Arkiv | politikk RSS feed for this section

Mobbing: Hvorfor utsettes SAMENE i Nord-Norge for nettmobbing og grov RASISME?

8 feb

Et apropos til debatten som pågår både på VG nett og VGB om mobbing:

Jeg er skuffet, sint og forbløffet over den mobbing som foregår i min hjemby Bodø mot den samiske befolkning, både i den virkelige livet og på nett.  Vi har mange samer i Nordland og i Bodø kommune, både Lulesamer og Pitesamer. Forrige uke sto i samenes tegn, med mange fine arrangementer under den samiske kuluruka. I den forbindelse fikk Bodø sitt første skilt der både det lulesamiske og norske navnet for Bodø står. Dette kom som resultat av en sju år lang prosess i bystyret.

Her er en liten videosnutt fra åpningen: Velkommen til  Bådåddjo.
En merkedag og festdag.

Jeg hadde trodd at dette ville være noe som gledet de fleste og at det ville være helt ukontroversielt og uproblematisk.

Men nei: Det ble ramaskrik, og «halve Bodø» har sterke oppfatninger om saken.

 

Nettdebattene i  Avisa Nordland har gått helt av skaftet, og de har avdekket et rasistisk grums mot samefolket som jeg ærlig talt trodde var et tilbakelagt stadium. Samediskrimineringen fra fornorskningstiden  lever dessverre ennå sterkt. Nettredaktøren i avisen har sett seg nødt til å slette de groveste og mest rasistiske kommentarene. Les videre

JULENISSEN og ALTERNATIVE julegaver. Repost.

6 des

JULENISSEN er verken fra Norge, Finland eller Nordpolen, og han er heller ikke en fantasifigur. Han kommer derimot fra Tyrkia.

Han ble født ved den tyrkiske Middelhavskysten og ble døpt Nicholas. Foreldrene hans døde tidlig. De var rike mennesker, og Nicholas arvet en betydelig formue. 

Som 15-åring kom han i kloster. Etter noen år som munk i klosteret ble han valgt til biskop av Myra, 30 år gammel. 

 Nicholas brukte hele sin store formue på å hjelpe folk som var i nød. Særlig hjalp han fattige barn med gaver i form av mat, penger eller klær, og mange mener at dette er starten på skikken med julegaver . 

En kjent legende om ham er historien om tre unge søstre som var for fattige til å  gifte seg fordi faren ikke kunne betale den nødvendige medgift, og derfor hadde faren bestemt seg for å selge dem til en bordell. Legenden forteller at Nicholas ga dem tre gullepler som han kastet ned gjennom pipen om natta, og at de unge jentene på denne måten fikk penger nok til medgift slik at de kunne gifte seg og slippe å arbeide som prostituerte. Av denne grunn kan man ofte se St. Nicholas avbildet med tre epler i hånden, og denne legenden er også bakgrunnen til at man legger gaver til barna i strømper natt til sjette september, eller natt til 25. desember, som det har blitt i mange land. 

 St. Nicholas ble helgenkåret av den katolske kirke rundt år 600, og alle fortellingene om hans godhet og gavmildhet er en vesentlig grunn til at han ble kanonisert. Han er først og fremst beskytter for barn, sigøynere, unge kvinner og gamle menn. Helgendyrkelsen av ham startet i Midt-Østen, og senere forflyttet den seg vestover, først til Italia og senere til Spania.   

 6. desember, er  St. Nicholasdag,  og  i middelalderen  var det en dag da barna fikk gaver og man gikk i opptog med sang og musikk til minne om St. Nicholas.  Fremdeles blir St. Nicholas feiret. Han ble utnevnt til å være Amsterdams offisielle beskytter, og St. Nicholas-feiringen står fortsatt sterkt i Belgia og Nederland. Her får barna gaver 6. desember, og ikke i jula, slik vi er vant til i Norge. På nederlandsk kalles han for Sinterklaas, og det var gjennom nederlandsk emigrasjon at julenissen kom til USA der han ble omdøpt til Santa Claus.
Som vi vet, endret St. Nicholas-tradisjonen  karakter i USA. Tanken på å glede hverandre og å hjelpe fattige ble etter hvert erstattet med  overdrevent  kjøpepress, kommersialisering og stress. 
Coca-Cola-kompaniet har tatt julenissen i sin favn, og Phil Mooneys uttalelse: America needs a hearty symbol of  happy consumerism” forteller at vi har kommet langt bort fra biskopen av Myras grunntanke. 
Materialisme, overforbruk, fråtsing og gavehysteri har tatt mye av gleden bort fra jula.
Hvor ofte er det ikke vi kjøper totalt unødvendige og overflødige ting til folk som verken trenger det eller ønsker det? 

 Er det bra at unge mennesker bombarderes av kommersielle krefter som vil ha deres oppmerksomhet og penger? Hvordan skal ungdom rustes til å håndtere kjøpepresset i vår rike og kommersialiserte del av verden?

Jeg er sikker på at mange har kjent en usigelig tomhet når de første juledag ser alt innpakningspapir som flyter rundt og alle unødvendige gavene de har mottatt. Barn får så mange gaver at det går helt rundt for dem, og det blir altfor mye til at de kan glede seg og sette pris på over hver enkelt ting. 
Hva om vi begynte å tenke alternativt når vi skal gi julegaver?  Hva om vi ga hverandre ett års medlemskap i en humanitær organisasjon, f.eks Redd Barna, Røde Kors, Flyktningehjelpen eller Amnesty International ? Eller kanskje  kunne i Fremtiden i våre hender eller Bellona være en ide? Da kunne vi bli mer bevisstgjorte på vårt eget forbruk og tenke over hva vi kan forandre.  
Av immaterielle gaver kan man f.eks gi billetter til konserter, teaterforestillinger eller andre opplevelser. Kanskje grandtante setter mer pris på en hjemmelaget formkake, gode krumkaker, en, sildesalat eller likør framfor en pyntegjenstand hun ikke trenger og ikke ønsker.  

I Norge har vi et forbruk som ikke er bærekraftig. Hvis alle skulle leve som oss, ville vi hatt bruk for 3,2 jordkloder.

 Vi ser en tydelig klimaforandring, og hører at over 3700 arter dyr og planter er truet i Norge . Dette er dramatiske tall. Samtidig viser undersøkelser at folk er villig til å forandre på livsstilen for å berge miljøet.

Derfor er mitt ønske på St. Nicholas dag, selveste julenisse-dagen, at vi kunne forandre våre kjøpevaner, både i året som helhet, men ikke minst nå  før jul.  Visst skal  vi fortsette den gode skikk å gi hverandre gaver, men la oss gi hverandre gaver med mening, og aller helst gaver som kan hjelpe andre, nemlig dem som virkelig har bruk for det, akkurat slik julenissen selv, St. Nicholas gjorde. 

Kanskje det vil gi oss en mer gledelig og fredelig jul og førjulstid enn den vi har nå, enten vi er kristne, agnostikere eller ateister.

(Jeg må bare beklage litt rot med skrifttyper på denne reposten fra 2006. Jeg har værtinaktiv så lenge på VGB at jeg rett og slett har glemt hvordan man retter opp skrifttyper i editoren. Om noen vil gimeg råd og tips, er jeg takknemlig for det.)

Jeg ønsker alle en FREDELIG adventstid!

NIB: Reine i LOFOTEN – best uten oljevirksomhet.

14 sep

029 (2)

Ytterst i  Lofoten ligger Moskenes kommune. Her er fjellene ville og vakre og fiskeriene gode. Her får du en  eksotisk ferie i Norge. Luften er ren og klar.  Foreløpig har ingen oljevirksomhet ødelagt skjønnheten og fiskeriene her. Lofoten er unik og  med sin sårbare natur altfor verdifull til å utsettes for oljesøl!

075 (2)

Kommunesenteret i Moskenes er Reine. For noen år siden ble Reine kåret et ukeblad til Norges vakreste sted. Les videre

MIRAKELET i Dunquerke – 70 år etter. (med foto)

4 jun

df

Dunquerke i Frankrike, ved Atlanterhavet, eller rettere sagt  ved Den engelske kanal, er kjent for to ting. Det første er Kapervirksomheten som har gjort Jean Bart til en helt i byen, og som er viktig i byen Dunquerkes selvforståelse. Derfor begynner jeg dette innlegget med et bildet av statuen over av ham.
Men det Dunquerke er verdenskjent for, er betydningen byen her med sanddynene mot havet fikk under Den Andre Verdenskrig.

015 (2)

Her, ved disse idylliske strendene, med sanddynene som har gitt byen sitt navn,   foregikk et av krigens største dramaer. Under det store slaget i mai 1940  mellom Tyskland og de allierte,  led de allierte  et stort militært nederlag mot en overlegen fiende. Men hendelsene i Dunquerke er likevel noe engelsmenn husker svært  godt, og med stolthet. Les videre

Hvordan stoppe TERROR-staten Israels forbrytelser?

2 jun

Israels brutale statsterrorisme  og aparheidpolitikk  burde nå være kjent for de fleste.

I flere tiår har Israel drevet kriminalitet i statlig regi:

Ulovlig okkupasjon av palestinsk jord.

Ulovlig bosetning og nybygging i palestinske områder.

Ulovlige murer som gjør dagliglivet for palestinere vanskelig .

Folkerettsstridig krig mot palestinerne i Gaza i 2009, med nedslakting av sivile, ødeleggelse av skoler, sykehus, sivil infrastruktur med  de uhyrlige konsekvenser for sivilbefolkninge som dette medførte.

Folkerettsstridig krig mot Libanon i 2006.

Folkerettsstridig blokade av Gazas kyst.

Folkerettsstridig stengning av grensen mellom Israel og Palestina.

Folkerettsstridig sjørøveri og kidnapping av skip med humanitær hjelp og med fredsarbeidere ombord.

Eksemplene kan forfleres. Israels statsterrorisme strekker seg mange tiår bak i tid, og den eskalerer stadig.

Israel har igjen og igjen møtt fordømmelse fra resten av verden.

Men ingen verbal fordømmelse, ingen resolusjoner og ingen av FNs tiltak har hjulpet det nødstedte palestinske folket.

Det er åpenbart at man nå MÅ sette makt bak ordene.

Israel forstår bare ett språk: Makt og sanksjoner som svir.

Så derfor er det helt nødvendig med omfattende boikott dersom vi skal ha håp om å endre den fastlåste situasjonen og håp om bedring av palestinernes håpløse levekår.

Hva kan gjøres?

Oljefondet ut av Israel NÅ!

Ingen statlige norske virksomheter i Israel.

Verdenssamfunnet må bli enige om:

Boikott alle varer som er produsert på ulovlig okkupert område!

Innstill alt kulturelt, akademisk og sportslig samarbeid med Israel:

Ingen musikere, forfattere eller andre kulturarbeidere fra andre land i verden til arrangementer i Israel.

Ingen israelske kulturarbeidere til andre land.

Steng israelske sportsutøvere ute fra internasjonale sportsstevner!

Ingen skipsfart til Israel.

Ingen olje-eksport til Israel.

Ingen våpenhandel med Israel.

Skal sanksjoner nytte, må så mange land som mulig delta. Verst blir det å få med USA, for selv om forholdet mellom Israel og USA nå er meget kjølig og anstrengt, så er USA, takket være en sterk jødisk lobby og obskure evangeliske menigheter, fremdeles Israels venn, om enn en misbilligende venn.

Om Barack Obama har politisk potens og mot til å sette hardt mot hardt når det gjelder Israel, gjenstår å se.

Men selv om USA ennå ikke er moden for å ta de skritt som er nødvendig, må andre land være seg sitt ansvar bevisst.

Vi kan ikke lenger sitte å se på at en kriminell voldsmaskin gjør som de vil,  unnlater å  følge internasjonale spilleregler og holder et martret palestinsk folk i jerngrep.

Vi kan ikke lenger tåle å se palestinernes lidelser uten å gjøre noe med det.

Vi må handle, både som enkeltmennesker, nasjoner og samling av nasjoner.

Kampen mot apartheid i Sør-Afrika ble vunnet, og sanksjonene mot  apartheidstaten var en viktig faktor i kampen.

Sanksjoner mot og isolasjon av Israel vil være viktig i kampen mot Israels apartheid og terrorisme.

Dialog og tradisjonelt diplomati  hjelper dessverre ikke mot piratstaten med verdens fjerde sterkeste militærmakt.

Israel, som nå har en høyre-ekstrem regjering, er ikke interessert i en tostatsløsning og en rettferdig fred med palestinerne. De gjør derimot alt hva de kan for å knuse palestinerne.

Derfor må resten av verden gripe inn med handling.

De militære og politiske ledere må stilles til ansvar for sine forbrytelser i menneskerettsdomstolen i den Haag.

Tilgi dem IKKE!

De VET hva de gjør!

På tide med NY, vakker og FORSTÅELIG Nasjonalsang?

17 mai

Er følgende vers god diktekunst, forteller det oss noe, og hva forteller det oss?

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Kjemperad? Hva er det? Hva gjorde Håkon mens Øyvind kvad, hvilken Øyvind er det snakk om, og hva i verdens navn kvad han?
Olav – falt han ikke på Stiklestad? Sverre ble lyst i bann av den Hellige Stol  og områdene han behersket truet med interdikt. Noe som ikke taler til birkebeinerkrigerens ære . Merkelig at en slik katastrofe blir fremhevet som en positiv hendelse. Dette skjedde 400 år før reformasjonen.

Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Når brynte bøndene øksene sine til stridsformål? Hvilke profesjonelle hærer ble slaktet av bondeøksene?
Andre kunne bare grede, men DET kom igjen… Hva kom igjen?

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Når, hvor og mot hvem var vi de få som strakk til? Var det med den brente jords taktikk? Hva hendte på Fredsrikshall? Er det hendelsene i 1814 forfatteren henviser til?

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.

Forstøtt? Når? Blåøyet frihet?  Hva sikter forfatteren til? Det gav døden selv sin ære`– Nei, jeg gir opp. Jeg mener at jeg kjenner Norgeshistorien ganske godt, men jeg må melde pass.
Nei, her trenges det omfattende tolkning om man skal forstå hva forfatteren mener.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Hvilken fiende viste seg å være vår bror da visiret spratt opp?Og hvilke brødre står sammen`?

Jeg vil nødig kritisere en nasjonalskald, til og med èn som har skrevet noe så kjent som vår nasjonalsang.

Men hvis man LESER  disse versene og tenker over hva som står der, så ser man jo mye uforståelig nonsens og krampenasjonalisme. Det er simpelten umulig å forstå hva mannen mener med versene sine.

Sangen er kjent som

Ja vi elsker dette landet

og det er jubilanten Bjørnstjerne Bjørnson som har smurt sammen disse linjene.
Bjørnson var en stor humanist og samfunnsdebattant, men som dikter var han vel bare måtelig, eller i beste fall varierende?

Vi har så mange vakre nasjonalsanger som verken lider under kraftnasjonalisme eller uforståelige verseføtter. Hvorfor kan vi ikke simpelten skifte ut nasjonalsangen?

Fagert er landet, Vi ere en nasjon vi med, Mellom bakkar og berg, Gud signe vårt dyre fedreland eller Å eg veit meg eit land  er noen av flere  gode alternativer.

Eller kanskje tiden er inne for en ny, tidsmessig nasjonalsang? Om fire år feirer Norge 200-jubileum.

Tenk om vi hadde fått en vakker ny , forståelig og samlende nasjonalsang som vi kunne innvie på 200-års-jubileumet for vår grunnlov!

Til slutt: Høytidssangen for Bodø/Glimt-supportere, som for så mange andre nordlendinger er:

ALDRI mer HIROSHIMA! (Bidrag til Ukens bilde) – Narvik.

1 nov

Narvik var en  svært viktig og strategisk by under andre verdenskrig, både på grunn av  kampene der før kapitulasjonen og for sin strategiske beliggenhet for den krigsviktige malmtransporten med jernbane fra Kiruna i Sverige. I Narvik finnes minnesmerker for våre allierte, for franskmenn,  polakker, nordmenn og for andre som  falt under krigen. Jeg har besøkt alle krigsminnesmerkene i respekt for dem som kjempet mot nazismen. Narviks historie gjør dypt inntrykk.

Men det som for meg gjør det sterkeste inntrykk i Narvik, er steinen som er plassert på torget like ved rådhuset, en stein som er hentet på 0-punktet for atombomben i Hiroshima. Dette bildet tok jeg da jeg var i Narvik i juli i fjor.

Bildet blir større hvis man klikker på det.

Les videre

Vakre LOFOTEN – Oljeutvinning eller VERN?Siste nytt: LOVUND og Oljeutslipp på Statfjord C!

25 sep

Lofoten og Vesterålen betyr mye for Norge. Også for meg har Lofoten stor betydning. Jeg er veldig godt kjent i Lofoten og føler kjærlighet for denne ville og vakre regionen. Jeg ønsker et godt næringsliv her, og jeg vil være med på å forhindre fraflytting, men kan man ikke skape gode og lønnsomme bedrifter her uten olje? Vi kan ikke gamble med dette vidunderlige området!

O

Denne skulpturen hos Smeden i Sund i Flakstad kommune, viser hva som er grunnpilaren for folket i Lofoten. Det er fisket som er den viktige primærnæringen og det er ringvirkningene av fiskeriene som har skapt livskraftige lokalsamfunn i regionen. Les videre

Starlett:Kampen mot havet. KLIMA-utfordringen! (Tekst og foto)

23 sep

Hva vil klimakonferansen i i FN og klimatoppmøtet i København medføre? Vil man oppleve tiltak som vil monne i kampen mot global oppvarming og oversvømmelser som truer så mange mennesker?

Som et apropos til klimatrusselen viser jeg her noen bilder fra den store diken i Nord-Holland som holder havet ute og er en sikkerhet mot oversvømmelser. Man begynte i 1920 med å tørrlegge Zuiderzee. Senere, i 1932 ble diken, «Afsluitdijk, som delte Zuiderzee og skilte Ijsselmeer, Waddenzee og Zuiderzee, ferdig. Nå finner vi en moderne god motorvei på diken. Menneskene innenfor er sikret mot oversvømmelser enn så lenge, og Ijsselmeer er blitt ferskvann og drikkevann for flere hundre tusen mennesker. På dette bildet kan man tydelig se at havet og saltvannet til høyre på bildet ligger adskillig høyere enn innsjøen Ijsselmeer. Takket være dikene har nederlenderne skaffet seg nytt fruktbart åkerland. Les videre

Starletts ønsker deg en gledelig og fredelig jul!

24 des

På denne julaften formiddag, før julen setter inn for fullt, vil jeg gjerne få ønske alle bloggerne en riktig trivelig høytid.

Om du er ung,
middelaldrende eller gammel, frisk eller syk, medlem i en storfamilie eller
enslig, nyforelsket og optimistisk eller har mistet en av de kjære, om det
bugner av gaver under juletreet eller du har en nøktern gavestrategi, om du
spiser ribbe, pinnekjøtt, lutefisk, torsk, kalkun eller annet på julekvelden,
og du går i kirke eller ikke, om du er kristen, agnostiker, ateist, hindu,
muslim eller hvilket livssyn du måtte ha, så håper jeg at dagene som ligger
foran de blir lyse og varme.

 

Her fra mørketidslandet, der vi har hvi Les videre