Jeg er skuffet, sint og forbløffet over den mobbing som foregår i min hjemby Bodø mot den samiske befolkning, både i den virkelige livet og på nett. Vi har mange samer i Nordland og i Bodø kommune, både Lulesamer og Pitesamer. Forrige uke sto i samenes tegn, med mange fine arrangementer under den samiske kuluruka. I den forbindelse fikk Bodø sitt første skilt der både det lulesamiske og norske navnet for Bodø står. Dette kom som resultat av en sju år lang prosess i bystyret.
Jeg hadde trodd at dette ville være noe som gledet de fleste og at det ville være helt ukontroversielt og uproblematisk.
Men nei: Det ble ramaskrik, og «halve Bodø» har sterke oppfatninger om saken.
Nettdebattene i Avisa Nordland har gått helt av skaftet, og de har avdekket et rasistisk grums mot samefolket som jeg ærlig talt trodde var et tilbakelagt stadium. Samediskrimineringen fra fornorskningstiden lever dessverre ennå sterkt. Nettredaktøren i avisen har sett seg nødt til å slette de groveste og mest rasistiske kommentarene. Les videre →
Det er mørketid i Nordland, men det betyr ikke at vi lever i stummende mørke døgnet rundt. Dette bildet fra Innstranda ved Bodø tok jeg omtrent midt på dagen i går, på Luciadagen.
Tryggve Hoff var en visekunster, kulturarbeider, komponist og medmenneske av et sjeldent format. Et stort tap at han døde så ung. Han hadde en genuin evne til å ordlegge nordlendingenes kår og følelser.
«Tenn lys mot mørketida» er nok ikke blant hans aller mest kjente sanger, men folk blant fjor og fjell her nord kjenner seg igjen i poesien hans.
Jeg fant nesten ingen videoer av denne vakre sangen på YouTube, så jeg legger like godt inn et famlende amatøropptak jeg selv har tatt med mitt lille Sony digitale kamera.
Teksten:
Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia
Et lys, et lys, et lys imot mørketida
Snøen ligg tung over frossen jord
ute står mørket om fjell og om fjord
vår herre gir livberging, søtmat og sul
når døgnan sig fram imot advendt og jul
så støpe vi lys midt i hardaste ria
et lys, et lys, et lys imot mørke tida
Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.
Advent er en forberedelsestid før jul og «Herrens komme»: Adventstidas liturgiske farge er fiolett som symboliserer bot, og faste. Man fastet gjerne mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Fremdeles praktiserer fasten før jul i katolske land.Meditasjon, bot, faste og forberedelse er egentlig adventstidens innhold.
Alt fra slutten av november skar man ned på kostholdet for så å kunne glede seg over god mat og drikke, og samhold og fest selve julen.
Slik ble menneskene ikke lei av julen før den hadde begynt. Forskjellen mellom hverdag og fest var tydelig.
Og ER tydelig i land med litt annen kultur enn den norske.
Noe å tenke på når adventstida er nesten blitt det motsatte av hva som var meningen her i overflods-Norge, med julebord og julemat gjennom hele den tradisjonelle meditasjons- og fastemåneden?
Her et bilde fra utgangsprosesjonen fra en adventsgudstjeneste jeg overvar i fjor i en av verdens vidunderligste
Maria-kirker, en av patriatkalbasilikaene i Roma, nemlig Santa Maria Maggiore.
JULENISSEN er verken fra Norge, Finland eller Nordpolen, og han er heller ikke en fantasifigur. Han kommer derimot fra Tyrkia.
Han ble født ved den tyrkiske Middelhavskysten og ble døpt Nicholas. Foreldrene hans døde tidlig. De var rike mennesker, og Nicholas arvet en betydelig formue.
Som 15-åring kom han i kloster. Etter noen år som munk i klosteret ble han valgt til biskop av Myra, 30 år gammel.
Nicholas brukte hele sin store formue på å hjelpe folk som var i nød. Særlig hjalp han fattige barn med gaver i form av mat, penger eller klær, og mange mener at dette er starten på skikken med julegaver .
En kjent legende om ham er historien om tre unge søstre som var for fattige til å gifte seg fordi faren ikke kunne betale den nødvendige medgift, og derfor hadde faren bestemt seg for å selge dem til en bordell. Legenden forteller at Nicholas ga dem tre gullepler som han kastet ned gjennom pipen om natta, og at de unge jentene på denne måten fikk penger nok til medgift slik at de kunne gifte seg og slippe å arbeide som prostituerte. Av denne grunn kan man ofte se St. Nicholas avbildet med tre epler i hånden, og denne legenden er også bakgrunnen til at man legger gaver til barna i strømper natt til sjette september, eller natt til 25. desember, som det har blitt i mange land.
St. Nicholas ble helgenkåret av den katolske kirke rundt år 600, og alle fortellingene om hans godhet og gavmildhet er en vesentlig grunn til at han ble kanonisert. Han er først og fremst beskytter for barn, sigøynere, unge kvinner og gamle menn. Helgendyrkelsen av ham startet i Midt-Østen, og senere forflyttet den seg vestover, først til Italia og senere til Spania.
6. desember, er St. Nicholasdag, og i middelalderen var det en dag da barna fikk gaver og man gikk i opptog med sang og musikk til minne om St. Nicholas. Fremdeles blir St. Nicholas feiret. Han ble utnevnt til å være Amsterdams offisielle beskytter, og St. Nicholas-feiringen står fortsatt sterkt i Belgia og Nederland. Her får barna gaver 6. desember, og ikke i jula, slik vi er vant til i Norge. På nederlandsk kalles han for Sinterklaas, og det var gjennom nederlandsk emigrasjon at julenissen kom til USA der han ble omdøpt til Santa Claus.
Som vi vet, endret St. Nicholas-tradisjonen karakter i USA. Tanken på å glede hverandre og å hjelpe fattige ble etter hvert erstattet med overdrevent kjøpepress, kommersialisering og stress. Coca-Cola-kompaniet har tatt julenissen i sin favn, og Phil Mooneys uttalelse: America needs a hearty symbol of happy consumerism” forteller at vi har kommet langt bort fra biskopen av Myras grunntanke.
Materialisme, overforbruk, fråtsing og gavehysteri har tatt mye av gleden bort fra jula.
Hvor ofte er det ikke vi kjøper totalt unødvendige og overflødige ting til folk som verken trenger det eller ønsker det?
Er det bra at unge mennesker bombarderes av kommersielle krefter som vil ha deres oppmerksomhet og penger? Hvordan skal ungdom rustes til å håndtere kjøpepresset i vår rike og kommersialiserte del av verden?
Jeg er sikker på at mange har kjent en usigelig tomhet når de første juledag ser alt innpakningspapir som flyter rundt og alle unødvendige gavene de har mottatt. Barn får så mange gaver at det går helt rundt for dem, og det blir altfor mye til at de kan glede seg og sette pris på over hver enkelt ting.
Hva om vi begynte å tenke alternativt når vi skal gi julegaver? Hva om vi ga hverandre ett års medlemskap i en humanitær organisasjon, f.eks Redd Barna, Røde Kors, Flyktningehjelpen eller Amnesty International ? Eller kanskje kunne i Fremtiden i våre hender eller Bellona være en ide? Da kunne vi bli mer bevisstgjorte på vårt eget forbruk og tenke over hva vi kan forandre.
Av immaterielle gaver kan man f.eks gi billetter til konserter, teaterforestillinger eller andre opplevelser. Kanskje grandtante setter mer pris på en hjemmelaget formkake, gode krumkaker, en, sildesalat eller likør framfor en pyntegjenstand hun ikke trenger og ikke ønsker.
I Norge har vi et forbruk som ikke er bærekraftig. Hvis alle skulle leve som oss, ville vi hatt bruk for 3,2 jordkloder.
Vi ser en tydelig klimaforandring, og hører at over 3700 arter dyr og planter er truet i Norge . Dette er dramatiske tall. Samtidig viser undersøkelser at folk er villig til å forandre på livsstilen for å berge miljøet.
Derfor er mitt ønske på St. Nicholas dag, selveste julenisse-dagen, at vi kunne forandre våre kjøpevaner, både i året som helhet, men ikke minst nå før jul. Visst skal vi fortsette den gode skikk å gi hverandre gaver, men la oss gi hverandre gaver med mening, og aller helst gaver som kan hjelpe andre, nemlig dem som virkelig har bruk for det, akkurat slik julenissen selv, St. Nicholas gjorde.
Kanskje det vil gi oss en mer gledelig og fredelig jul og førjulstid enn den vi har nå, enten vi er kristne, agnostikere eller ateister.
(Jeg må bare beklage litt rot med skrifttyper på denne reposten fra 2006. Jeg har værtinaktiv så lenge på VGB at jeg rett og slett har glemt hvordan man retter opp skrifttyper i editoren. Om noen vil gimeg råd og tips, er jeg takknemlig for det.)
Ytterst i Lofoten ligger Moskenes kommune. Her er fjellene ville og vakre og fiskeriene gode. Her får du en eksotisk ferie i Norge. Luften er ren og klar. Foreløpig har ingen oljevirksomhet ødelagt skjønnheten og fiskeriene her. Lofoten er unik og med sin sårbare natur altfor verdifull til å utsettes for oljesøl!
Kommunesenteret i Moskenes erReine. For noen år siden ble Reine kåret et ukeblad til Norges vakreste sted. Les videre →
Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. Her ser vi fjellet som kalles Den Sovende Dronning. Kan du se at hun ligger på ryggen i profil og sover ?
Narvik vokste fram i takt med byggingen av Ofotbanen som det første industrisamfunnet i Nord-Norge. Det utviklet seg et bysentrum og en bykultur, med innflytelse fra de svenske rallarene, engelske ingeniører og seilere fra alle verdenshav. Narvik ble en kosmopolitisk by, med sin nærhet til Sverige og sin internasjonale havn. Det var havneforholdene og byggingen av Ofotbanen som konstituerte Narvik som en livskraftig by. Les videre →
En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989 gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg. Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.
De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen.
Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter. Les videre →
Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble en spesiell og spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, uansett hvor sterkt straumen går.
Slik ser båtene ut. De kan ikke synke, fortalte båtføreren, og er visstnok en av de sikreste båt-typene som finnes. Jeg valgte å tro ham og angrer ikke på det.
Nå viser jeg bare noen sommerkveldsbilder fra vårt lokale paradis. Jeg er så priviligert at jeg er nabo med Saltstraumen og bor mellom Bodø sentrum og Straumen. Fra stuevinduet ser jeg rett over fjorden mot Saltstraumen. Her er et bilde fra Godøy på veien til eldoradoet. Les videre →
Han mente at Saxo Banks tempofantom Fabian Cancellara var skyld i at Thor Hushovd ikke vant den grønne trøya i år. Jeg er uenig i hans analyse. Cancellara tok ingen avgjørelse. Det gjorde arrangøren. Og Hushovds spurtform var ikke god nok i år til at han fortjente trøya. Husk at han nylig har vært skadet!
Derfor fristet det meg over evne å legge ut bilde av dette sommerkveldsbildet av Pariserhjulet i Spa.
Syklistene var vitterlig på vei tilParis da de havarerte, nesten alle sammen, bortsett fra Fabian Cancellara og Thor Hushovd, utenfor Spa i Ardennene.
Spa har dessuten verdens eldste Kasino.
Og lykkehjulet snurret noe forskjellig for de ulike rytterne.
Men til Paris kom de, de fleste av dem i alle fall.
Ytterst i Lofoten ligger Moskenes kommune. Her er fjellene ville og vakre og fiskeriene gode. Her får du en eksotisk ferie i Norge. Luften er ren og klar. Foreløpig har ingen oljevirksomhet ødelagt skjønnheten og fiskeriene her. Lofoten er unik og med sin sårbare natur altfor verdifull til å utsettes for oljesøl! Kommunesenteret i Moskenes er Reine. […]
Narvik, den røde by ved den blå Ofotfjord, er en by jeg er glad i og besøker med ujevne mellomrom. Byen har vært kontinurlig styrt av Arbeiderpartiet siden den ble grunnlagt i 1902, og er en av partiets sterkeste bastioner. Derfor tilnavnet «Den røde by» . Narvik har mange minner fra krigshandlingene under andre verdenskrig. […]
En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – […]
Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble en spesiell og spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, […]
Saltstraumen ved Bodø er et eldordo til alle døgnets tider, men best liker jeg å være der om kvelden og på sommernetter. Her ser vi Saltstraumen i kveldssol nå i slutten av juli, og vi ser over mot Steigtindan og Heggmotindene. Jeg har tidligere skrevet et NIB-innlegg (Norge i Bilder) og Saltstraumen og her har […]