Colosseum i Roma. Med håp om FRED uansett religion! (Bilde uke 12)

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser.

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de «tradisjonelle» jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde «radikale politiske jøder» i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

Opprop mot Dødsstraff!

Du kan være med på å hindre at en uskyldig mann blir henrettet i Texas onsdag 7. mars!

Dessverre har USA ikke avskaffet dødsstraff ennå. Denne barbariske straffen hører ikke hjemme i et sivilisert samfunn.

Ekstra ille blir det når en uskyldig blir henrettet. Et justismord er uopprettelig. Nå er faren overhengende for at et justismord blir begått om få dager.

Joseph Nichols har sittet i dødscelle i 25 år for en forbrytelse han etter all sannsynlighet aldri har begått. 25 år har han sittet og ventet på å bli henrettet, fra han var 20 år!

I 1980 ranet den 19-årige Joseph Nichols og 24-årige Willie Williams, begge svarte, en dagligvarebutikk i Houston, Texas. En kvinne ble tragisk skutt og drept under dette ranet. Willie Williams, som var 24 år da ranet ble begått, tilsto drapet. Han ble dømt til døden for drapet og henrettet i 1995.

På tross av at man både har dømt OG henrettet gjerningsmannen, ble ikke juryen enige om skyldspørsmålet.

Rettsaken mot Joseph Nichlas kom nemlig opp igjen, og da forandret aktoratet argumentasjonen og hevdet at det var Nichlas som var drapsmannen. De underslo vitneforklaringer som kunne bevise at Nichols var uskyldig.
Derfor ble Joseph Nichols dømt til døden i mars 1982. Nå er det bestemt at han skal henrettes 7. mars.

Nei til DØDSSTRAFF!

5186 mennesker ble dømt til døden i fjor ifølge ferske tall fra Amnesty International.

Hver dødsdømt person er 1 for mye.

Dette må vi være med å bekjempe.

Av demokratiske land er USA i særklasse verst, mens Kina troner på skammens topp.

Artikkelen under er hentet fra Amnesty International.

—————————————————–

20.000 venter på å bli henrettet

Amnesty International melder i dag at over 20.000 mennesker i verden venter på å bli henrettet av sine egne regjeringer.

Amnestys analyse om bruk av dødsstraff viser at minst 2.148 mennesker ble henrettet i 22 land i 2005. 94 prosent av henrettelsene fant sted i fire land:

Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA.

Totalt ble 5.186 mennesker dømt til døden i 53 land i fjor.

På grunn av mye hemmelighold rundt dødsstraff, gjør Amnesty International imidlertid oppmerksom på at tallene må betraktes som omtrentlige. I mange land, som for eksempel i Kina, nekter regjeringene å offentliggjøre fullstendige statistikker over henrettelser. I Vietnam er dødsstraffstatistikk klassifisert som «statshemmeligheter».

– Dødsstrafftallene er i sannhet foruroligende: 20.000 mennesker teller dagene til da staten skal ta livet deres, sier Petter Eide, generalsekretær i Amnesty i Norge.
– Fordi dødsstraff strider i mot selve kjernen av menneskelige verdier, utgjør den et endelige og irreversibelt menneskerettighetsbrudd. Dødsstraff blir ofte anvendt på en diskriminerende måte, av politiske grunner, og den kan være resultatet av en urettferdig rettssak.

Færre land dømmer til døden
Til tross for dystre tall i 2005, opplever vi likevel en gledelig trend mot avskaffelse av dødsstraffen. Antall land som utfører henrettelser er halvert i løpet av de siste 20 årene, og antallet fortsetter å synke for fjerde år på rad. Blant de siste landene som har avskaffet dødsstraffen er Mexico og Liberia.

– Når Kina, Saudi-Arabia, Iran og USA opprettholder denne grusomme formen for straff og figurerer som «verdensmestre» i henrettelser, fremstår dette som et skjærende avvik i forhold til utviklingen i resten av verden som etter hvert avskaffer dødsstraffen, fremholder Eide.

Kina henretter flest
I Kina, som står for ca. 80 prosent av alle henrettelser i verden, er det hele 68 forbrytelser straffes med døden. Blant disse er ikke-voldelige forbrytelser som skatteunndragelse, underslag og narkotikaforbrytelser. I tillegg er det mange som frykter at den høye fortjenesten på salg av organer fra henrettede i Kina kan være et insitament for å opprettholde dødsstraffen.

I Saudi-Arabia blir folk hentet rett fra fengselscellen og henrettet, uvitende om at de er dømt til døden. Andre er blitt fremstilt for retten og dømt uten å forstå det språket som er blitt brukt i rettssalen.

I USA ble to menn løslatt fra «death row» i 2005 etter at det ble fremlagt bevis for at de var uskyldige.

Dødsstraff mot mindreårige
Så langt Amnesty International er kjent med, er Iran det eneste landet i verden som henrettet mindreårige i 2005. Minst åtte personer ble henrettet i 2005 for forbrytelser de hadde begått da de var barn, av disse var to under 18 år da de ble henrettet. USA, som tidligere var «verdensledende» på dette området, forbød henrettelse av mindreårige i mars 2005.

– USAs høyesteretts vedtak om å avskaffe henrettelse av mindreårige representerer en stor seier for menneskerettighetene og et viktig skritt på veien mot en endelig avskaffelse av dødsstraff for barn, sier Petter Eide.

Umenneskelig
I mange land er inhumane prosedyrer ofte med på å forverre selve oppholdet på «death row». I Hviterussland og Usbekistan blir verken den dødsdømte eller deres familie informert om tidspunktet for henrettelsen, og de får derfor ikke anledning til å ta et siste farvel. Liket blir ikke utlevert til familien, og de pårørende får ikke vite hvor den døde er gravlagt.

Amnesty Internationals rapport setter også søkelys på det fatale utfallet av urettferdige rettssaker.
I Japan har mange mennesker blir dømt til døden etter å ha blitt mishandlet til å innrømme forbrytelser de ikke har begått. De dårlig utviklede rettssystemene i Usbekistan og Hviterussland gir grobunn for justismord. I Usbekistan er henrettelsene ofte resultatet av troverdige påstander om urettferdige rettssaker; tortur og mishandling blir ofte brukt for å fremkalle tilståelser.

Fortsatt kamp
– Avskaffelsen av dødsstraff går stadig raskere. I 1977 var det bare 16 land som hadde avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. I 2005 var antallet steget til 86. Amnesty International vil fortsette sin kamp mot dødsstraffen helt til den siste dødsdom er omgjort og dødsstraffen er avskaffet, sier Petter Eide og slår fast:
– Menneskerettighetene gjelder for den skyldige så vel som for den uskyldige, for de beste og de verste av oss. Derfor må dødsstraffen avskaffes over hele verden.

Kanskje vi skulle være mer opptatt av dette høyst reelle og alvorlige problemet enn av å jage innbilte muslimspøkelser i vårt land.