Lys i Mørketida. Hvorfor ble fastemåneden ADVENT forvandlet til fråtsemåned?

Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.

Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format.  Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.

«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.

Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.

  Teksten:

Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.

Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.

Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?

Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene  i Roma,  nemlig Santa Maria Maggiore.

Fortsatt GOD advent!

NIB – Vikingmuseet på Borg i LOFOTEN. Livet i Jernalderen.De HELLIGE Høyder.

En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989  gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.

De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen. 

Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter.

Pinsemysteriet, Kirken og VATIKANET. (med foto)

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom «Troens øyne.»  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn.

Kristen TRO, gammel vane eller kristent HÅP? Statistikk-paradokset.

Hva innebærer det egentlig å være kristen? Et interessant spørsmål, synes jeg.

I følge en meningsmåling i Vårt Land tror 1 av 3 i Norge på Oppstandelsen.
Troen på Jesus som den oppstandne Kristus er jo kjernen i kristendommen.

Så da kan man vel trekke den konklusjon at 7 av 10 ikke er kristne?

Nei, så enkelt er det ikke. For den siste statistikken fra Den Norske Kirke viser at 70,3 % av årskullet ble døpt. (2008)

Samtidig vokser Den Katolske kirken og aktiviteten i diverse mindre kristne sekter er også stor.

Det er gjennom dåpen at man blir kristen.

Hvert år velger foreldre til nesten 50.000 barn kristen dåp
og foreldre til 2000 barn velger navnefest i regi av Humanetisk forbund.

I tillegg finnes det en rekke andre trossamfunn, både kristne, muslimske, jødiske og andre.

Statistikken forteller altså sitt tydelige språk:

Et overveiende flertall av den norske befolkning er troende, skal man tro alle tilgjengelige tall.

Hvordan kan det da ha seg at over 70 % av foreldrene velger en kristen dåp samtidig som bare 30 % erklærer at de er kristne i den betydning at de tror på en oppstanden Kristus?

Jeg antar at rasjonelle voksne mennesker treffer bevisste og gjennomtenkte valg,
og at de derfor vet hva de gjør når de bærer sine barn til den kristne dåp.
Vi står altså overfor et paradoks.

Hva kan åraken være, mon tro?

Jeg har en hypotese: De færreste klarer helt å tro på noe så naturstridig som en fysisk oppstandelse. Men de fleste har kanskje et håp om at det likevel er slik.

Kanskje statistikken som viser at de fleste lar barna sine døpe, reflekterer det kristne håp?

Kanskje det er lettere  å håpe enn å tro?

Eller kan det være andre forklaringer? 

Bilde fra den flotte Stephansdomen i Wien.

MOTSTRIDENDE myter om JESU fødsel. HVEM lyver: Matteus eller Lukas, eller begge to?

 Vi lever i en tid der politikk, religion og kultur ofte er vevd sammen. På trettende dag jul og festen for de hellige tre konger, kan det derfor passe å se litt på  deler av den norske majoritetsreligionen, kristendommen, og  mytene om Jesu fødsel. Hvis vi leser Det Nye testamentet (NT), og konsentrerer oss om de to evangelistene som har skrevet eksplisitt om Jesu fødsel, vil vi raskt oppdage at evangeliene spriker og forteller forskjellige historier som ikke KAN være sanne samtidig. Jeg tar som utgangspunkt at det ble født et bemerkelsesverdig menneske som fikk navnet Jesus, og som mange ønsket å skrive om. (Selv om vi heller ikke kan vite dette sikkert.) De metafysiske aspektene som jomfrufødsel, engler, og guddommelighet lar jeg ligge her. Jeg er agnostiker, men jeg mener at både ateister, kristne og agnostikere bør vite hva de tror eller ikke tror på, og man har lett å blande evangelistene og glemme at man har atskilte forfatterskap å forholde seg til. 

Matteus skrev hovedsakelig for såkalte jødekristne, altså jøder som hadde konvertert til kristendommen, og for ham var det viktig å overbevise de nyomvendte jødene om at kristendommen hvilte på deres gamle tro. Derfor ser vi gjennom hele evangeliet at han stadig henviser til gamle jødiske profetier.  

Han forteller om vismenn fra Østen som kom til kong Herodes i Jerusalem og sa at de var kommet for å hylle den nye jødenes konge som en stjerne hadde ledet dem til. Herodes ble ifølge myten skremt fordi han opplevde sin kongemakt truet, (Messias-profetiene var jo kjent for alle jødene), og derfor ville han vite av vismennene hvor han kunne finne barnet. Legenden forteller at vismennene fikk vite om Herodes skumle planer i en drøm, så de røpet ikke hvor de fant barnet, og i følge samme myte ga en engel Josef beskjed  at han måtte flykte til Egypt med Maria og barnet fordi Herodes strebet barnet etter livet. De flyktet, og like etterpå ga Herodes ordre om å drepe alle små guttebarn i Betlehem-området i håp om at også Jesus skulle bli drept forteller legenden, og den lille familien dro tilbake til Israel. En blodig historie. Da Herodes døde en tid senere flyttet Josef med familie tilbake til Israel, og de slo seg ned i Nasaret.. Og hele denne historien skjedde ifølge Matteus fordi jødiske profetier skulle gå i oppfyllese. Legenden om vismennene kan du lese her.  

MEN: All historieforskning viser at Herodes døde 3-4 år FØR vår tidsregning, altså før det året da Jesus skulle ha blitt født.

 Mange tror at det som mytene omtaler som Betlehemsstjernen, var en sjelden konjunksjon av Jupiter og Saturn i Fiskenes tegn, som skjedde i år 7 før vår tidsregning, og som man kan beregne astronomisk. I følge dem skulle altså Jesus være født da disse lysfenomenene oppsto, men dette er en ren legende og kan ikke belegges historisk.  

Nå trenger ikke dette å bety noe mer enn at noen munker i oldtiden regnet feil, hadde det ikke vært for følgende:

LUKAS forteller en ganske annen historie i det kjente juleevangeliet som leses i de fleste kirker verden over julaften eller første juledag. Det er BARE Lukas som har juleevangeliet. Lukas var Peters lege på misjonsreisene, og han skrev ned historien slik Peter mente den var.

Dessuten skrev han for de såkalte hedninge-kristne, altså for mennesker som hadde en annen tro eller filosofi enn den jødiske før de konverterte, så for ham var det viktig å få det universelle og allmenne inn allerede i juleevangeliet.

Og i Lukas 2. kapittel begynner juleevangeliet slik:

 Det skjedde i de dager at det  gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landhøvding i Syria. 

Så får vi fortellingen om fødselen i en stall, om hyrder på marken og engler som sang til Guds ære, men ingen antydning til vismenn, trusler fra Herodes eller flukt til Egypt. 

Og HER er det viktig å vite at denne folketellingen under guvernør Kvirinius i Syria foregikk 6 år ETTER vår tidsregnings begynnelse og altså 10 år etter den blodtørstige Herodes’død og enda lenger tid etter de lysfenomenene som legendene tror kan være det som ble kalt Betlehemsstjernen..  

Det sier seg selv at begge fortellingene ikke kan være sanne samtidig.

Starlett spør: Underberetninger – Sannhet eller OVERTRO?

Overtro eller underfulle hendelser?

Som et lite apropos til de mange religionsdebatter både på VGB og i samfunnet forøvrig, presenterer jeg her et lite dikt, (eller kanskje hjertesukk) av den danske lyrikeren

Halvdan Rasmussen:

NOGET OM TROENS RINGE BÆREEVNE.

Beklageligvis er jeg ikke politisk begavet

og tilhører ikke den flokk, som kan vandre på havet.

Jeg prøvede på det engang.Men var nær ved å dø,

Det er noget i veien med vandet i Gentofte sø!

Dessverre er det noget i veien med vannet i Saltenfjorden også i så måte. Det går fint an  å gå i vannet (tråkke vannet) hvis man ikke er avhengig av sommerlige badetemperaturer, men ikke på, med mindre fjorden er islagt, noe den meget sjelden er.

Jeg undres:

Tror du på underberetningene i Bibelen? Tror du på fortellinger om undre og mirakuløse helbredelser? Har noen opplevd noe uforklarlig? Eller er det bare overtro? Har tilsynelatende overnaturlige hendelser en rasjonell forklaring?

Jeg stiller meg åpen for undringen, og er spent på synspunkter!

Foto: Saltenfjorden med Børvasstindene og brua over Saltstraumen i bakgrunnen.

ÄNGLAR – FINNS DOM?

Et lite bidrag til de religiøse debattene på bloggen:

ÅH, my DARLING, du er en virkelig mann etter mitt hjerte, en som jeg begjærer og som jeg elsker. Så vakker og så sexy at jeg blir helt øm av attrå i hele kroppen.

Jeg vil HA deg, NÅ!

Du er en ENGEL! My very SPECIAL ANGEL.

JA, DET er jeg det, sa han, smigret på mannens vis, og     – – –

FLØY BORT fra henne. Som en Gud eller en demon.

Och hon satt ensam kvar och längtade etter honom.

ÄNGLAR – FINNS DOM?