbakeslag for de krefter på palestinsk side som arbeider for at også Hamas må anerkjenne Israel. Verdenssamfunnet, først og fremst den såkalte Midtøsten-kvartetten, bestående av USA, FN, EU og Russland, må gjøre sitt ytterste for å hindre en slik utvikling.

Gaza er tre dager unna en dødelig, menneskelig krise hvis ikke Israel sørger for at vannforsyning og strøm kommer tilbake straks, sier FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland til NRK.

Siden israelske styrker rykket inn på Gazastripen natt til tirsdag, har to store kraftstasjoner blitt angrepet. Dermed står flere hundretusen innbyggere nå uten strøm, og situasjonen er derfor svært kritisk.

– Det er nå midtsommer i Gaza, det er ekstremt varmt, og det er 1,4 millioner mennesker som bor nesten som sild i tønne i dette området, sier Egeland til NRK.

– Disse trenger elektrisitet for at vann skal komme fram til og for at kloakken skal komme unna, så dette er rett og slett snakk om helse for folk flest, legger han til.

Bomberegn
Samtidig fortsetter angrepene mot Gazastripen. Natt til fredag lot store israelske styrker, både i sør og i nord, bombene falle tett over hele Gaza.

SE BILDESPESIAL FRA MILITÆRAKSJONEN

Dagen etter at åtte av de palestinske ministrene ble arrestert av det israelske militæret, la staten enda mer press på den palestinske regjeringen ved å bombe innenriks-kontoret.

Bygningen ble totalt ødelagt av angrepet. Tidlig fredag var brannmannskaper i full gang med å slokke de siste flammene, samtidig som bekymrede palestinere sto som tilskuere. Bare forkullede rester var igjen inne i bygningen, men ingen skal ha blitt skadet.

Også noen av tilholdsstedene til president Abbas’ parti Fatah, flere varehus og veier ble ødelagt av bomberegnet.
Totalt ble over 20 mål truffet under angrepet.

Første offisielle offer

Den oppblussede konflikten fikk sitt første offisielle offer i morgentimene fredag. Mohamed Abdel Al, et medlem av den væpnede gruppen Islamsk hellig krig, ble hardt skadet i et av flyangrepene, og døde senere på sykehus.

Israel sier deres militære styrker kun har bombet terrormål, og at innenriksdepartementet ble bombet fordi det ble brukt til «å planlegge og utføre terrorvirksomhet».

Siste sjanse til diplomatiet

Samtidig som den israelske offensiven begynte på sin tredje dag, sa den egyptiske presidenten Hosni Mubarak at en avtale om utlevering av den bortførte soldaten Gilad Shalit (19) var klar, men at Israel ikke har godtatt betingelsene.

Israelske myndigheter sier på sin side at de ikke kjenner til avtalen, og at de ikke vil forhandle med militante grupper.

Samtidig understreket den israelske regjeringen at den vil utsette en planlagt invasjon av nordlige Gaza, for å gi diplomatiet en sjanse.

Invasjonen skulle i utgangspunktet ha startet for fullt fredag. 

29. april skrev jeg blogginnlegget

Israel – en fredsdue?

http://www.vgb.no/8978/perma/56893/

I ettertid er det opplagt at Israel tvert imot er en krigersk nasjon. Hva er deres motiver for brutaliteten? Kan kristne Israelsvenner forsvare Israels terrorhandlinger?

RASISTISK TERROR! Rapport fra AMNESTY INTERNATIONAL.

KAMP FOR MENNESKERETTIGHETENE

http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/5688438.html

Bilde fra Bagdad Amnesty Internasjonal har lagt fram sin årsrapport over hele verden, melder NRK, (lenken). Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen er uavhengig av enhver regjering, økonomisk aktør, politisk overbevisning og religiøs tro. Hvis man leser lenken fra NRK, rapporten fra Amnesty International og gjerne de utfyllende lenkene, vil man finne ut, overraskende for mange,kanskje, at det faktisk ikke er de islamistiske landene som troner på verstingtoppen. Er vi blitt så redd for muslimer at vi glemmer alle grove overgrep som skjer over store deler av verden? Ser vi USAs rolle? Kinas? Russlands? Og alle de andre landene der vold og terror skjer. Til dere som skriver innlegg etter innlegg mot islam med den begrunnelse at dere vil forsvare menneskerettighetene: Jeg oppfordrer dere herved til å kjempe for menneskerettighetene med samme besluttsomhet også i kristne og ateistiske land! Bilde fra Guantanemo-basen Amnestys årsrapport 2006: Fjoråret bar preg av omfattende menneskerettighetsbrudd i verden, godt hjulpet av «krigen mot terror». Men det finnes også positive tegn som tyder på at pendelen er i ferd med å snu. Slik oppsummerer Amnestys generalsekretær, Petter Eide, situasjonen for menneskerettighetene i 2005. I dag la Amnestys frem sin årsrapport. Rapporten som oppsummerer 2005 viser at: Stater og staters maktapparat, som egentlig er til for å beskytte befolkningen, gjør ofte det motsatte – krenker og bryter grunnleggende rettigheter. Jorden er dermed et farlig sted for svært mange mennesker. Omfattende menneskerettighetsbrudd skjer i store deler av verden . Stater er fremdeles farligere enn terrorister. Vi ser at stater ofte skyver terrorfrykten foran seg, men rapporten viser at det er statsmaktene selv som er den største trussel mot folks sikkerhet. – Vi kan ikke hevde at jorda ble bedre i 2005, men vi slår fast noen trekk fra 2005 som gir oss håp for fremtiden, sier Petter Eide. Noen tegn til håp I 2005 så vi blant annet i flere land at folk mobiliserte mot tortur. – Domstoler og folkelige institusjoner begynner å stille regjeringer til ansvar, sier Eide og nevner høyesterettsinstansen Law Lords i Storbritannia som avviste Blairs forsøk på å tillate tilståelser fremkommet under tortur som bevismateriale. Videre trekker Eide frem en ny lov i USA som tydelig markerer et forbud mot tortur. – Men mest gledelig var nok Europarådets resolutte gransking av europeisk innblanding i amerikanske, hemmelige fangetransporter, såkalte «renditions», sier Eide. I 2005 ble også FNs arbeid for menneskerettigheter styrket. FNs høykommisær for menneskerettigheter fikk mer penger, og det ble etablert et menneskrettighetsråd som Amnesty har vesentlige forventninger til. I tillegg ble den internasjonale straffedomstolen styrket. Terrorangrep og «krigen mot terror» har undergravet respekten for menneskerettighetene verden over i flere år. Torturforbudet er fortsatt under press. – Hver enkelt av de positive hendelsene er viktige. Til sammen kan de varsle at den negative pendelen kanskje stopper opp. Vi har nå fått et håp om at menneskerettigheter igjen kommer øverst på det internasjonale samfunnets agenda, sier Eide. Et annet positivt trekk er at tre tidligere diktatorer er på vei til rettergang, en delseier i kampen mot straffrihet for overgripere. – Det innebærer en styrking av internasjonal rett at diktatorer som Fujimoro i Peru, Taylor i Liberia og Pinochet i Chile ser ut til å måtte svare for sine forbrytelser, sa Eide. Han påpeker det positive i at Den internasjonale straffedomstolen også har startet sitt arbeid med arrestordre mot ledere i den ugandiske opprørsbevegelsen Lord’s Resistance Army (LRA). Kriser verden glemte Lyspunktene må likevel ses på bakgrunn av at kampen mot terror stjal oppmerksomheten og ressursene fra enorme menneskerettighetskriser. Overalt er det vanlige mennesker som lider under staters manglende ansvar for egne eller andre lands kriser. – Den oppmerksomheten FN og Den afrikanske union har gitt Darfur er ynkelig i forhold til at konflikten har krevd tusenvis av menneskeliv og drevet millioner på flukt. Også i Irak er det vanlige irakiske kvinner, menn og barn som betaler prisen for en voldsspiral som har fått lov å utvikle seg, sier Eide. Dobbeltmoral På tross av lyspunkter, er det dessverre mange eksempler på staters doble menneskerettslige budskap. – USA vedtok i 2005 at tortur skal være forbudt, men «outsourcet» fanger til tortur i andre land og opprettholdt fangeleiren på Guantánamo. Begge deler er på alle måter i strid med grunnleggende menneskerettigheter, sier Eide. Også Storbritannias forhandlinger med torturstater med tanke på utvisning av terrormistenkte, er et eksempel på tvilsom menneskerettslig adferd. Amnesty forventer støtte fra regjeringen Kravet fra Amnesty International til verdens regjeringer er en konkret og kraftfull handling for å stanse menneskerettslige katastrofer, som den som utspiller seg i Darfur. – Kravet til USA er entydig: Lukk Guantánamo-fangeleiren og andre hemmelige fengsler. Still fangene for retten eller sett dem fri, sier Eide. Han forventer en tydelig og konsekvent støtte til disse kravene fra den norske regjeringen. Hva med Norge? -2005 var et år det ble mobilisert mot tortur. Dessverre frontet ikke norske myndigheter denne mobiliseringen. Norges passive og tafatte respons på Europarådets rapport om fangefly viser noe av dette, sier han. Eide ser også at på tross av kritikk fra Amnesty, har heller ikke norske myndigheter tatt et tydelig menneskerettighetsansvar i forbindelse med norske styrkers tilstedeværelse i Afganistan. Skal Norge ha troverdighet i sitt menneskerettslige engasjement, krever det mot og prinsippfasthet i det daglige politiske håndverk – også når det støter våre nære allierte. Amnestys årsrapport må bli obligatorisk lesning for norske politikere i sitt internasjonale arbeid, avslutter Petter Eide. Les mer tall og fakta her Les hele rapporten her Finn mer stoff om årsrapporten her Også i vårt naboland finnes store problemer som ikke har muslimske røtter.Denne rapporten fra Amnesty International kommer fra Aftenposten; Russisk rasisme ute av kontroll Rasismen i Russland er «ute av kontroll» sier menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en ny rapport. ELISABETH RODUM Sultanov-familien ble angrepet av en gruppe nazister på gaten i St. Petersburd i 2004. Khursheda Sultanova (i midten) døde etter å ha blitt knivstukket ni ganger. Rasistdrap er et økende problem i Russland. FOTO: EPA / ANATOLY MALTSEV En afrikansk student med et bilde av den senegalesiske studenten Lamzar Samba (28), som ble skutt og drept 7. april. – Putin hjelp oss, vi blir drept, står det på en plakat i bakgrunnen. Den anti-rasistiske demonstrasjonen i St. Petersburg fant sted fire dager etter drapet på Samba. FOTO: AP / DMITRY LOVETSKY Les også Nynazismen blomstrer – 13.05.2005 Paradoks i øst – 13.05.2005 Russisk nød kan bli farlig – 03.05.2005 Jødehatet øker i Russland – 27.01.2005 Russiske jøder vender hjem – 09.05.2004 Amnesty: Racism and xenophobia rife in Russian society Ni år gamle Khursheda Sultonova ble angrepet på gaten i St. Petersburg av en gruppe snauskaller med kniver og kjettinger i februar 2004. Den tadsjikiske jenta ble stukket ni ganger i brystet, maven og armene, og døde på stedet. Faren og fetteren hennes ble også skadet i det brutale angrepet. Rasistdrap Den tragiske skjebnen til familien Sultonova er et av mange eksempler på rasistdrap i Russland. De siste årene har Russland hatt en bølge av rasistisk motivert vold, og dette har særlig gått ut over folkegrupper fra Kaukasus. Fremmedhat blir mer og mer vanlig, og volden retter seg som regel mot jøder, sigøynere, muslimer, kaukasiere og afrikanere. Ifølge en ny rapport fra Amnesty International ble minst 28 mennesker drept og 366 overfalt i 2005, og i år har det vært mange tilfeller av angrep på mørkhudede russiske borgere. Ikke sjelden ender det med drap. Bare i løpet av forrige måned ble to unge menn drept på åpen gate i St. Petersburg. Lamzar Samba (28) fra Senegal ble skutt og drept i St. Petersburg 7. april. Han var i ferd med å avslutte studier i telekommunikasjon ved universitetet i byen. Lanpsar var på vei hjem etter et vennskapstreff mellom russere og utlendinger da han ble skutt i nakken. Mye tyder på at gjerningsmennene passet ham opp, og at overfallet var planlagt. 16. april ble 19 år gamle Alexander Ryuhin knivstukket og drept av seks nynazister. Han var på vei til en konsert sammen med venner da han plutselig ble overfalt og knivstukket i hjertet og nakken. Ryuhin var engasjert i anti-rasistisk virksomhet, opplyser Antirasistisk Senter i Oslo til Aftenposten.no. Mild straff Amnesty fordømmer den rasistisk motiverte volden i Russland, og myndighetenes manglende rapportering og etterforskning av rasistisk kriminalitet. Antirasistiske holdningskampanjer i regi av myndighetene er totalt fraværende. Myndighetene forsøker å tone ned problemet, mener Amnesty. Folk som står bak rasistiske angrep blir sjelden eller aldri tiltalt etter straffelovens paragraf om «etnisk og rasistisk hat». I stedet blir de tiltalt for «gatebråk», og de får dermed langt mildere straff. Nasjonalisme Rasistiske og nasjonalistiske holdninger har økende tilslutning i Russland. Landet har verdensrekord i antall nynazister i forhold til folketallet. Det er overraskende med tanke på de store tapene Russland led på grunn av Hitler-Tyskland. 27 millioner Sovjet-borgere mistet livet i, og landet lå i ruiner. Noen eksperter peker på at årsaken til den økende nynazismen er at myndighetene bevisst har spilt på nasjonalisme i krigføringen i Kaukasus. Etter Sovjetunionens sammenbrudd sank millioner av russere ned i fattigdom, og mange skylder på «utlendinger som stjeler jobbene våre». Anti-rasistiske markeringer Russiske borgere har sammen med utlendinger gjennomført flere demonstrasjoner mot den rasistisk motivert volden, og myndighetene manglende vilje og evne til å løse problemene. Kjemp for menneskerettigheter og menneskeverd overalt der det er nødvendig! Ikke la deg forblinde av demagogien om at islam er skyld i mesteparten av verdens elendighet. La ditt hjerte og din intellektuelle redelighet vinne over ubegrunnete fordommer!