Hvordan stoppe TERROR-staten Israels forbrytelser?

Israels brutale statsterrorisme  og aparheidpolitikk  burde nå være kjent for de fleste.

I flere tiår har Israel drevet kriminalitet i statlig regi:

Ulovlig okkupasjon av palestinsk jord.

Ulovlig bosetning og nybygging i palestinske områder.

Ulovlige murer som gjør dagliglivet for palestinere vanskelig .

Folkerettsstridig krig mot palestinerne i Gaza i 2009, med nedslakting av sivile, ødeleggelse av skoler, sykehus, sivil infrastruktur med  de uhyrlige konsekvenser for sivilbefolkninge som dette medførte.

Folkerettsstridig krig mot Libanon i 2006.

Folkerettsstridig blokade av Gazas kyst.

Folkerettsstridig stengning av grensen mellom Israel og Palestina.

Folkerettsstridig sjørøveri og kidnapping av skip med humanitær hjelp og med fredsarbeidere ombord.

Eksemplene kan forfleres. Israels statsterrorisme strekker seg mange tiår bak i tid, og den eskalerer stadig.

Israel har igjen og igjen møtt fordømmelse fra resten av verden.

Men ingen verbal fordømmelse, ingen resolusjoner og ingen av FNs tiltak har hjulpet det nødstedte palestinske folket.

Det er åpenbart at man nå MÅ sette makt bak ordene.

Israel forstår bare ett språk: Makt og sanksjoner som svir.

Så derfor er det helt nødvendig med omfattende boikott dersom vi skal ha håp om å endre den fastlåste situasjonen og håp om bedring av palestinernes håpløse levekår.

Hva kan gjøres?

Oljefondet ut av Israel NÅ!

Ingen statlige norske virksomheter i Israel.

Verdenssamfunnet må bli enige om:

Boikott alle varer som er produsert på ulovlig okkupert område!

Innstill alt kulturelt, akademisk og sportslig samarbeid med Israel:

Ingen musikere, forfattere eller andre kulturarbeidere fra andre land i verden til arrangementer i Israel.

Ingen israelske kulturarbeidere til andre land.

Steng israelske sportsutøvere ute fra internasjonale sportsstevner!

Ingen skipsfart til Israel.

Ingen olje-eksport til Israel.

Ingen våpenhandel med Israel.

Skal sanksjoner nytte, må så mange land som mulig delta. Verst blir det å få med USA, for selv om forholdet mellom Israel og USA nå er meget kjølig og anstrengt, så er USA, takket være en sterk jødisk lobby og obskure evangeliske menigheter, fremdeles Israels venn, om enn en misbilligende venn.

Om Barack Obama har politisk potens og mot til å sette hardt mot hardt når det gjelder Israel, gjenstår å se.

Men selv om USA ennå ikke er moden for å ta de skritt som er nødvendig, må andre land være seg sitt ansvar bevisst.

Vi kan ikke lenger sitte å se på at en kriminell voldsmaskin gjør som de vil,  unnlater å  følge internasjonale spilleregler og holder et martret palestinsk folk i jerngrep.

Vi kan ikke lenger tåle å se palestinernes lidelser uten å gjøre noe med det.

Vi må handle, både som enkeltmennesker, nasjoner og samling av nasjoner.

Kampen mot apartheid i Sør-Afrika ble vunnet, og sanksjonene mot  apartheidstaten var en viktig faktor i kampen.

Sanksjoner mot og isolasjon av Israel vil være viktig i kampen mot Israels apartheid og terrorisme.

Dialog og tradisjonelt diplomati  hjelper dessverre ikke mot piratstaten med verdens fjerde sterkeste militærmakt.

Israel, som nå har en høyre-ekstrem regjering, er ikke interessert i en tostatsløsning og en rettferdig fred med palestinerne. De gjør derimot alt hva de kan for å knuse palestinerne.

Derfor må resten av verden gripe inn med handling.

De militære og politiske ledere må stilles til ansvar for sine forbrytelser i menneskerettsdomstolen i den Haag.

Tilgi dem IKKE!

De VET hva de gjør!

Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!